Du kan ha hvilken fastlege du vil, men…

Jeg har fastlegen min i Sandvika. Han er verdens greieste lege og jeg var så glad da jeg fant ham. Han var den første legen som tok meg på alvor og sørget for utredning. De 3-4 andre legene jeg hadde før ham kikket bare strengt på meg over brillekanten og sa at jeg måtte pent spise antidepressivaen deres ellers var jeg vrang og dum pasient. (Til helvete med dem, de burde fratas legelisensen og henges opp i nærmeste tre til skrekk og advarsel.)

Fastlegen jeg har nå er både dyktig og empatisk. Han får jobben gjort og det han ikke kan nok om selv, henviser han videre til andre som kan det bedre.

Men altså, han er i Sandvika og jeg bor et lite steinkast innenfor Oslogrensa, så vi befinner oss i ulike fylker. Og det blir det problemer av.

Fram til april i år hadde jeg egen bil og kunne ta meg til og fra legen selv. Så døde den lille røde og jeg hadde ikke økonomi til å skaffe meg en ny. Da jeg skulle til legen sendte de meg rekvisisjon så jeg kunne ta taxi til og fra. Det kosta en formue i egenandeler, men jeg kom meg i hvert fall til legen.

I dag skal jeg til legen igjen. Jeg snakket med dem for en tid tilbake og de sendte meg rekvisisjoner i posten. Alt ser ut til å skulle gå i orden, men så ringer jeg kjørekontoret for å bestille taxi (heldigvis i god tid) og får vite at: «Du får ikke dekket drosje ut av Oslo.»

Jeg kan velge akkurat hvilken fastlege jeg ønsker meg, men befinner h*n seg utenfor Oslos grenser er det uaktuelt å få hjelp til å komme dit. Ergo skal man helst skaffe seg fastlege i nærområdet. Det har jeg prøvd før og det gikk svært dårlig, så det har jeg ingen ønsker om å prøve igjen. De gode legene har fulle lister, de andre skal du helst ikke gå til om du ikke er frisk.

Jeg bor altså et steinkast innenfor grensa, men det nytter ikke å få taxien betalt av trygdesystemet. Hadde jeg derimot skaffet meg fastlege på motsatt side av byen, ville jeg fått den dekket. – Selv om det ville vært mye lenger kjøretur enn det er til fastlegen jeg har i dag.

Hvorfor slår de ikke Akershus og Oslo i sammen når det gjelder disse ordningene? Det er vel ikke bare meg som faller utenfor systemet? De burde jo se på hvor folk faktisk bor, jeg er sikker på at det mange leger i Oslo det ville være mye dyrere å sende meg til enn han jeg har i dag.

Jeg blir fortvila og forbanna når jeg får sånne beskjeder rett før jeg skal reise. Jeg er fastlåst nok som det er med en heis som står og 7 etasjer med trapper jeg skal kreke meg ned (og opp), og så kommer det her på toppen.

Nå får jeg hjelp av verdens beste Trips & Tics, men det skal vel ikke være sånn at man skal være avhengig av venner for å komme seg til legen?

Det ser altså ut til at jeg må bytte fastlege. Det vil si at jeg igjen må ut og lete etter en lege som tar meg og sykdommen på alvor. Hvis jeg ikke finner en vil jeg være i deep shit om under to år, da saken min går ut hos NAV og jeg må starte ny runde (hvis jeg ikke har blitt mirakuløst frisk i mellomtida).

Jeg orker ikke flere kamper… de kan si hva faen de vil, jeg tror ikke lenger på politikere som snakker med fine ord om å verne om velferdsstaten. Så vidt jeg har forstått er det flere, store endringer på gang som kan få enorm påvirkning på mange (de fleste?) sykes liv… og dette skjer under en sosialistregjering. De strammer inn litt her, eller mye der, lager om reglene med noen måneders mellomrom så selv ikke legekontorene er klar over det.

Akkurat nå har jeg bare lyst til å sitte og være barnslig i et hjørne og skrike «føkk dere, føkkings føkker». Men jeg skal prøve å la være…

36 tanker om “Du kan ha hvilken fastlege du vil, men…”

  1. Ikke skift lege, når du har først har funnet en som du kan jobbe godt med må du bare holde på han.
    Av og til er regler laget slik at de bare er «høl i hue» – men du får heller spandere denne turen på deg når du må. Du vet hva du har og du vet ikke hva du får.
    Jeg ville at vi skulle kunne intervjue leger før vi bestemte oss for hvem vi ville ha. Da kunne vi pasienter bestemme i stedet for legene. Stille dem opp på rad og rekke, stille dem masse spørsmål, veie dem opp og ned…

  2. Jeg skjønner godt at du vil sitte i et hjørne og skrike. Sånt makter man rett og slett ikke på en dag da man allerede har fullt opp (komme opp og ned trapper uten heis og på legetime er ingen liten sak).

