Snuoperasjon – en sped start

Etter at jeg ramla langt nedover i formkurve for ca en måned siden, har det vært vanskelig å holde humøret oppe. I samme slengen «mista» jeg to viktige mennesker i livet mitt, helt ufrivillig. Jeg har skikkelig problemer med å takle tapsopplevelser, spesielt når det blir flere på en gang. Det som pleier hjelpe er å omgås gode venner, men sånn ting er nå er det vanskelig for meg å få til. Jeg orker jo knapt nok kjøre scooteren min ned i butikken. Så – til dere som er vennene mine, beklager at jeg er så fjern for tida. Jeg vil jo ikke at det skal være sånn, vil jo helst være sprudlende, livlig og sosial som jeg pleide være. Jeg har lyst å være med på trappekaffe, parkturer, venninnebesøk, vin på balkonger osv osv.

Jeg har vært en del redd i det siste. Det skremmer meg å bli så dårlig igjen. Jeg hadde jo vennet meg til å få noen «straffedager» hvis jeg gjorde for mye, men dette her… det bare fortsetter og fortsetter i ukesvis… skal det ikke bli bedre igjen snart, da? Tenk om det blir sånn som dette, at dette blir normalen! Jeg prøver skyve vekk tanken på at det faktisk kan bli enda verre også, det er for skummelt å tenke på. Uansett hjelper det lite å ta sorgene på forskudd, men sorgen over det jeg har mistet her og nå sliter veldig. Det har blitt noen tårer, men som oftest sørger jeg for å være opptatt med et eller annet som gjør at jeg ikke tenker så mye. Kabal på iPoden, for eksempel.

Det her går jo ikke lenger, jeg kan ikke la meg synke lenger ned i følelsen av meningsløshet. Det skal snu, her og nå!

Jeg har heldigvis fortsatt veldig mye i livet mitt som er godt, morsomt og fint. Dette skal jeg tenke mye på framover:

  • Tenåringen som jo er min solstråle over alle solstråler. ♥
  • Mayra, undulaten får meg stadig til å smile og er godt selskap. ♥
  • Venninnene mine… dere vet hvem dere er. Flotte, sterke, herlige damer med glød og kloke tanker. Takk for at dere finnes! ♥
  • Nettvenner og -bekjente som gjør at jeg faktisk har noen å snakke med, nesten uansett når på døgnet det er. Internett er en fin ting, ellers hadde jeg ikke kjent noen av dere. ♥
  • Familien min. 🙂 Lillesos som er på vei til Oslo nå, og annen nær familie som jeg snart skal reise bort med. ♥
  • Tenortrommingen, som jeg dessverre ikke kan drive med for tida, men som jeg ser veldig fram til å kunne øve meg videre på når jeg blir bedre. ♥

Det er flere ting, jeg vet det nok… jeg må bare øve meg på å hente dem fram igjen. Men dette er da en start?! 🙂

White_Window

Advertisements

24 thoughts on “Snuoperasjon – en sped start”

  1. Takk for at du delte, Jeg kjenner litt på slike tanker selv om dagen. Lysten til å klare mere men man vet at det ikke går. Og så disse nedturene. Som ikke har noen fasit, ingen snor å gå etter slik at man vet hvor man er i «runden». Man kan bli litt motløs innimellom.

    Synes du er kjempeflink å sette ord på det, og ikke minst å klare å fokusere på det positive. Det er ikke alltid like lett gitt. Men man får bare fortsette å prøve. Ikke at livet er helt svart eller noe slikt, men det kan være tøft innimellom. Kanskje dette med at andre tar «ferier» også utløser mere følelser og tanker enn vanlig? Tenker på deg og sender gode tanker din vei! 😀

    Ønsker at det snur hos deg NÅ og at du får bedre dager snart! 🙂 KleM`KleM

  2. Oi, Lothiane for et nydelig bilde. Det var bare utrolig vakkert!

    Tror jeg vet hvordan du har det.
    Sykdommen i seg selv er svært utfordrende.
    Tålegrensen for mentale og fysiske belastninger er lav. Med denne sykdommen skal det lite til for vippe en av pinnen. Det er nesten så man går å balanserer på en egg hele tiden.

    Med dødsfall i tillegg blir man fullstendig tappet for krefter. Samtidig som man skjønner hvor skjørt livet er. Det kan også medføre at man blir redd for egen helse. ME er jo en alvorlig sykdom.

    Jeg håper du får igjen litt krefter.

    Har selv mistet mange nære de siste årene. Bare i forrige uke mistet jeg to bekjente på en plutselig og grusom måte. Har en svoger som ligger for døden med hjernekreft.

