Promised wedding now a wake

Fordi dette er min blogg og fordi den godeste herr Dick – også kjent som Fish – er mitt store forbilde når det gjelder å skrive sangtekster – legger jeg ut en av de beste låtene fra riktig gamle dager. Aaaah, den er så råh! Tror ikke jeg veit om bedre tekst om å få hjertet sitt smadra. Vidåyen er fra den berømte Loreley-konserten som Marillion hadde ved Rhinens vakre bredder i juli 1987 – og snart får jeg dvd fra konserten tilsendt i posten. Jeg gleder meg! (Jeg vil ha tidsmaskin så jeg kan dra tilbake og være med!)

Script for a Jester’s Tear – Marillion

So here I am once more in the playground of the broken hearts
One more experience, one more entry in a diary, self-penned
Yet another emotional suicide overdosed on sentiment and pride
Too late to say I love you, too late to re-stage the play
Abandoning the relics in my playground of yesterday

I’m losing on the swings, I’m losing on the roundabouts
I’m losing on the swings, I’m losing on the roundabouts
Too much, too soon, too far to go, too late to play, the game is over
The game is over

So here I am once more in the playground of the broken hearts
I’m losing on the swings, losing on the roundabouts, the game is over, over
Yet another emotional suicide overdosed on sentiment and pride
I’m losing on the swings, losing on the roundabouts, the game is over
Too late to say I love you, too late to re-stage the play
The game is over

I act the role in classic style of a martyr carved with twisted smile
To bleed the lyric for this song to write the rites to right my wrongs
An epitaph to a broken dream to exorcise this silent scream
A scream that’s borne from sorrow

I never did write that love song, the words just never seemed to flow
Now sad in reflection did I gaze through perfection
And examine the shadows on the other side of the morning
And examine the shadows on the other side of mourning
Promised wedding now a wake

The fool escaped from paradise will look over his shoulder and cry
Sit and chew on daffodils and struggle to answer why?
As you grow up and leave the playground
Where you kissed your prince and found your frog
Remember the jester that showed you tears, the script for tears

So I’ll hold my peace forever when you wear your bridal gown
In the silence of my shame the mute that sang the sirens’ song
Has gone solo in the game, I’ve gone solo in the game
But the game is over
Can you still say you love me

Og som en liten bonus… hvis du lurer på hvor jeg har nicknavnet mitt fra… her er svaret.

Advertisements

6 tanker på “Promised wedding now a wake”

  1. Dr. Borg: Ja! Og jeg vil på Fish-treff til sommeren. Håper jeg får til. 😀

    Randi: Hehe, så bra du hørte på da, vet jo at disse YouTube-sakene vanligvis ikke blir trykket på av så mange. Men for min egen del er det jo greit å samle favorittmusikken i bloggen. 🙂 Jeg gleder meg veldig til postmannen kommer!

  2. Jeg bruker også YouTube en del. Finner videosnutter til bloggen min, både sanger og reisesaker.

    Jeg skrev postmannen av gammel vane. Kanskje det er postdame? I likestillingens navn…

    Godnatt under stjernene

Det er stengt for kommentarer.