Dagen derpå

Siden romjulen er i gang og jeg setter pris på stillhet akkurat nå, skal jeg bare hviske fram noen ord om at dagen i går var veldig god, at svoren var perfekt, gavene mange og fine og at selskapet var koselig.

Dessuten har jeg, takket være Aftenpostens julaftenutgave, funnet ut at jeg har en språklig alder på 60 år. Tenk det. Også jeg som bare er 37. Jeg forsøkte finne testen på aftenposten.no, men fant den ikke der. Hvis noen har en link så blir jeg glad for den. Hvis ikke håper jeg andre interesserte finner fram til avisen og kan studere testen og kommentarene nærmere.

Det er interessant å se at «ungdommen» tror en bjørnetjeneste er en veldig stor tjeneste og at å gråte krokodilletårer betyr å gråte veldig mye. Dessuten har de begynt å si ting som «Carl kjøper Maja en bil». Tsk. (<– ovenifra og ned-holdning)

Jeg håper alle er godt fornøyde med gårsdagen. I dag frister det lite med ribbefett, jeg tror jeg skal ta fram noe fullkorn og gulrøtter.

Sånn, da trekker jeg meg tilbake fra nett og ser Buffy med mitt snart reisende barn.

Advertisements

10 tanker på “Dagen derpå”

  1. Denne testen vil jeg også ta! Var den i papirutgaven?

    Det at ungdommen ikke får med seg språkets rikdom og nyanser må vel «vi» voksne også ta deler av skylda for? Hva slags språk blir egentlig de unge utsatt for, tenker jeg.

    * Barne-tv er nå for tiden enten prespråklig babling med babystemme eller kræsjbang i begredelig dårlig utførte tegnefilmer? Hvor er kvalitetskontrollen?

    * Enkelte foreldre snakker babyspråk til ungene sine, noe jeg tror resulterer i enda dårligere språk fordi ungene må lære morsmålet sitt to ganger.

    * Det å bli lest for, eller lese selv når de blir store nok, virker ikke særlig utbredt. (Jeg har snakket litt med mine ungers venner om dette når de er her)

    * Det er moderne å snakke kebabnorsk og det er fortsatt upopulært å være flink, slik det alltid har vært.

    Hva kan vi egentlig gjøre, annet enn å insistere på å benytte komplekse ord og setningsbygning, synonymer, språkkrydder og gamle uttrykk?

  2. Takk for igår og er helt enig at ribba smakte bra! 🙂

    Ja, språket er i forfall eller i endring som noen vil si… Bare tenk på hvordan besteforeldrene snakket?? Vi snakker ikke slik som dem. Feks drosjebil 😉

    Juleklem!

  3. Trips: ja, var i papirutgaven! Håper de legger ut på nett, for jeg kunne tenke meg å se mer på den. Det sto forklaring på både nye og gamle uttrykk der.

    Det er vel som Imzadi sier; språket er i stadig forandring og sånn må det vel være. Men det gjør vondt i hjernen min når jeg hører folk ikke kan forskjell på de og dem, eller når jeg leser det ungdommelige sms-språket der det ikke er nødvendig. (Samt masse annet.)

    Det sto i artikkelen at ingen over 30 liker at språket endrer seg. Kanskje det er vi som er problemet da. 😉

    Imzadi: Ribba var fortreffelig, pappa kunne deltatt i konkurranse med den svoren! 🙂

    Drosjebil? Hva er galt med drosjebil!? 😉 *klem tilbake*

  4. Mener å ha sett den testen på nett en gang… men hvor? tja…
    Drosje holder, drosjebil blir jo smør på flesk eller?
    Men det heter vel taxi nå?
    Språket trenger nok litt fornyelse innimellom men snart skjønner jo ikke slike gamle damer som meg noenting.
    Men æ snakke dialækt æ da.

  5. Graylady: forklaringen var grei i artikkelen hvorfor man sa drosjebil den gangen, pga skulle vise forskjell på hestetaxi og biltaxi… 😀

    Lothiane: Ja, og med kjøttet også! Perfekt mørt! yummy… Synd jeg ikke orket mye! 🙂

  6. Jeg er selvfølgelig langt på vei enig med dere andre i at det skjærer i ørene når yngre mennesker ikke kan snakke skikkelig norsk, både når det kommer til ord og setningsoppbygging. Samtidig føler jeg at dersom vi ikke kan godta at ting endrer seg, ender vi opp med å være stivbeinte gamlinger som sier som våre besteforeldre: «alt var mye bedre før, da jeg var ung! Da gikk det an å forstå hva ungdommen snakket om, da!»

    Jeg husker da jeg var yngre, da sto det diskusjoner i leserbrevspalten Aftenposten om hvorvidt man skulle si «etter» eller «efter». I dag høres jo det bare latterlig ut, men det er noe av det samme som skjer med våre unger, som sier «sjøkken» og «sjole». Det er altså samme greia om igjen, bare at det er vi som er i ferd med å bli gamlingene og nekter å innse at det er en naturlig utvikling.

    Vi blir stadig mer internasjonale, og med det kommer selvfølgelig større språkling påvirkning. Det er ganske interessant, synes jeg. Selv tar jeg meg stadig i å bruke engelske ord isteden for norske, og jeg har venninner som i stor grad bruker engelsk i dagligtalen.

    Det jeg derimot i stor grad forsøker å bekjempe er disse evinnelige orddelingsfeilene! Jeg får hår på ryggen av ord som «mine felt», «karamell pudding» og «lamme lår». Men jeg er sikkert i ferd med å bli en stivbeint gamling jeg også… 🙂

    Forresten er du en skikkelig schpaa kebe 😉

  7. Kloke ord fra el Vera. Disse orddelingsfeilene kommer av sms-bruk tror jeg. Har hatt denne diskusjonen med en venninne. Mobilen vil ikke skrive disse «lange» ordene, så for å sleppe å stave dem deler man dem opp.

  8. el Vera: Takk for kloke ord og langt svar. Synes du har rett i mye her, jeg. Jeg ønsker å både bevare gamle ting i språket, helst ord og uttrykk som jeg har skjønt begynner å forsvinne – og samtidig omfavne det som kommer av bra, nye uttrykk. Jeg liker å vite hva de betyr og bruker gjerne de jeg liker. F.eks. «eier» synes jeg er kult. 🙂

    Og jeg forstår schpaa kebe! 😀 Takk! 😉 Det er jaggu du og!

    Jeg skriver ikke duch (eller var det dusch?), slik de gjorde før, så kanskje en dag vil det være ok å lese sjampanje og pøb? Muligens… 😕 Ikke bruker jeg «efter» heller, men jeg tviholder på h’en i «hverken». Den nekter jeg å slutte med!

    Løven: Ja, det irriterer meg med mobilen, at den ikke klarer sammensatte ord. Kan godt tenke meg at det, samt engelsk påvirkning, er årsaken til at mange deler opp ordene. Jeg tar meg i å dele opp selv innimellom, men retter det stort sett opp igjen… Men det viser vel at påvirkningen er stor på tross av at jeg er veldig opptatt av det. Om kort tid tror jeg mange av orddelingene vil være normalen.

    Rigmor: Jeg har stor beundring for innsatsen din, nå kan du sove ut så lenge du orker med god samvittighet. God romjul og godt nyttår til deg! 😀

Det er stengt for kommentarer.