Oppsummering av de siste «Jeg ser film med lillebror»

Altså, jeg skulle jo ha skrevet poster med en gang jeg var ferdig med å se en film – og det mens jeg stadig oppholdt meg i Stavanger. Men slik ble det ikke, tiden ble for knapp mot slutten og så var det alt dette Tordenbloggstyret som overtok hodet mitt for en tid. Jeg skal skjerpe meg, helt sikkert!

Jeg får ta en kjapp oppsummering.

mannen_som_elsket_yngve_xMannen som elsket Yngve

Stavangerfilm. Jeg digger Stavangerfilm! Jeg vet ikke hva det kommer av, men mange på Østlandet snakker stygt om både Stavangerfilm og Stavangerdialekt og muligens er det en sammenheng her. Slikt fnyser jeg av, jeg vet jo at Stavangerdialekten er den fineste og at Stavangerfilmene de morsomste. Generelt er det innmari mye dårlig norsk film (helt subjektivt altså), men disse siddisfilmene gjør noe med meg.

Så også denne. Her fikk jeg 80-tallet smelt i hodet igjen, med musikk (hurra!) og klesstil (ånei!). Historien er ganske sjarmerende og søt. Jarle synger i band med Helge, han er sammen med Katrine som er vakker og ven og alt er veldig fint. Bandet skal være oppvarmingsband på Folken og de øver og øver, men innimellom øvinga (der de synger sanger som ‘fittesatan anarkikommando’) finner Jarle ut at han er forelsket i den nye gutten i klassen. Ikke helt enkelt for en tenåring og slikt blir det dramatikk av.

Terningkast 4 samt et lite pluss fordi de hadde filma rett utafor huset til familien min. 🙂 (Forøvrig så jeg denne filmen med lillesøster og ikke lillebror, rett skal være rett.)

gronne_slakterneDe grønne slakterne

Så fikk jeg endelig sett den siste av de danske filmene jeg hadde som mål å se, med en del av de samme skuespillerne som spiller i Adams epler og Blinkende lykter. Regissøren, Anders Thomas Jensen, er min nye helt!

I filmen møter vi de to slaktersvennene Svend (Mads Mikkelsen) og Bjarne (Nikolaj Lie Kaas) som er møkklei av å jobbe for sjefen sin, en rimelig uhøflig og brautende slakter spilt av fantastiske Ole Thestrup. Dermed bestemmer de (egentlig mest Svend) at de skal starte sin egen slakterbutikk. Slik blir det, men for å få råd til dette oppsøker Bjarne sykehuset der hans tvillingbror har ligget i koma de siste syv år og ber dem slå av apparatet som holder ham i live. Da vil pengene etter deres avdøde foreldre tilfalle ham. Sykehuset har forgjeves forsøkt å få ham i tale alle disse årene og er strålende fornøyde med avgjørelsen, men ting går ikke helt som planlagt.

Butikken blir ingen umiddelbar suksess og situasjonen er ganske fortvilet, da Svend får ideen til en ny kjøttrett som ikke inneholder helt normale ingredienser. Plutselig vil alle handle hos dem og etterspørselen etter de noe spesielle råvarene er ikke så lett å møte.

Mer skal jeg ikke si om handlingen, tenker jeg. Morsomt er det dog, så morsomt at jeg ler høyt og tårene triller. Den er på høyde med både Adams epler og Blinkende lykter når det gjelder sprø innfall og fantastisk dialog, men innholdet er noe mer makabert kanskje? For min del greit, men for eksempel faren min er nok en sartere sjel og måtte dele opp filmen over to kvelder da han så den. Jeg er beintøff og har jernballer, så jeg så selvsagt hele filmen i en jafs og kunne fint spise middag etterpå. Hah!

Det beste med disse danske filmene er ikke kun humoren, men det at det er så gode historier med fin dybde. En meget bra kombinasjon som gjør at denne filmen får terningkast 5 av meg. Nå kan jeg sitte her og humre over de nye sitatene jeg kan strø om meg med, og lure litt på om dansker virkelig kaller hverandre for «spader».

nattevagtenNattevakten

Enda en dansk film, denne er fra 1994 og er regissert av Ole Bornedal. Kim Bodnia er med (nam) og ser ganske mye yngre og slankere ut enn han gjorde i den norske filmen Monstertorsdag.

Men altså… handlingen: Kameratene Martin (Nikolaj Coster-Waldau) og Jens (Bodnia) utfordrer hverandre for å lage mer spenning i hverdagen. De kjeder seg som juss-studenter og ser ikke fram til å ta del i a4-livet. Samtidig får Martin jobb som nattevakt på rettsmedisinske institutt, noe jeg kan love deg at jeg aldri noensinne skal takke ja til om jeg så blir tilbudt fem millioner i årslønn. Jø og fyse for en thriller dette blir, det er nesten for mye av det gode.

Terningkast 5

hancock01Hancock

Litt eventyrfilm må det også bli tid til og bror ville gjerne se denne med meg. Det var selvsagt ikke nei i min munn så vi bunkret oss på loftet hans med drikke og snacks.

Handlingen er ganske enkel: Hancock er en fordrukken fyr som ikke husker hvem han er eller hvor han kommer fra. Han kan fly, han er supersterk og tåler både kuler og flammer. Det burde gjøre ham til en superhelt, men det skorter litt på de sosiale antennene så i stedet synes folk han er en drittsekk. Etter å ha reddet livet til en pr-konsulent, bestemmer denne seg for å hjelpe Hancock med å redde ryktet sitt og gjøre ham til en elsket superhelt.