    Går det an å ha telefontime med legen om du ikke fysisk MÅ være der for prøver mm? Det har jeg hatt i lange perioder og fungerer ganske fint. Om du kan det blir det kanskje ikke så ofte du trenger reise dit? Og da blir en tur i ny og ne kanskje ikke mer enn du ellers ville betalt i samla egenandeler på innenbys taxi?

    Jeg håper du finner en løsning når du bare får litt tid på deg. Å få en sånn nyhet kastet på seg tar litt tid å fordøye og finne løsning på.

  3. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg bare kunne gi deg et stort, mykt pledd og et fat med nybakte brownies…
    😦

    Alle de unødvendige kampene en må ta når en har blitt så uheldig med sykdom. Det er så lite en kan si, jeg tror «alle» som har vært syk en lengre periode kjenner det på kroppen.

    Håper du klarer å løse problemet, ikke bytt lege enda i hvertfall. Går det an å søke om å få unntak fra regelen i enkelttilfeller?

  4. *kremt* *bare helle litt malurt i begeret* – men altså, dere der borte på østlandet HAR ganske mange leger å velge i, OG det er ikke så veldig langt mellom legene. Det finnes distrikter i Norge som ikke har leger……

  5. Ååååå,nå fikk jeg lyst til å skrike sammen med deg, honey. (og gjeipe litt til vibekes kommentar over her. Skulle tro hun var NAV-ansatt)

    Vibeke – det er ikke likegyldig hva slags lege man har – det er faktisk bedre uten lege enn en dårlig en vil jeg påstå. Dårlige leger er sykdomsfremkallende. Og de dårlige har flyttet til Oslo alle som en. Eller blir de bare vrange av lufta her eller noe, muligens. Noe er det hvertfall.

    Kanskje jeg skal starte kronerulling til Lothis taxi-fond i steden…

    Trøsteklemm

  6. Jeg bare ringer jeg – så tikker resepten inn på nærmeste fax.. så er det å bo i Bergen..

  7. Hei alle sammen og tusen takk for koselige kommentarer. Det var et rent frustrasjonsinnlegg i stad, og ikke ment som noe innslag i debatten om legedekningen ellers i landet. Jeg har lege, jeg vil bare få lov til å reise til ham når jeg trenger det uten å måtte bruke 700 kroner på drosjeregning. Det er ikke SÅ fett å leve på trygd.

    Jeg skal nok tviholde på legen min, ønsker ikke bytte ham ut, han er så fin. Jeg får bare reise dit sjeldnere. Nå kunne jeg godt tenke meg Serendipitys pledd og cookies… eller kanskje ikke cookies, jeg har allerede trøstespist nok som det er. 🙂

    Det har vært en ¤%& dag, men nå er den snart over og i morgen reiser jeg (uten grøten).

    Tusen takk, snille gode Trips & Tics og hennes Panzer som kjørte meg til og fra legen i dag på kort varsel! Sånne venner betyr alt…. men det er jo trist det skal bli slik at man må ty til andre syke. Det blir litt sånn «den halte skal lede den blinde». 😉

  8. Jeg våknet akkurat etter en liten kollaps på sofaen, så tilgi meg hvis jeg ikke er helt klar nå.

    Egentlig er jeg bare innom og gjeiper litt til Vibeke jeg også. Og ja hun er nok NAV-ansatt.

    Jeg er så heldig at jeg har legen min i samme kommune og får dekket dette, men ofte orker jeg ikke legetimer for det tar sånn på med bestilling av bil, beskrivelse av veien før de kommer etc.

    Skulle ønske jeg hadde noen lure tips, Lothiane, men det har jeg ikke. Men telefontimer er kanskje en mulighet innimellom når du ikke må dit for prøvetaking osv.

