«Den ene» (resiliens)

For noen år siden utdannet jeg meg som sosionom. Noe av det jeg syntes var mest interessant var da vi lærte om resiliens, eller «motstandsdyktighet» hos barn som vokser opp under nesten umulige levevilkår. Det som tidligere ble kalt «Løvetannbarn» er de som greier seg på tross av motgang og vanskeligheter. Etter hvert har man foretatt store undersøkelser, for å finne ut hvorfor noen barn – til tross for mye motgang – tilsynelatende klarer seg godt i livet likevel. Det viste seg at det ikke er helt tilfeldig hvilke barn som klarer seg best, men at det er visse faktorer rundt dem som spiller inn: Å ha en forutsigbarhet i familien, å kunne noe/mestre noe og – aller viktigst – minst én trygg voksenperson. Nettopp denne voksenpersonen er det Dagbladet i samarbeid med Unicef Norge har satt fokuset på med kampanjen «Den ene». Avisen har hatt flere artikler om kjente og ukjente som har klart seg godt nettopp på grunn av en slik trygg voksenperson, som var der da de slet som verst.

Jeg har stor sans for disse artiklene, som ligger på nett, nettopp fordi de viser at hver og en av oss kan bety en forskjell for et annet menneske. Det er lett å tenke at vi ikke kan gjøre stort, men det å være tilstede kan altså være det som gjør at et barn vokser opp og klarer seg godt.

Anbefalt lesing:

Fagstoff:

Wikipedia:

3 tanker om “«Den ene» (resiliens)”

Det er stengt for kommentarer.