I matfatet

Undulaten vår, Mayra, har blitt en meget selskapssyk og bestemt liten dame. Hun fylte ett år i desember, hu hei som tiden flyr. Hun har hatt ganske stor påvirkning på den lille familien (samt på enkelte utenfor), og vi har tydeligvis påvirket henne også. Vi har funnet fram til et slags fellesspråk, la oss kalle det undulatsk sånn for enkelhets skyld. Det består av en del ulike plystre-, kvitre-, smaske- og krakselyder, samt et slags mumlete radiospråk som ikke er mulig å tyde.

Dersom hun er i humør til det – og du lar henne få lov – vil hun gjerne sitte på hånden din tett opptil munnen din og «prate». Jeg kan for eksempel lage noen skikkelig smaskelyder og hun svarer med samme lyd, fulgt av en lang remse kvitter. Deretter vil hun gjerne foreta en nærmere undersøkelse av munnen din og kan bli mektig frustrert hvis hun ikke får lov. Er du riktig «heldig» planter hun den ene foten sin (au!) på leppa di og bruker klørne til å holde den fast så du ikke skal slippe unna. Dette virker som et viktig rituale, uten at jeg egentlig har forstått hva det handler om. Men så er jeg ikke undulat heller, da.

Dette med spising er visst riktig interessant. Helst skal hun være med – og selvsagt smake på hva det nå enn er vi spiser. Det kan til tider bli makabert, i hvert fall når jeg spiser eggerøre… eller kylling. Kannibalistiske tendenser slår ikke så bra an her i heimen.

En gang landet hun med begge bena godt plantet i et ostesmørbrød. Det var varmt. Hun fløy vekk mens hun skrek sint og kjeftet på oss som var så dumme å ha varm mat på tallerkenen.

Andre ganger går det litt mer fredsommelig for seg…

mayra-spiser
Hva skal man med fuglefrø..?

40 tanker om “I matfatet”

  1. Ååå, så herlig undulat dere har. Dere er heldige som fikk henne mens hun enda var ung, og dermed har blitt så tam. Som lita var drømmen min å eie en skikkelig tam undulat, og frydet meg stort da jeg var hos tante i Tønsberg som hadde en. Han satt mye på skuldera mi, og elsket å sitte på kanten av glasset mitt å drikke.
    Det ble aldri til at jeg anskaffet meg undulat selv, selv om drømmen er der. Jeg er nok ikke typen til å ha fugl, selv om jeg har lyst. Ikke spør hvorfor 🙂

  2. Ha,ha,ha,ha ser den for meg! Er noe med undulater, de er bare så kule…og vanvittig søte! Husker mormor og bestefar hadde en undulat som også skulle titte inn i munnen din, eller sitte i panneluggen og titte ned i øynene dine mens den febrils snakket og skulle ha oppmerksomhet 😀 ÅÅÅÅ, de er så herlige!!

  3. Hadde undulater da jeg var barn, fikk dem ikke så tamme som du har klart. En periode senere hadde jeg en undulat vi fikk av ei tante – og jeg forsto ganske raskt hvorfor hun ikke ville ha den. Herregud som den bråkte. Din lille venn virker jo bare søt og nussete, den …

  4. Hehe! Morsomt å høre om Mayra 🙂 Høres da voldsomt ut det med å «kosebite» munnen? 🙂 Og det med ostesmørbrødet? Jaja, kjæledyr altså… hehe…

  5. Aaw! Hun høres kjempekoselig ut!
    Mamma hadde en undulat da jeg var liten, men den var ikke spesielt tam tror jeg. Men strengt tatt var jeg så liten at jeg ikke husker stort annet enn at da jeg kom inn på kjøkkenet en morgen for å få frokost hang hun opp-ned på pinnen sin…
    Den ettermiddagen hadde jeg og Broder’n begravelse i hagen.

    Undulater er superkule, men tror det ville blitt problematisk å få en nå, ettersom jeg har pusekatt.

  6. Er det bare jeg som syns fugler er ekle? De krokete, spisse beina, den evinnelige kaklingen, bæsj i håret, flaksing opp i ansiktet mitt, frø og drit over alt, og tanken på fuglenebb og klør rundt min munn fremkaller brekningsreflekser, slike som oppstår når jeg ser skader og operasjoner i øyeeplet. Mayra er kul hun, bare hun sitter inni buret sitt og denger plastkjæresten sin, men jeg vil IKKE ha henne i munnen altså! *grøsse*

  7. *hva er det du ler så fælt av, mamma?»* «Bare en som skrev noe veldig morsomt på bloggen hikst, fnis, ha,ha!»
    Ja, Trips, det er deg jeg refererer til! 😀

  8. Jeg er ikke en utpreget dyrevenn (med unntak av de som er stykket opp og vakumpakket), men jeg likte formuleringen «…hu hei som tiden flyr», med tanke på at det er en undulat.

