Quite interesting

Hallooo små internettvenner! I’m not dead yet, og det er jeg glad for. Så langt har jeg overlevd St. Pat’s, men ikke helt uten mén. Det går litt sakte om dagen, for å si det sånn. Da er det godt å ha en sofa å ligge på og en iPod å se QI på. Jeg ♥ QI, nemlig!

Hvis du ikke kjenner programmet kan jeg gi en kjapp innføring. Stephen Fry (♥) leder et panel på fire (for det meste) morsomme mennesker. Dessverre skal det sies at disse stort sett, med noen hederlige unntak, alltid er menn, og det synes jeg er litt synd. Et forbedringspotensiale der altså. Paneldeltakerne byttes ut fra gang til gang, men Alan Davies (♥) er fast gjest. Han er programmets syndebukk, som plumper uti det og sier feil ting hele tida. Programmets hensikt er nemlig at Stephen Fry stiller umulige spørsmål og at svarene fra deltakerne skal være interessante først og fremst, ikke nødvendigvis riktige. Men er svarene kjedelige, det vil si forventede, da ringer alarmen og stakkaren som ytret seg mister poeng. Og den stakkaren er veldig ofte Alan Davies. (Det gjør ikke noe for han er så søøøøt!)

Noen eksempler kan YouTube by på, for eksempel den med hvor mange måner jorda har. (Nå skal det sies at det ikke stemmer helt det som sies der, men søren heller – det er uansett quite interesting!) En annen av mine favoritter er denne hvor du først lærer opprinnelsen til ordet «hello» før Stephen Fry gjør en særdeles underholdende imitasjon av en telefon.

Nå venter jeg bare på at norsk TV skal sende QI, eventuelt lage sin egen versjon. Jeg sliter litt med å se hvem som kan ta Stephen Frys rolle, det er neppe mulig å finne noen som når han særlig lenger enn litt opp på leggen. Jeg tenker Knut Borge, muligens, eller kanskje Knut Nærum? Joda, de kunne nok fått til noe bra!

I mellomtiden skal jeg øve på å uttale det flotte ordet Floccinaucinihilipilification, som betyr noe sånt som «å verdsette noe som verdiløst». Ordet ble visstnok funnet opp som en fleip av en latin-student på Eton College en gang på 1700-tallet. Han lette fram fire måter å si «don’t care» på latin og satte det sammen til det som må være et av de lengste ordene på engelsk.

Reklame