Tenk deg at når du våkner om morgenen har du et visst antall skjeer tilgjengelig. Hver ting du gjør fra du står opp koster en skje, eller kanskje to. Dusj, påkledning, ordne frokost – vips har du brukt minst 3 skjeer. Når du ikke har flere skjeer igjen, ja da kan du heller ikke gjøre mer den dagen. Hvis du velger å gjøre flere aktiviteter likevel, må du låne av de skjeene du vil få utdelt neste morgen, noe som igjen vil si at morgendagen blir veldig begrenset.
Dette er i veldig korte trekk «the spoon theory» som du kan lese om her. Jeg kom over den tilfeldig, takket være en kommentar hos SerendipityCat som gjorde meg så nysgjerrig at jeg måtte google litt.
Hun som skrev om skjeene har en annen sykdom enn meg, men likhetstrekkene er at det ikke synes utenpå at vi er syke – og at det er veldig vanskelig for andre å forstå hvordan det egentlig påvirker hverdagen.
Et friskt menneske, spesielt unge, vil ikke tenke på at det er noen begrensninger. Antall tilgjengelige skjeer virker uendelig, i hvert fall så stort at det ikke er nødvendig å tenke over. For min egen del vet jeg aldri om jeg har 20, 10 eller 5 skjeer å bruke hver dag, det kan variere veldig. Variasjonen handler nok rett og slett om at jeg ofte «låner» av skjeer – altså energi – jeg egentlig ikke har. Noen ganger gjør jeg det helt bevisst, fordi jeg velger å gjøre noe jeg har veldig lyst til. Andre ganger skjer det uforutsette ting, som når heisen står eller jeg har glemt å handle et eller annet jeg må ha.
Jeg har hørt lignende bilder på det å ha ME, men denne skje-teorien slo veldig an hos meg.
Onsdagen er nettopp gått over i torsdag og jeg har allerede brukt opp denne ukens skjeer. Nå skal jeg prøve å ikke kræsje.
Under stjernene 
Hmmm… Tror jeg skal dra og kjøpe meg flere skjeer, jeg.
Bare sånn i tilfelle, altså.
God beskrivelse – nå pakker jeg arvesølvet og sender deg i tankene – ha en god dag!
Klem:)
Veldig god beskrivelse, og har vel en «gjeld» på flere år 😉
….. og da går det i dyre smålån som er vanskelig og uforutsigbart å betjene…..skyhøye renter! Hm, jøss….økonomien kan beskrive det meste 😀
Åj, den hadde jeg helt glemt… den er veldig grei for å forklare begrensninger med. :o)
Og det som er VELDIG feil nå er at jeg ikke kan sende deg et par av mine skjeer heller…
😦
Eller i det minste stikke innom med litt sølvpuss. DET hadde vært noe!?
Men spøk til side: Dette var et utrolig godt bilde for å forklare hvordan det er. Jeg tror mange, mange vil ha store problemer med å forholde seg til at jammen, det er jo bare midt på formiddagen og jeg har INGEN skjeer igjen!? Nei, synd det, gå til sengs og håp på bedre tider liksom…
Alle skulle prøvd dette et par dager faktisk – ikke for å være slem her, men de aller fleste ville hatt godt av en realitetsorientering i forhold til hvordan det er.
Nettopp slik er det! enten det er ME eller lignende situasjoner.
Du har ett sett per dag, men det er ikke likt antall. Det er heller ikke så lett å samle seg opp noen på forskudd har jeg erfart. Og det hender de du har prøvd å spare bare blir borte.
Bruker du får mange må du betale tilbake med renter.
Akkurat i dag har jeg den ene lille igjen som venter på at datteren gir beskjed når og hvor vi treffes i dag. Jeg prøver å lage være å prøvesmake lengst mulig.
He he, dette var et veldig bra bilde! 🙂 Det er jo sånn det mer. Og som Graylady sier, man vet ikke helt hvor mange skjeer man får, eller om de man har spart opp fremdeles er der.
så FINE skjeer! 🙂
Helt konkret, så har jeg veldig lite store skjeer, men mange små- i forskjellige størrelser, korte og lange skaft, kunstneriske og helt vanlige. Det er kanskje sånn jeg lever livet? mange bekker gjør en stor å. Morsom teori 🙂
Morsom, denne har jeg ikke lest før, og den fungerer jo så absolutt på ME også.
en digresjon:
Forrige jul var jeg fremdeles frisk nok til å feire jul med familien, men i begrenset mengde. Jeg satt da der i sofaen på julaften, holdt meg i ro og prøvde å nyte det å feire jul. Så innviterer min svigerinne til lunsj dagen etterpå, så jeg kunne få leke litt med mine nieser og få litt kake. Veldig koslig tilbud, men jeg smiler svakt og takker pent nei, det orker jeg nok ikke. Jammen, du kan jo bare… kom det først en gang, så en gang til. Jeg ble utilpass, ikke så trivlig å avvise hyggelige tilnærminger akkurat, en kopp kaffe orker man jo…
Jeg prøvde så å forklare at desverre, nå var lageret brukt opp, og jeg hadde ikke mulighet for mer sosialisering på en stund. Jeg sa også at noe av det aller verste med å være slik syk (ME) er at man ikke orker å gjøre alt man har lyst til.
Vet du hva hun sa? Hun sa at slik er det for alle, vi må alle velge hva vi orker og kan, spesielt når man har barn (vi har altså ikke barn noe som jo er riv ruskende galt, uansett hvor syk jeg er…).