  9. Eugenie: Ja, jeg begynner å få veldig sans for fugl, har ikke særlig erfaring med det fra før. Fint selskap er hun også. 🙂 Jeg tror nok det var lurt å skaffe en som var såpass ung, ja. Vil anbefale det til andre som tenker på å skaffe seg en.

    Løven: Sitte i panneluggen, ja! Hehe, hun lander på hodet mitt også skliiiir hun sakte nedover panneluggen og titter inn mot øynene mine. Men hun får ikke lov, for jeg tror hun kan finne på å prøve å få fange øyevipper. Ikke lov! 🙂

    Trine40: Hehe, men det er litt bråkete til tider. Spesielt slitsomt om morran, da kan jeg få lyst til å bare lukke opp buret og døra ut og si «god tur»… men så roer det seg litt igjen. Puh.

    Imzadi: Jeg så en YouTube-sak der to undulater holdt på sånn med nebbene til hverandre så jeg tror det er en undulatgreie. Jeg er jo store-undulaten her, tydeligvis… 😉

    SerendipityCat: Ja, jeg er veldig glad vi skaffet oss fugl, hun er så koselig selskap. Unntatt når hun lager de aller verste bråkelydene. Da kan jeg godt spare meg. Men heldigvis er det som oftest bare koselige lyder. 🙂

    Trine: Hei og velkommen! 🙂 Fugl og katt går neppe helt bra sammen, så det er nok best å la det være. 😉 Så trist når kjæledyr dør… da er det godt å ha en hage å begrave i. Må ha vært trist for dere.

    Trips: Du er sikkert ikke alene om det, altså. 😉 Jeg har samme forhold til hundeeiere som lar bikkjene sleike seg i ansiktet. Jø og fyse! *grøsse* Men jeg tror kanskje toleransen blir større når det er eget dyr? Det fine med Mayra er at det er jo ikke noe ekkelt og siklete, så det kiler bare veldig når hun skal småbite meg i leppa.

    Du skal i hvert fall få slippe å ha henne inn i munnen din. 😉

  10. Fortsettelsen: Hehe, nei du er vel ikke akkurat kjent som dyrenes venn og beskytter. Dere skal forresten ha takk for flere tilbud om å låne katt for å bli kvitt fugl, men jeg står over. 😉

    Tiden flyr med fugl i huset. 😛

  11. Nei,stakkars Mayra!! men kan jo være Mayra hadde vunnet «jeg kan tirre deg og erte så du kryper hjem med halen mellom beina» konkuranse 😉 Ser hvordan skjærene erter katten vår, time etter time 😀 De har en enorm tolmodighet der!

  12. Løven: Haha, ja kanskje det. Men Mayra har jo aldri møtt noen farer (unntatt oppvaskvannet og noen vannglass) så det spørs vel om hun hadde skjønt at katter er farlige dyr? 🙂 Jeg har også sett skjærer erte katter, det kan være litt morsomt å se på. 😉

  13. Det er nok et instinkt, så det hadde nok ikke tatt lang tid før ertinga og plagingen var i gang 😀 Ja, det er utrolig morsomt å se skjærene erte og briske seg *fnis*
    Nei, ikke vits å ta sjangsen, ikke inviter den katten du 😀

  14. Hehe, nei jeg tror ikke katter står på noen invitasjonsliste her. 🙂 Skjærer er utrolige til å erte, men vet ikke om andre fugler er like ille..? Min snille, lille fugl er selvsagt bare grei. 😉

  15. Selvfølgelig!! 😀 Gleder meg til å se den en gang, og håper den setter seg i luggen min og glor meg inn i øynene for å få oppmerksomhet ååååå 😀

  16. – og fikk du med deg sekkepipeprogrammet i p2 i ettermiddag, – sånn rett før kl 16?

    Mye meget interessant informasjon om instrumentet, – og nydelig framføring også.

  17. Jeg syntes også det var himla morsomt med tiden som flyr. Trengte bare altså å lese de to første linjene før jeg fant ut at dette var en blogg jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Nå skal jeg lese resten av posten, så får vi se om jeg fremdeles liker det jeg leser.

    Ha en fin fin uke. Takk for titten.

  18. Pål kom helt uventet hjem i går igjen forresten. Og jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis Mayra hadde vært i Grand Donois-størrelse, så kunne de fått leke sammen… *ondt flir* Pål er forresten katt altså, som er borte i måneder, for så å komme veldfødd og blank i pelsen hjem og forlange oppmerksomhet og pelse ned hele huset. Vi er litt lei av å være familie nr. 2, så han kunne godt ha flyttet til de andre for godt.