    Det hjelper, synes jeg å fokusere på det som er godt og vakkert i livet. Og du er jo så flink til å fotografere. Kanskje det vil gjøre deg godt å finne de vakre motivene. 🙂
    Håper du legger de ut her.
    Ønsker deg god bedring, Lothiane.
    Stor klem fra Alva

  3. Trips: Så lenge det er liv er det håp! 🙂

    Corvus: Takk! *klem*

    bell4trix: Det er det som er så fint med nettet, jeg treffer på deg og andre som skjønner hvordan dette er. 🙂 Vi gir ikke opp, det er i hvert fall sikkert. Men innimellom blir det ekstra tungt og da er det hardt å komme opp igjen. Ønsker deg og gode dager og at du skal bli mye bedre! *klem*

    Alva: Takk skal du ha! Jeg er glad i vinduer. 🙂 (Dette er fra et slott i Danmark.)

    Det er godt sagt, det blir som å balansere på en egg, og det er søren meg ikke like lett hele tida.

    Åh, nei, jeg har formulert meg uklart… det er ingen som har dødd altså.. ikke nå (heldigvis), men mistet på andre måter. Dødsfall og tap er virkelig tappende, så leit å høre du har opplevd dette nå, og har familie som ligger for døden. 😦 Man blir hjelpesløs…

    Tusen takk for gode ord, klem til deg og Alva!

  4. Det er godt du har evnen til å trekke frem positive ting i en slik situasjon. Sliter litt med motivasjonen selv for øyeblikket, så kan tenke meg litt hvordan det er. Vondt å høre du har mistet to nære, vondt enten det er sånn eller slik.
    Har lest hvordan dette skjedde, og har lignende opplevelser selv når det er tilbakefall. Et tungt tak eller en eller flere tøffe påkjenninger på et eller annet vis, så er det gjort. En føler seg litt «vaklevoren», ustø. Det er liksom ikke så mye som skal til før en velter overende.
    Men vi får vel prøve reise oss igjen, er bare veldig irriterende og en blir litt utålmodig, iallefall blir jeg det. Håper du slipper få noe langt tilbakefall. Er du «flink» nå og håper også du får den praktiske hjelpen du måtte trenge, så får du forhåpentligvis kommet deg raskt opp igjen. Masse lykke til med det og ønsker deg gode sommerdager fremover:)

    Klem

  5. Håper virkelig det er en dump, og at du slipper å måtte dypere ned. Men med ditt pågangsmot og evne til å snu fokus i tide tror jeg det skal gå godt. Tålmodighet må en jo alltid ha i bagasjen når en er belemret med kroniske helseplager.

    *Oppmuntringsklem*, og takk, snille deg, for et nydelig billede.

  6. *mange varme webklemmer* Tror du er inne på noe jeg, når man først begynner å fokusere på det positive går det ofte lettere og lettere jo mer man kommer på – og om kroppen ikke vil så kan man i det minste tenke glade ting 🙂 (Pst, om du trenger noe å gjøre, du vil ikke komme og spille WoW med meg da? ;))

  7. *snufs* 2 som har blitt borte for deg? Trodde det bare var en? *stoooor klem*

    Ja, ser frem til å ha ferie snart igjen og sammen med familien ja 🙂 Men kjøreturen blir ikke akkurat særlig gøy, men heldigvis ikke så langt 🙂

    Stemmer, det bildet var fra slottet i Danmark. Den dagen du tok såååå mange flotte bilder fra vinduene!

    *enda flere stooooore klemmer og en bitteliten klem*

  8. Uff, synd å høre at du har det slik for tiden.

    Jeg er også i en periode hvor jeg prøver å fokusere på det positive, det er ikke lett, men det er en start.

    Stor klem!

  9. Det er et vondt sted å være, og man blir redd.

    For meg har det mye med at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre for å klatre igjen. Ja, uten å aktivitetsavpasse og passe på meg selv. Når marginene er bittesmå kunne jeg trengt hjelp. Fra noen som kan dette faglig sett og kan se justeringsmuligheter man kanskje ikke ser selv. Famling hjelper ikke. Skulle ønske det fantes en oppskrift på hva man skulle gjøre. Eller en slags tidsfrist for hvor lenge det kan ta før man klatrer igjen. Uten det blir det noen leie dumper innimellom før man samler seg igjen.