    Blir glad for å lese om gode venner, men man vil jo gjerne klare seg selv også. Men det er visst ikke så enkelt 😦

  9. Uff, høres trasig ut 😦 Men IKKE skift den legen, h*n høres utrolig flott ut! Må jo finnes en løsning…. ?
    Lykke til og *god klem*

  10. Takk skal du ha Irini! Jeg satser på telefontimer framover, tenker jeg. Fikk snakket med legen om det og så trenger jeg bare dra dit et par ganger i året (hvis det ikke dukker opp noe spesielt). Det ordner seg vel. 🙂 *klem til deg*

    Løven: Litt roligere i dag, ja, det ordner seg nok. *klem* *en klem til* 🙂

  11. Irini og Rockette – det der synes jeg var meningsløs drittslenging. Har det noe med om jeg er NAV ansatt eller ikke når jeg sier at det i mange distrikt i Norge er legemangel? Det er jo forøvrig heller ikke de NAV-ansatte som lager lovene, eller tror dere virkelig at det er det? Tror dere de NAV-ansatte bare er ute etter å lage bråk og vanskeligheter for befolkningen? Og Irini har nok ikke lest bloggen min godt nok, selv om jeg vet at hun har vært innom. Rockette har jeg ikke peiling på.
    Og ettersom du ikke har lest bloggen min godt nok, Irini, ettersom den selvfølgelig ikke kan være interessant nok for deg, så kan jeg fortelle deg at nei, jeg ER ikke NAV ansatt. Jeg VAR.

  12. Vibeke: Det er flere av oss som har eller har hatt tilknytning til NAV som ansatt. Forskjellen på oss er nok at de færreste forsvarer NAVs regler i ett og alt. Det er man nemlig ikke forplikta til.

    Og nei, jeg har nok ikke lest så mye på bloggen din, men jeg har sett flere kommentarer fra deg rundt omkring, og du har visst lagt deg på en linje om å «strø malurt i begeret», du.

    Når nå Lothiane ser på dette som et problem for seg, så har jeg full forståelse for det. Dette er nemlig de små tingene i systemet som gjør hverdagen meningsløst vanskelig. OG det er lov for en NAV-ansatt å forstå dette tiltross for at man er ansatt. For selv om man jobber der så må man ikke forsvare regelverket i ett og alt.
    Og ansatt eller ikke, så tror jeg de fleste er klar over at reglene ikke er laget av de ansatte.

    Det var virkelig helt unødvendig av deg å påpeke hvordan ståa er ute i distriktene når det gjelder leger.
    Jeg har ingen som helst problemer med å se at dette er et problem for den det gjelder. Som hun skriver selv så er avstanden fra grensa til legekontoret kortere enn om hun skulle hatt lege på motsatt kant av hjemstedet innenfor Oslo. Hvis NAV hadde vært litt runde her, så ville kanskje etaten spart en masse penger også. Og når man har ME, så kan man faktisk ikke bare velge den nærmeste tilgjengelige fastlegen. Fordi det er så få som har kjennskap til denne sykdommen. Det er kamp om de kunnskapsrike legene, og da synes jeg virkelig NAV kunne brukt litt skjønn. For vi vet smertelig godt hva det vil si å ha en udugelig lege.

  13. Irini:
    Så jeg har lagt meg på en linje med å «strø malurt i begeret», jeg. Det er en påstand, og da kan du få lov til å begrunne den påstanden. Men ettersom dette er kommentarfeltet til Lothiane, så synes jeg virkelig ikke at du skal begrunne den her. Du kan jo gjøre det i en egen bloggpost. Eller i et kommentarfelt hos meg. Eller sende meg en e-post. Gjør hva pokker du vil.

    Jeg går ut fra at du har vært innom alle bloggene jeg frekventerer og har frekventert, og at du har sett alle kommentarene mine fra år tilbake. Det blir spennende å se hvor mye kjøtt du får på den påstanden.

    Du sier: «Det var virkelig helt unødvendig av deg å påpeke hvordan ståa er ute i distriktene når det gjelder leger.»
    Bestemmer du hva jeg skal si eller ikke si i andres kommentarfelt? Så lenge jeg ikke sier noe negativt om personen har jeg vel lov til å si ganske mye, har jeg ikke? Jeg påpeker at slik er det, og du kan da ikke forvente at det bare er folk som er enige i en sak som skal kommentere saken.
    Du skjønner det – jeg kommenterer saken. Jeg kommenterer ikke Lothiane. Hun er en av de søteste damene som finnes i bloggnorge med et arsenal av gode bloggposter. Veldig mye morsomt, veldig mye tankevekkende, noe jeg er enig i, og noe jeg er uenig i. Hun har et vidt spekter å spille på, den dama.
    Du kommenterer derimot meg, og om du synes det er unødvendig at jeg med et lite kremt bare sier at slik er det faktisk i distriktet, så er det høyst unødvendig av deg å kommentere meg. Du vet ikke hva jeg tenker, og du vet ikke hvordan jeg arbeider eller hvordan jeg har arbeidet.