  19. Trips; Du kan jo feste en lapp i halsbåndet (hvis han har) med beskjed om at dere ikke er intressert i den lenger og at de må passe bedre på katta si….kanskje med en link til bloggen, så de hører hvor utrolig glad dere er i dyr 😀 Så kanskje de ikke slipper den ut på eventyr….eller utveksling av telefonnummer, så dere bare kan ta en telefon når den dukker opp «Hallo, kan dere vennligst komme å hente katta deres» 😀

  20. Løven: Takk, det var fin øving! 🙂

    Tonita: Nei, det visste jeg ikke om. Må sjekke om jeg kan få hørt det på nett, tusen takk for tips!

    Kivle: Takk for det og velkommen tilbake hit, hvis det fristet å lese mer. 🙂 Hyggelig med kommentarer fra nye besøkende!

    Eugenie: Takk for tipset, det høres jo egentlig interessant ut – men jeg har planer på mandager og må prioritere det, orker ikke mer enn en aktivitet på en dag. Men ser at de skal sende direkte fra konferansen via Blindeforbundets nettsider. Det kan jeg prøve å få med meg litt av. 🙂 Jeg tør nesten ikke tenke på hva de har tenkt å gjøre med TT-tilbudet…

    Trips: At ikke de folka kan passe bedre på katta deres! 😉 Synes Løvens tips er fantastisk godt, prøv det. 😉 Mayra i Grand Danois-størrelse er så skremmende at jeg nesten ikke tør tenke… 😀

    Løven: Hahahaha! Du har så mange glupe forslag, altså! 😀

  21. Løvens forslag var glitrende. Vi får skaffe ham et halsbånd når han kommer tilbake, sannsynligvis ved påsketider. Men det er klart, det er jo fordeler ved at han stikker av sånn også da. Vi har ikke skiftet på doen hans siden i høst en gang og kattematen går snart ut på dato. Så han er grei sånn. 😉 Hvis han bare kan lære seg å koste opp pelsen sin selv også nå, så skal jeg ikke klage.

  22. Løven: Det er hverken meg eller Poden, og under osten er det bønnespirer. 🙂

    Trips: Tenk deg hvor bra Pål har det, tusler litt rundt og får godt stell både her og der. Høres ut som det hadde vært greiere om han bare holdt seg «der», men katter er egenrådige dyr som ikke lar seg styre, har jeg hørt. 🙂

  23. Litt majones, bønnespirer (jeg liker de bittesmå bønnespirene best.. de som minner litt om gress 😀 ) og så ost på toppen. Veldig godt. 🙂

  24. Nå har det seg slik – at jeg som frafallen jungianer, ikke har sluttet med å projisere alt mulig rart, og tyde drømmer i retning Carl Gustavs teorier.

    Sitter ikke en fugl i bur mesteparten av tiden kanskje, hvis den da ikke er ute og gjør det tripsandtics har påpekt?

    Er det bedre med en vaktel på tallerkenen enn en fugl i bur? Det er to former for eksistensiell bestemmelse. 1. Først død, deretter på tallerken. 2. Fugl delvis i bur, deretter død.

    Dette er et av livets virkelige store spørsmål: hvilken bestemmelse har jeg, og for hvem (det har med tro og gjøre).

  25. Kjære Fortsettelsen, nå falt jeg av lasset. Hva diskuterer vi egentlig nå? Jeg har ikke smakt vaktel, så jeg kan ikke si om det er bedre enn en fugl i bur. 🙂 Jeg har ingen planer om å spise undulaten min heller, hvis det er det du mener? 😉

  26. Vel det ble litt diffust, men det jeg tenkte grublet rundt var om hvilken eksistens som er å foretrekke hvis man er født (eller gjenfødt for dem som tror på det) som fugl. Være burfugl med en viss frigang, eller ende på tallerkenen. Hva gir mest mening.

    På den annen side: Vet en fugl at den er det? Hva tror den om menneskene den lever sammen med? Hunder og katter er jo dyr som opplever at vi er en del av deres flokk (så lenge de får mat), men hvordan opplever en fugl tilværelsen?

    Men min forrige kommentar virket veldig logisk da jeg etter ditto glass rødvin skrev den midt på natten. Vin er filosoferingens eleksir *æsj*

  27. Ah! Høres utrolig godt ut!:D Og de bønnespirene…finner man dem blandt frukt og grønt i en «vanlig» daglivarebutikk? De er kanskje gode å ha i en salat også?

