Drømmeslott?

Jeg blar gjennom gamle ting jeg har skrevet og fant dette. Det ble skrevet i begynnelsen da jeg var syk, på den tiden jeg ikke forsto hva som skjedde med meg og alt var kaos. Det var på den tiden jeg ville skrive dikt, men ikke helt fikk det til. 🙂 Likevel er jeg glad jeg gjorde det, det hjelper meg å huske stemninger og følelser.

Drømmeslott?

Mitt hjem er som en borg
bygget med sterke vegger
av tykkeste mur
Lenkene på døren
holder natten på avstand,
og lar meg sove drømmeløst
i en seng fylt av den største tomhet.

Om dagen er vinduene mine øyne;
fra tårnet mitt kan jeg se
hvordan mennesker iler
som en gjeng flittige arbeidsmaur
på ferdig opptråkkede stier
de ikke kan se eller føle,
men som allikevel er.

Murene og lenkene
holder det hele på trygg avstand
men er samtidig et fangehull
der jeg er fanget i et vakuum
utenfor tiden,
utenfor livet
eksisterer jeg, egentlig?

~Lothiane 1999

Det kjennes som et helt liv siden, men er bare omtrent 10 år tilbake i tid. Jeg var ennå ikke fylt tredve, men følte meg som en femtiåring innesperret i ung kropp. Det var så mye alvor, så mye fortidsgraving at jeg innimellom tenkte på meg selv som en arkeolog.

I dag er livet et ganske annet. Syk, javel, men formen er en helt annen og psyken ble mye bedre etter at jeg fikk svar på hva som feilte meg. Dessuten er jeg omgitt av gode mennesker, og det må være det mest verdifulle som finnes. Jeg kan ikke fylle bankkontoen med dem, men de fyller daglig på kontoen for latter, humor og nærhet. ♥

Advertisements

8 tanker på “Drømmeslott?”

  1. …utrolig flott dikt. Og jeg kjenner meg igjen i temaene. Jeg har også hatt første del av livet slik, eller iallefall som en del av voksen-livet til nå. Det er erfaringer av livet som alltid vil stå igjen som meget markant…

  2. Takk, Levendel! Ja, det blir ikke helt borte igjen, selv om det stort sett virker ganske fjernt nå. Samtidig ikke… det blir i hvert fall vekket litt opp igjen nå som jeg har hatt en dårligere periode. Forskjellen nå er at jeg vet hvorfor, det hjelper veldig.

  3. Veldig fint! Det med fengsel føler jeg litt enda, men er jo ikke så veldig mobil heller selv om det kommer seg. Skreiv også litt dikt på den tid, tror vi har godt av å få skrevet av oss litt, satt tanker på papiret. Skriver du slike ting enda eller er det «bare» blogging? 😉 Du skriver veldig bra i allefall:)

    Klem

  4. Nydelig dikt som sier veldig mye.

    Så godt å lese siste avsnittet i innlegget ditt. Jeg har mer tro på «menneskekonto» enn bankkonto!!!

    Klem til deg

  5. Veldig godt skrevet dikt som beskriver hvordan det føles å ha mistet friheten som man jo i stor grad gjør gjennom alvorlig sykdom, i dårlige perioder. Man føler seg i et vakum, satt på siden av resten av verden og vinduene blir øynene.
    Godt å høre at du er omgitt av gode mennesker! Det er jeg også! Vi er heldige vi 🙂
    Klem Rutt

  6. Lar meg sove drømmeløst.
    Hmmm…
    Drømmer ikke du da du sover heller?

    Et veldig fint dikt Lothiane, veldig fint. 🙂
    Takk!
    Klem Alva

  7. Takk for kommentarene deres! Beklager sen respons…

    Rosa: Takk for ros og kommentar! Åja, jeg har stadig fengselsfølelsen, med tanke på hvor mange timer jeg tilbringer innenfor disse fire veggene – men også når det gjelder kroppen min som jo har blitt et stengt fengsel for viljen min. Det er til tider nesten uutholdelig, men det hjelper å vite at det er så mange andre der ute som forstår hvordan det er. Jeg er uendelig glad for kontakten med dere!

    Jeg skriver ikke så mye annet enn blogg lenger, og knapt nok det til tider. 😉 Det er så trist… jeg føler jeg har så lite igjen av overskuddet til skriving (og fotografering). Det kjennes som inspirasjonen og evnen har gått i dvale.

    Randi: Takk skal du ha! Ja, selv om det er greit med litt på bankkontoen også, så er det til syvende og sist menneskekontoen som gir meg mest glede. 🙂

    Rutt: Ikke sant… det føles som å være satt til side, som å være i en boble litt for seg selv. Bare at jeg heldigvis ikke er helt for meg selv – jeg har jo så mange fine mennesker i livet mitt. Takk og takk til de som er der og holder ut med meg! 🙂

    Alva: Takk skal du ha. 🙂 Hmm, jo faktisk drømmer jeg veldig mye, veldig livlige og innimellom ganske skumle drømmer. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg skrev diktet, det begynner å bli en del år siden… men jeg skrev nok bare ned det som falt meg inn der og da. 🙂 Kanskje det mer var et bilde på noe – men jeg husker rett og slett ikke. 🙂

    Sadie: Ja, helsen blir jo ofte tatt for gitt om man ikke har opplevd alvorlig sykdom/skade. Det gjorde jeg selv da jeg var frisk. 🙂

Det er stengt for kommentarer.