Hun, en fullt frisk og rask kvinne sammenlignet sin ordinære tidsklemme med å ha ME… Noen som tror hun i det hele tatt har forstått en brøkdel av hvordan det er å ha ME?
JA! Det er sånn det er. Og mine skjeer varierer mellom 0-10, helt uten forvarsler om hvor mange jeg kan bruke. Og om jeg tilfeldigvis orker å dusje, barbere meg, tørke håret og pusse tenner uten å være helt gååen, så er det en bonus om jeg får handla. Men jeg velger å kalle det knivteori. For bommer du litt når du tar etter en kniv kan du skjære deg. Og skjære seg er fort gjort når du er ute av heimen og den siste kniven er tatt. 😉
Åh, flott sammenligning! Den passer på en prikk.
Dette var en fantastisk god beskrivelse på ME.
Er ikke plaget selv, så jeg kan vel egentlig ikke sette meg helt inn i situasjonen. Men jeg har venninner som har vært veldig plaget og har en viss forståelse. Dessuten er jeg noen ganger så utslitt av jobb at jeg ikke orker å være sosial.
Historien Anne skriver om er jo aldeles forferdelig! Synes det er trist når andre (spesielt de som står deg nært) ikke kan respektere at må velge bort ting å gjøre. Det handler jo ikke om vilje, men krefter.
Håper “the spoon theory” fortelles til mange og at det blir større forståelse for f.eks. ME.
Ha en fin dag videre alle sammen!
Godt beskrevet! Tar med meg denne teorien videre ut i verden når den trengs. (…og det kommer det til)
Skulle ønske det var så enkelt som at jeg kunne sende deg overskuddslageret med skjeer i skuffen her hjemme..
Håper du ikke krasjer, Loth.
Tenker på deg!!
Marina: I wish… tenk om jeg kunne ha handlet med meg en drøss med skjeer på ikea. Skulle gladelig delt dem med alle som trenger. 🙂
Trine: Tusen takk, det var en nydelig tanke! 🙂
Løven: Veldig bra beskrevet! Jeg har nok også opparbeidet meg en gjeld, og nå har jeg brukt opp enda noen skjeer jeg ikke hadde. Argh. Men hva gjør man ikke for barnet sitt.
Syltegeek: Ja, veldig fin! Jeg har ikke hørt den før. 🙂
SerendipityCat: Hvis det var mulig skulle vi samlet alle skjeer vi kunne finne og delt oss imellom…. alle vi som trenger noen ekstra. 🙂 Og ja, egentlig er det noe alle kunne hatt nytte av å prøve, for å se hvordan det faktisk er å ikke ha energi nok.
Graylady: Ja, hadde man enda visst hvor mange man hadde hver dag, men det varierer veldig. Håper du fikk til det du ønsket i dag! 🙂
Tante Grønn: Kanskje jeg skulle forsøkt meg med et par måneder i koma og se hvor mange skjeer jeg fikk spart opp. Tror du det hadde funka?
Chanel: Hehe, dette bildet kan man altså bygge videre på. Veldig bra – jeg har heller ikke særlig mange store skjeer igjen. 🙂
(må ta en pause, kommer tilbake)
Kommer en tur innom deg etter Grayladys anbefaling,:) Den skje-teorien passer nok veldig bra for mange. Den traff akkurat midt i magen min også…
Jepp, det ble bra 😀 , teskjeea vokste seg til ei diger suppeskje gitt. Spørs om det er tomt til i morgen, men skitt au, da kan jeg ta livet med ro.
Anne: For en historie. 😦 Det aner meg at svigerinnen din muligens ikke ville forstått dette selv om det ble forklart med skje-teorien…
zagabå: Knivteori er ikke dumt, nei. Det gjør i hvert fall vondt når bestikket er brukt opp.
Isobel: Så bra du også synes det. 🙂
Randi: Det fine med dette er at den kan brukes på så mangt, ikke bare ME. 🙂
Trips: Jepp, jeg har brukt den allerede…
Victoria: Tusen takk, det er veldig snilt tenkt. Nytt bestikk og sølvpuss burde hjulpet, men gjør det neppe. Enn så lenge holder jeg meg på overflaten og satser på å holde meg der. 🙂
Litt om alt: Så hyggelig med anbefaling og besøk, takk for kommentar. Så trist å høre at skje-teorien passer for deg og, vi er visst mange i den situasjonen.
Graylady: Så fint! Jeg fikk også til det jeg skulle, og tenker ta det veldig pent i dag.
Ønsker dere alle en god helg! 😀
Virkelig et fantastisk bilde som også lett kan oversettes til sånne som meg, som sliter med psykiske lidelser som depresjon, angst osv.
Lars Martin: Ja, ikke sant! Dette bildet kan brukes på veldig mange – med ulike plager og sykdommer som begrenser normal livsførsel. Takk for kommentaren din. 🙂
Hmm.. Kanskje det var min kommentar?
Uansett er skjeteorien genial til å forklare. Jeg fikk den presentert av en venninne i England som fikk diagnosen lupus i 2007.
Margrethe: Det kan godt hende det var deg. 🙂 Og ja, den er genial og kan forklare begrensninger på en mer forståelig måte enn det meste annet jeg har forsøkt meg med før.
Takk for innlegget om skje-teorien. Jeg har lenket til det i bloggen min:
http://ingridvaa.blogspot.com/2011/07/skje-teorien.html
Takk for link hit, Ingrid! Veldig fint å se skje-teorien blir spredd. Den passer så godt på veldig mange av oss som lever med sykdom.
Enig, Lothiane – og den burde også kunne brukes for å forebygge stress og utbrenthet