Hurra for deg som fyller…

* Lørdag fylte faren min år, og i dag (vi er over midnatt, da kan jeg si i dag) har min kjære Lillesos bursdag. Hurra hurra! *

En annen som fyller år i dag er Pål Steigan, og han ble behørig feiret på Parkteatret lørdag, av familie og venner. Det var riktig hyggelig å være tilstede, ikke hver dag jeg er i samme rom som masse gammelkommunister. Jeg rakk til og med hilse på en «gammel helt» fra ungdomstida, noe jeg var veldig fornøyd med.

Parkteatret scene er et flott sted for intimkonserter, med sjarmerende skeivt gulv som er akkurat lite nok skeivt til at glasset holder seg på bordet. Fra scenen fikk jeg høre vakre Brecht-sanger, Håkon Austbø spilte flygel og Guri Egge sang (utrolig flott!), i tillegg til annen flott musikk og hyggelige taler. Det ble plass til en aldri så liten, humoristisk quiz med «røde sanger» som tema også, veldig artig.

Dessverre var ikke denne sangen med, men jeg fant den på YouTube i stedet og mimrer lykkelig:

Advertisements

19 tanker på “Hurra for deg som fyller…”

  1. Mimre lykkelig – det gjør jeg også!

    Den festen for Steigan hadde jeg sikkert også kost meg på.

    Heldiggrisen!

    (linkene til «gammel helt» og Brecht-sanger fungerer ikke – jeg får klikkelyd og en liten gul stjerne, bare?)

  2. Så synd du ikke var med, da! Det hadde vært hyggelig, Titta. 🙂 Linkene funker her, jeg vet ikke helt hva som har skjedd? snodig. :-S

  3. Den quizen var morsom synes jeg 🙂 Særlig siden han bare spilte en tone først på fela si! hehehe

    Ellers var det en flott fest ja 🙂

    klem

  4. ÅÅÅ, jeg mimrer med! 🙂 Jeg får gåsehud og løfter hodet ….hmmmm 😉

  5. Hva het forresten den «Gi meg de stolte og sterke!!»….eller noe i den duren….? Må ha det, bare må ha det! 🙂
    Må nok bare innrømme at jeg er påvirka av dette, om jeg vil eller ei 😉

  6. Å, tusen takk!! Merkelig nok felte jeg en tåre der altså! Selvfølgelig husker jeg Riv ned gjerdene 🙂

    Og et lite psykedelisk tanke-eksperiment…. veldig mange jeg kjenner/har hørt om som har ME, har en kommunistisk eller «rød» barndom.. 😉 Og her kommer tanken – «vi» var en trussel mot samfunnet. Mange vil nok si våre foreldres følelse av å være «forfulgt» var større en det som var reelt, men var nok til at det fantes «mapper» på oss. Tatere og sigøynere ble tvangs sterilisert, da disse genene var «uhelbredelige». Men kommunistbarna, vel, de var bare påvirket av sine foreldre og kunne kanskje helbredes, men vanskelig da de levde sammen med kommunistforeldre og i samfunn med et enormt engasjement og drivkraft. JA! Vi gir dem et stoff som gjør at de ikke har energi til å føre kampen videre!! De mister energi, blir ofte syke og orker ikke store folkemasser….skjønner!? Ha,ha…nei, har ikke gått inn i psykosen, men synes jeg fant en kreativ forklaring der altså! Mars partisan!! 😀 Hilsen kamerad Løven

  7. Stakkars deg 😦 Jeg het Lena husker jeg, og broren min Thomas 🙂 Vet ikke hvem som var heldigst av oss jeg, kanskje dine foreldre var en smule mindre preget av forfølgelsesvanvidd 😉

  8. …Og forresten, alle dere som tenker «Jeg har jo ME og ingen rød barndom?»…. vel, dere var bare feil sted til feil tid. Den idrettsleieren eller sommerleiren dere var med en venn på – det var dessverre noe annet 😉

  9. *Fnis*

    Jeg husker leiren på Tromøya. *mimre* Brann hadde vi og, så vi ble evakuert en stund. Også var Tramteateret på besøk.

    Hehe, kanskje like greit å ikke ha dekknavn, da. Jeg spurte moren min, hun hadde heller ikke dekknavn. Tror kanskje hun var mest aktiv innenfor korsangen, og det er vel ikke det skumleste man kan drive med.

  10. Kanskje du fremdeles lever med dekknavnet ditt…. 😉 Ha,ha, nei korsang er ikke store trusselen 🙂

    Var forresten når jeg var på Tromøya jeg brukte dekknavn 🙂

  11. Haha, ja kanskje det jeg tror er navnet mitt egentlig bare er et dekknavn. Hva heter jeg egentlig, tro..?

    Det var på Tromøya det skjedde..! Der var det action, assa. 😉

  12. Nå er det å ikke ha dekknavn sikkert ikke like ekskluderende som det er for visse samfunn å ikke omskjære barna sine. Og om så, er jo moren din VIRKELIG radikal ha,ha 😀
    Du er kamerad med eller uten! Jepp, Tromøya var det place to be 😉

  13. Takk for det, Løven, glad for å være din kamerat! 😀
    Jeg har faktisk feriert på Tromøya i voksen alder, kjørte forbi leirområdet der jeg hadde vært som barn. Kjente meg ikke igjen, egentlig…. 🙂

  14. …fortrengt materialet… 😉
    Tror ikke jeg hadde kjent meg igjen selv, husker bare små glimt… og det er et bilde av meg og bror utenfor teltet hvor jeg repeterte dekknavnet mitt…hm, mener å huske det slikt at man husker ting som har vært veldig bra, veldig fælt eller veldig annerledes….. lurer på hva som er tilfelle her… 🙂

  15. Hehe, det kan du jo lure på. 😉 Jeg husker ikke så mye derfra, annet enn at det ble brann og at vi måtte evakuere… og så at Tramteatret kom på besøk. 😀

Det er stengt for kommentarer.