    På denne årstida skjer det så mye man lengter etter på andre siden av vinduene. Det man savner kommer nær da. man skal liksom får en oppsving, og kommer den ikke er det fort gjort å falle litt ned for en stund istedet. Heldigvis finnes du og mange flotte venner på nett. Når man kjenner man har vært trist så lenge som trengs er det en enorm hjelp. Det mangler ikke på gode, blide og morsomme tanker, påfunn og starter når man er klar.

    Klem

  10. Det er absolutt en start, hold på de tankene! Jeg vet ikke hvordan det er å ha me, men jeg vet hvordan det er å være depressiv, du har min fulle medfølelse!

  11. Kjære Lothiane!
    Jeg har jo aldri møtt deg, men føler at jeg «kjenner» deg fordi du gir og deler så mye av deg selv på nettet. Blir trist over at du har det slik og håper oppriktig at det snart snur! Jeg tror jeg forstår litt av hvordan du har det, redselen og sorgen du beskriver.. Det tungt å gå igjennom disse tunnelene! Husk at du har mange som heier på deg, og ønsker at du snart kommer ut på andre siden!!
    Stor klem Rutt

  12. Kjære Lothiane

    Jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Dette er en veldig utfordrende og lei sykdom.

    Du vet at du har greid det før og du greier det igjen.
    Prøv og gjør de tingene som er riktig for deg, for at det sakte men sikkert skal gå den rette veien. 🙂
    Som du skriver så har du mye å være glad for. 🙂

    Ønsker deg fine, avslappende og deilige dager med fotoapparatet i hånden. 🙂

    Gode tanker og klem

  13. Det er èn stor fordel med å kjenne på de triste, vonde og grå tankene; En lærer seg å sette pris på de små, positive tingene. Som å få lov til å være smertefri en time, finne ett fint motiv i linsen og klare å fange det, smaken av en ekstra god kaffekopp, overfloden av markblomster, varmen av en god klem…
    Der ER vondt å miste, det ER fortvilende å ikke helt finne troen på at en skal bli bra igjen, men har en evnen til å glede seg over de små tingene har en vunnet likevel…
    *klemme varmt*

  14. Kjære Lothiane!
    Mange har sagt mye fint over her. Jeg vil bare si at jeg tenker på deg, og at jeg håper at en god ferie vil gjøre deg godt. Det som er noe av det vanskeligste med å bli dårligere, er skuffelsen og sorgen over det man ikke lenger kan gjøre, og at man ikke lenger har overskudd til å alltid se det positive i alt. At du klarer å bestemme deg for en snuoperasjon tar jeg som et godt tegn 🙂
    Mange klemmer og grønne tanker fra meg

  15. Dette skjønner jeg egentlig ingen ting av. Heldigvis for meg. Jeg føler meg imidlertid sikker på at du kommer opp av myra di (hvis man kan kalle det en myr, da) en vakker dag, og blir full av futt & fart og alt det.
    I mellomtida skriver du jo ting som sitter igjen i hodet og hjertet på oss som leser bloggen din, og det er i alle fall jeg takknemlig for. Det er helt greit å ikke mestre alt mulig hele tida, Lothiane.
    Du er en skikkelig fin en. Jeg kjenner deg ikke, men jeg liker deg for det!

  16. Tusen takk alle sammen, for et utrolig kommentarfelt! Jeg har lest flere ganger og blitt både rørt og glad hver gang. Fine folkene, dere er de beste bloggleserne!

    Rosa: Tusen takk for gode ord! Vondt å høre du og sliter med motivasjonen, det er søren ikke lett å reise seg gang på gang, men jeg håper vi begge klarer det. Utålmodig høres kjent ut 😉 – men jeg må innimellom tvinge meg selv til å ikke være det.

    Ønsker deg og fine dager framover, håper sommeren ender mye bedre enn den begynte! Klem tilbake 🙂

    Titta: Så koselig kommentar, fint å høre du likte bildet! Jeg håper også det bare går oppover nå, skal i hvert fall forsøke det. 🙂

    Stjernesøkeren: Åh du er vel søt! Hehe WoW har jeg aldri spilt, men kanskje det hadde vært noe? 🙂 Tusen takk både for klemmer og tilbud, det fikk smilet fram her. 😀

    Imzadi: Takk skal du ha! Blir nok bra med ferie, det er jo nesten «rett borti svingen her» så det går sikkert bra. Jeg ser mindre fram til å stoppe på shoppingsenteret utenfor Uddevalla, det er jo verre enn Ikea. :-?`
    Mange klemmer tilbake! 🙂

    Hege Renate: Lykke til med positivt fokus for deg og, håper det går bra! Hvis man først begynner, tror jeg det bare går lettere og lettere – i hvert fall håper jeg det. 🙂 Klem!

