Fugler er kule dyr

Etter at Mayra kom i hus, har jeg forstått at selv sånne små fjærdotter kan ha mye personlighet. Til å ha så utrolig liten hjerne, er hun slett ikke så dum. Eller jo, hun er jo rimelig teit når hun gang på gang prøver å bade i vannglass og jeg må løpe til for å redde henne fra drukningsdøden, men innimellom viser hun tegn på at det faktisk skjer ting inne i det lille hodet hennes.

Hos Hildring leser jeg at fugler (i hvert fall Mocking birds) kan skjelne mellom fremmede og  mennesker de har sett før.  Dersom de ser en person som tidligere har opptrådt truende mot dem, reagerer de hurtig og går til «angrep» – selv flere dager senere. Les mer i denne interessante artikkelen og se på videoen.

Advertisements

6 tanker på “Fugler er kule dyr”

  1. Så spennende!
    Flere jeg kjenner hevder nemlig at fugler ikke kan «tenke» i det hele tatt.
    Selv hadde jeg i sin tid en undulat som virkelig viste at den brukte de små grå.. om ting som ikke kunne ha vært resultat av betinget læring.
    Selv føler jeg at fuglene i realiteten er ganske så smarte og dermed undervurdert!!

  2. De som hevder at fugler ikke kan tenke, kan umulig ha hatt fugler tett innpå seg over tid. 🙂 Det er like underholdende å ha undulat som kjæledyr, som det var å ha ildere i sin tid. De er nok undervurderte, ja! 🙂

    Jeg hører gjerne mer om undulaten din..?

  3. Å, lille søte Mayra! Det er ikke alltid de smarteste individene som er mest sjarmerende, og så lenge man ikke «holder fugl» for filosofiske eller politiske diskusjoner, holder den vakre lille hjernen de har – i hverfall Mayra`s!
    Ser henne for meg når du redder henne opp fra glasset 😀

  4. Hehe, sant nok – man trenger ikke være smartest for å være sjarmerende (og takk og lov for det, da er det håp for de fleste av oss), og Mayra er i høyeste grad svært sjarmerende. Mener jeg, helt objektivt selvsagt. 🙂 Vi har noen særdeles dyptgående og interessante diskusjoner, Mayra og jeg. Litt vanskelig å oversette, ettersom de foregår på «undulatsk». 😀

  5. ååh. varm i hjerte, undulater er fine små skapninger! vår kjente igjen skrittene våre i trappa. mamma slapp ham aldri ut av buret, så han var stille og masa nada når hun kom ned om morgenen, eller ellers når han var innestengt i buret, men med én gang han hørte pappa røre seg på loftet var han i full vigør og hoppa og kvitra og skrek og klatra opp og ned langs burveggen. og pappa, bløthjerta som han er, hadde aldri hjerte til å ikke åpne 😛

  6. Vårløk: Så herlig historie! Skjønner godt din bløthjertede far. 😉 De er jaggu ikke dumme disse fuglene, altså. 🙂 Mayra lager masse lyder når hun hører meg, det er vel fordi jeg er mest sammen med henne og er den som gir mest oppmerksomhet.

    Da jeg var bortreist i påsken var Mayra hos ei venninne. Da jeg kom for å hente henne, hørte hun meg ute i gangen og begynte øyeblikkelig å lage alle disse lydene vi pleier lage sammen. Det var helt tydelig at hun var glad for å ha meg der igjen! Veldig koselig, det var faktisk ganske rørende. Venninnen min sa at Mayra hadde oppført seg helt annerledes før jeg kom. 🙂

Det er stengt for kommentarer.