    Og Trips og Fortsettelsen…hva er det som trigger så fælt med denne fuglen? 😉 Mening? Hva er meningen med livet…for de fleste arter egentilig, mennesker inkludert. Vi formerer oss, og det gjør ikke denne fuglen…godt er nå kanskje det. Men den gir mening for Lothiane, den får kos, mat …og til og med en slurk øl i ny og ne 😀 Den søker oppmerksomhet, og får det. Den har større forståelse enn en dverghamster, og (etter erfaring) en kanin. Og veps, hvorfor finnes de for eksempel….jeg filosoferer videre 😀
    Og ettersom jeg husker undulaten til mormor og bestefar, var den mer søkende og oppegående enn alle de kattene vi har hatt….

  28. Ikke bland inn meg i denne greia med meningen med livet, det får Fortsettelsen ta seg av selv! *ler*

    Jeg syns bare generelt at fugler er kjipe dyr, men jeg respekterer at andre syns det er fint å ha sånne. Og så er det morsomt å erte Lothiane, selvfølgelig. 🙂 Og det virker som hun tåler det, heldigvis, for hun er en klok og morsom kvinne med selvinnsikt og selvironi, og sånne mennesker liker jeg.

    Men når det gjelder dyr, så har jeg hatt massevis av dem før, med både gode og dårlige erfaringer. Har faktisk hatt fugl en veldig kort tid også, men det ga mer traumer enn hygge. Bedre med humoristiske hunder og katter (som mine eks-dyr var). Har også eid ørkenrotte, kanin og fisker, men nåværende katt er som sagt noe vekslende i sin tilstedeværelse, og han er ikke særlig sosial eller humoristisk, selv om han har blitt nærmest aggressivt kosete de siste gangene han har vært innom. Jeg liker ikke sånn tvangskosing med insisterende klør ute. Bedre med en rolig, blid og malende katt på fanget, men han er ikke sånn.

  29. Ok, skal ikke se på dere som ett ha,ha,ha! Gleder meg til å høre …Fortsettelsen *pling i glasset* he,he! 😀

  30. Mayra har igjen å vise meg litt interesse altså 😉 Ingen titting i øynene og ingen biting i munnen…men jeg fikk kjent den lille varme foten i noen sekunder åååå 😀 Neste gang jeg kommer bør du skjenke henne…han? litt øl, så litt av sjenansen og skepsisen preller av…..eller var det hvitløken jeg spiste til middag kanskje!! Uansett, hun/han var vidunderlig vakker! Minstejenta var sååå misunnelig….men hun sa «Det var litt frekt når du tok hånden bort til henne»… jeg; «av meg!! hvorfor, jeg fikk lov å prøve?»… «nei, av Mayra. At hun ikke satt begge de søte føttene sine på deg når du ville så gjerne holde henne» Ha,ha,ha,ha,ha! 😀 😀

  31. Fortsettelsen: Aha, da er jeg med. Litt. 😛 Jeg tror jeg selv ville foretrukket å være noens kjæledyr og bo delvis i bur, framfor å bli noens middag. Jeg kan ikke se inn i Mayras hode, men det virker som hun tror jeg er en gigantundulat. 🙂 Man kan jo filosofere over hvorfor folk har kjæledyr og hvorfor de velger akkurat de dyrene de velger. Selv har jeg tidligere hatt ildere – veldig kule, men frister ikke til gjentakelse likevel. Undulat er mye enklere å holde, må bare støvsuge litt rundt buret og passe på at det er mat og vann der. Utenom det krever det ikke stort. 🙂

  32. Løven: Bønnespirer kan garantert brukes i salat. Jeg synes ikke de smaker godt alene, men brukt på brødskiva under ost eller en skinkeskive, er det ganske ålreit. 🙂 Knaser så fint i dem, atte.

    Og jeg beklager så meget på vegne av Mayra at hun var så lite imøtekommende. Jeg håper det går bedre neste gang, hun trenger sikkert Løve-tilvenning. Jeg foreslår at du kommer jevnlig en gang i uka eller så, da vil du nok fort merke at hun er mer «med». 😀 Enig i at hun var ganske frekk som ikke en gang ville sitte på hånda di, kanskje du lukter katt? 😉

    Trips: Jeg tåler det når det kommer fra deg, vettu… ja, og fra Fortsettelsen så klart. 😉

  33. Løve-tilvenning skal bli! 😀 Godt hun ser an besøket litt, klok fugl. Og som jeg sa, jeg hadde stresset i flere timer, luktet sikkert både svette og hvitløk….litt hygiene og stil kan og bøe hun få kreve:D Er ikke no shaby fugl dette asså, så jeg er glad for den lille myk-varm-fot opplevelsen jeg fikk ha,ha! 😀

  34. Haha, tror ikke noe på det har med hygienen å gjøre, jeg merka i hvert fall ikke noe. 😉 Glad du setter pris på den lille myk-varm-fot-opplevelsen, så håper jeg du får litt mer nærkontakt neste gang. 😀

Det er stengt for kommentarer.