    Glama: Det er sant det du skriver, det er vanskelig å vite hva man skal gjøre for å karre seg opp igjen når marginene er så små. Jeg og skulle ønske vi fikk noe skikkelig hjelp og at det var noen der som kunne fortelle oss hva vi skulle gjøre. Det er vel et ørlite stykke vei inntil vi får den type hjelp. 😉

    Det vanskeligste er å ikke vite hva som skjer framover… blir det bedre? … blir det verre? Hvor lenge blir jeg liggende her? Sånne ting… som det er umulig å svare på.

    Jeg er glad i og for alle nettvennene jeg har fått i løpet av noen år på nett, tror livet hadde vært rimelig kjipt uten dere! *klem*

    Confiteor: Takk for oppmuntring og forståelse, jeg skal tviholde på positive tanker her. 🙂

    Rutt: Tusen takk for heingen og godordene, jeg tror jeg begynner å skimte lyset i tunnelen nå. 🙂 *klem*

    Alida: Takk for fine ord, det er en utrolig trøst i det at det er så mange på nett som har samme sykdom og forstår mye av hva jeg opplever. Håper det blir bedre dager framover – for oss alle sammen! 🙂
    Klem til deg og 🙂

    Litt om alt: Det var en fin kommentar, tusen takk! Det er virkelig mange kloke mennesker i kommentarfeltet mitt, jeg er kjempeheldig på den måten! Å sette pris på de små ting er viktig, jeg tror nok jeg skal begynne der. 🙂 *klem*

    Tante Grønn: Takk! Ferie blir nok bra, jeg håper på fornyet leselyst når jeg bare kommer vekk fra internett. Sliter med å konsentrere meg om «rolige» aktiviteter her hjemme.
    Ønsker deg og gode sommerdager og håper formkurven stiger! Klemmer tilbake 🙂

    Britt Åse: Ja, heldigvis at du ikke skjønner – det er sant! Og fin positiv vinkling også. 🙂 Tusen takk for fine ord, det er jo sant at man ikke må mestre alt.
    Jeg liker deg og, tusen takk for at du stadig kommer innom! 🙂

  17. Hei Lothiane! Nå har jeg vært lite på nett og omtrent ikke lest blogger i det hele tatt, så dette var nytt for meg. Håper virkelig du blir bedre snart, og det er så godt å lese at du beholder håpet selv om det er en vanskelig periode.
    Tenker på deg 🙂
    Klem fra Victoria

  18. Det ER en bra start, og utålmodigheten bærer vi alle med oss. Jeg ønsker deg bare superlykke til med de små skrittene, det er ikke alltid så enkelt, men vi er mange som heier på deg!

  19. Victoria: Tusen takk, Victoria! Jeg er ikke så aktiv på blogglesinga selv for tida, så jeg forstår hva du mener. Ønsker deg fine sommerdager. 🙂 *klem tilbake*

    SerendipityCat: Takk, kjære deg, og det samme tilbake! *heier*

  20. Jeg håper du fortsatt beholder de fine tankene om snuoperasjon; jeg vet så altfor godt hvordan det er å gå strafferunder!

    I går tenkte jeg mye på at det ikke finnes en mening med livet, men at meningen var noe jeg måtte _gi_ livet og ikke noe som bare dumper ned i mailboksen min.

    Meninger kan jo være små og de kan være store og noengang må vi blåse de tilsynelatende små slik at de bli store.

    Jeg ønsker deg den beste sommeren du kan lage!

  21. Håper det tok seg kjapt opp igjen. Har også vært inn i et svært dårlig halvår, etter feil og manglende oppfølging av leger, feil råd jeg valgte å følge i all desperasjon for å bli frisk og tilbake til normalen. Da uvitende om at det var ME jeg hadde hatt gjennom flere år syk og strekk ut på sofa dirrende med alle mulige symptomer og utbrudd. Hadde en periode med så mange gode dager, nå er det bånn i bøtta igjen med et svært begrenset liv. Svært få kan forstå hvordan vi med ME har det og hvordan alt begrenser seg til de grader, der småting kan gjøre store utslag. Gjelder å jobbe med tålmodighet og positive tanker, men filler meg ikke bare, bare der en lever med så begrenset liv som for min del tilsvarer 20-25 % av det jeg gjorde før. Det føles svært urettferdig og jeg synes livet passerer en revy der jeg har en kropp som ikke vil samarbeide med meg. Lysten og iveren er der, men kroppen vil ikke. Frustrerende og vanskelig å dempe redselen som du skriver når det er veldig ille, – på vei ned i formkurven.

Det er stengt for kommentarer.