Så har man overlevd sin første St. Pat’s-parade og det var… slitsomt, men gøy! Jeg tror det må være første gang jeg marsjerte på Karl Johan siden 9. klasse, altså noen år siden sist. Så hva slags tanker føyk gjennom hodet mitt mens jeg gikk der?
Det er da pokker så lange steg disse folka tar!
Går jeg i takt nå? Tru’kke det…
&¤%»#&! Jeg har kommet ut av hvilken forte vi skal spille nå! (=Tenortrommespråk)
Skal jeg passe på å gå i takt, eller skal jeg gi faen og prøve huske hva vi skal spille? (Det ble det siste, uten at det hjalp veldig.)
Hvor &*%#& mange ganger er det mulig å spille gjennom det &¤%*# 2/4-delssettet? (Mange, viste det seg…)
Men omsider var vi framme på Universitetsplassen og jeg hadde vært så konsentrert, så konsentrert underveis at jeg hverken så vennene mine som vi passerte på veien, eller fikk med meg hvor slitsomt det hele egentlig var. Men veldig moro, altså! Så var det noen taler jeg egentlig ikke lyttet til, for da fant vennene mine meg igjen og det var mye hyggeligere enn å høre på ambassadører vitse om ting jeg ikke skjønte. Dessuten var det en turist (eller noe sånt) som ville ta bilde sammen med noen i kilt, og da stiller man selvsagt opp og smiler bredt.
På puben the Dubliner etterpå var det særdeles folksomt, men takket være den søte, lille skotske damen som er så glad i oss, fikk vi etterhvert et bord og jeg kjøpte dagens første Guinness. Det ble noen runder med spilling der også, til stor glede for enkelte og ikke fullt så stor for andre. Noen fyrer påsto høylydt at det var irene som i sin tid hadde introdusert både whisky, kilt og sekkepiper til Skottland; «but we were only joking about the pipes!» Vi kom i prat med den sedvanlige gjengen som har sååå lyst å spille sekkepipe, men som dessverre ikke har tid og spesielt ikke på mandager. Intet nytt under solen, altså, men hyggelig likevel.
De festet sikkert til langt på natt, disse irene (og vennene deres), men selv var jeg hjemme omtrent til barne-tv og var fornøyd med det.
Stiv og støl i dag, ikke helt uventet, men veldig fornøyd med å ha overlevd Min Første St. Pat’s-parade!
Tusen takk, Trips, for bildene!
Jeg fant en blogg med flere bilder fra gårsdagen.
Under stjernene 
Det hørtes gøy ut! 🙂 Og du var jammen konsentrert der du trommet deg gjennom gatene 😉
Glad form og vær gjorde det hele mulig. Så får du hvile ut etter all moroa nå.
Hehe, ja jeg var visst litt i min egen verden der, ja… 😉 Veldig moro. Veldig gåen i dag. Sofaen er min venn… 🙂
Flotteste trommisen!
‘Nu hvil deg borger, det er fortjent!’
Titta: Åååh, takk skal du ha! *hviler mer*
Så gøy! Flott at du fikk det til, og klarte deg…og ikke minst hadde det gøy! Hvil og kos deg 😀
Jeg vil også spille tromme!!!!!
wow, lothis – bra jobba! (Blir kanskje Skottland-ferie på meg til sommeren, forresten…)
Trodde St Patrick’s Day var den 17. jeg?
Og visste ikke at det var så mange irer i Norge at det ble feiret:)
Så GØY! 😀
Løven: Takk, ja det går litt sakte her nå. 🙂 Får bare ta det pent framover, tror jeg. 🙂
el Vera: Jaaa! Begynne da… 🙂
Trine: Åh, spennende! Håper det blir noe av!
M: Det stemmer det, men i Oslo blir den feiret på nærmeste lørdag. 🙂 Det pleier å være ganske livat. Tror det var ca 300 i paraden og på Dubliners etterpå må det ha vært ganske mange der og. Fullt i hvert fall. 🙂
Stjernesøkeren: ja, veldig gøy! 😀