Selvsagt er det noe damegreier involvert også, og det gjorde sitt til at lillebror synes filmen ble tåpelig. «Den var jo så morsom, hvorfor blande inn alt det dramaet?» Jeg derimot, syntes ikke det gjorde noe med litt følelser, det var uansett så lite av dem at det ikke er noe å mase med.

Masse kule effekter og Will Smith er en fyr jeg liker godt, dermed var filmen så underholdende at jeg kunne se den enda en gang da jeg kom hjem.

Terningkast 3

Konklusjonen blir at dansk film er og blir best!

Advertisements

14 tanker på “Oppsummering av de siste «Jeg ser film med lillebror»”

  1. Hei Sauegjeteren! Long time no see 🙂
    Du må nesten se filmen for å få vite, men den er absolutt mye morsommere og bedre enn Sweeney Todd. Ikke mange likhetstrekk mellom de, heldigvis. (Veldig subjektiv uttalelse.) 🙂

  2. Å, nå fikk jeg lyst å se «Mannen som elsket Yngve» atter en gang. Jeg er Bergenser, men synes altså at Stavangerfilm er bra! Stas med tips til filmer leserne bør se også, tusen takk! 🙂 Skulle ønske jeg hadde hatt tid til å se de, men her er det bare eksamenslesing gitt..

    SV: I alle årene jeg ble mobbet var jeg overbevist om at jeg ikke hadde en stemme her i verden, at mine tanker og følelser var ubetydelige. Nå som jeg endelig har forstått at dette ikke er sant, så er det ingenting jeg heller vil gjøre enn å bruke den stemmen jeg har. Og den på kav bergenser dialekt, ingen kan unngå å høre på meg, hehe…

    Til tross for at 40 år er mange år (no offense..) er jeg ikke det minste forundret over at mobbingen fremdeles sitter i deg. Det er ikke en følelse du går med hele tiden, men den dukker opp i tide og utide, og det er vondt å gjennoppleve. Selv har jeg opplevd å ikke bli invitert til vår reunion, noe som opplevdes som enda et slag i ansiktet til tross for at jeg aldri hadde satt min fot innenfor døren på en slik fest. Det handler om respekt.

    Kjenner meg også igjen i det å være var mot sarkasme og ugjennomtenkte kommentarer. Det er vondt å si det, men jeg tenker fortsatt at de er ment på værst mulig måte. Jeg innbiller meg at vennene mine egentlig synes jeg er kjemperar, og snakker om meg bak min rygg. Det er jo ikke noe rart, det er jo den erfaringen jeg har.

    Har selv en lillebror som går på gamle skolen min. Jeg har vært der i ettertid i forbindelse med skoleforestillinger o.l og det er ingen god følelse. Jeg er veldig var for at han skal oppleve det samme, noe han også har gjort til en viss grad.

    Takk for kommentar hos meg, håper du får en fin avslutning på november 2009, den kommer aldri igjen 🙂

  3. Ja takk for denne posten.
    Her er det mange filmer jeg skal se- og kjøpe så snart de kommer med engelsk tekst – slik at Portugiseren også kan få det med seg. Jeg synte Blinkede lykter var fantastisk. Og når vi snakker om siddisfilmer, har du sett Alt For Egil?

  4. Rigmor: Jeg tror alle finnes med engelsk tekst, i hvert fall de danske. Og ja, jeg har sett Alt for Egil! Haha, kule fine filmen! 😀 Jeg liker den godt og så likte jeg veldig godt Monstertorsdag også. Fine gjengen. 🙂

    Håper Portugiseren liker filmene også! 😀

  5. Mona Christine: Håper det kan bli noe filmtitting på deg etter eksamenslesingen. Det er et slit, jeg misunner deg ikke styret men håper det går riktig bra! 🙂

    Jeg løy litt.. jeg er ikke 40 ennå… blir 38… hehe, ille nok. 😉 Men ja, det sitter i selv om det har gått mange år og selv om alle cellene (nesten i hvert fall) i kroppen min har blitt bytta ut et par-tre ganger siden den gangen.

    Jeg skjønner ikke at det er mulig en gang, å ha reunion og så la være å invitere noen fra klassen. Utrolig… det sier innmari mye om dem det gjelder.

    Sarkasme sliter jeg med, ja… Jeg er ikke noe glad i folk som sier stygge ting til hverandre, selv om jeg jo vet det kan skje når man blir sint/opprørt. Da er det lov å be om unnskyldning igjen.

    Vi har noe mer felles… jeg er født i Bergen. 🙂 Lenge siden jeg flyttet da… men jeg bodde der helt i begynnelsen av livet mitt. 🙂

    Ønsker deg og alt godt resten av dette året og videre også. 🙂

  6. Vi leide De grønne slakterne her i usa, – lite utvalg i Dansk film…. og siden Festen var så bra….
    Pussig sak! En utrolig snål film! Jeg tror den er ganske smal… har du sett «salmer fra et kjøkken» og » Du levande»? Også nokså smale, pussige filmer som er ok å se. Og en av mine favoritter; min misunnelige frisør (norsk) den må du se!!

  7. Randi: Den er snål, ja.. kanskje smal også? Hehe, jeg liker sånne sjuke filmer. Salmer fra et kjøkken har jeg, den er fin! Du levande har jeg ikke sett, ikke den misunnelige frisøren heller, takk for tips! 😀

  8. Ajaj! De grønne slakterne er konge! Jeg lånte den på biblioteket den gangen jeg jobbet der, bare pga skuespillerne. Bodnia har jeg erklært min kjærlighet til flere ganger 😛 Vraff!

Det er stengt for kommentarer.