    Men forøvrig har du jo ikke gjort deg fortjent til å såre meg, så jeg blåser egentlig en lang marsj i sånt tøys du kommer med.

    Lothiane: Unnskyld at jeg bruker kommentarfeltet ditt til slikt, men her får jeg altså beskyldninger fra en ukjent blogger. Jeg synes heller ikke hun skal bruke kommentarfeltet ditt til å komme med påstander mot meg.

  14. Dette var trist Lothiane – det postive er vel at slike regler foranderes så ofte at de kanskje snart er tilbake igjen til det gamle? Eller er den en slik regel som handler som skjønn, og at det er en som har mistolket reglene eller noe slikt?

    For er det ikke det samme med lege som med fritt sykehusvalg, at du kan velge sykehus hvor som helst, men noe er dyrere enn andre? Slik mener jeg å ha lest at det er med bla fysioterapeut, at om man velger en som er i et annet fylke, eller lenger vekk enn den nærmeste, så må man ut med mer egenandel på transport – men jeg har aldri før sett at det skulle være helt udekket?

    Det finnes jo løsninger – som det du har gjort med venner som kjører, samtaler med legen om det der dere gjør mer på telefon og slikt. Det kan være andre og, som frivillighetssentralen eller andre som kan stille med skyss. Men det er som du sier, mye mer pes, og bry, og det er en litt bakvendt regel som man godt kan frese over og som gjør livet hakket mer komplisert der og da.

  15. Vibeke: når du drittslenger, bør du forvente å få svar på tiltale.

    Til mitt forsvar må jeg få si at jeg ikke visste at du hadde tilknytning til NAV. Grunnen til at jeg fleipet med det er at den formen for nedlatende unødvendigheter du her kommer med ligner veldig på de nedlatende unødvendighetene man til stadighet må forholde seg til i møte med helse- og sosialtjenesten generelt og NAV i særdeleshet.

    La meg spørre deg, – og dette er ikke ment slemt eller ironisk:
    Hva var det som fikk deg til å komme med den bemerkningen? Var den relevant, var legedekningen i landet oppe til debatt, synes du Lothiane reagerte urettmessig?

    Det kan synes for meg som det er en spesiell type mennesker som har veldig vanskelig for å _se_ andres følelser og behov, eller som ikke kan dy seg for å krenke litt (ja, jeg opplevde kommentaren din som krenkende mot Lothiane). Forbausende mange av dem jobber med mennesker på sitt aller mest sårbare, det er et stort ansvar. Man skulle tro flere var sitt ansvar bevisst.

  16. Har utrolig lyst til å kommentere denne «debatten», men velger å ikke gjøre det. Men håper for guds skyld at du (Lothiane) ikke slutter med å skrive om det du føler på godt og vondt 😀 Tenk så mange som leser her og strir med samme situasjon. Så godt at noen våger og tør å skrive «et rent frustrasjonsinnlegg» som du sier. Takk for at du deler med andre og våger å gi av deg selv! Du har all min medfølelse og skjønner godt du blir lei deg og frustrert når sånne type regler gjør det vanskelig….og i tillegg når du allerede er i en vanskelig situasjon. En stor og god kusineklem!! Og en til T&T som var så snill å hjelpe deg!

  17. Noe så håpløst som den fastlegeordningen og begrensningene! Jeg skjønner veldg godt frustrasjonene dine!

  18. Rockette: Du kan også lese bloggen min.

    Jeg synes faktisk at det er verre med mennesker i distriktet som har langt til lege, som har dårlig legedekning, som har dårlig kollektive tilbud – jeg synes faktisk at det er verre at disse er prisgitt en lov som er laget i Oslogryta. Jeg synes det er verre at man ikke dekker reiser til andre fysioterapeuter enn den nærmeste, selv om denne har lang ventetid og du ikke kan komme til på år og dag. Jeg synes det er verre at man ikke kan få dekt andre behandlingsformer. Jeg synes det er verre at de til stadighet må skifte lege fordi leger bruker små kommuner som springbrett. Dette synes jeg som privatperson og som tidligere ansatt i velferdsetaten. Nå er det slik at selv om man ikke synes om det, så kan man ikke gjøre noe med det. Utenom å si at det er trist.

    Du og denne Irini har ingen anelse om meg og mitt, om hvordan jeg tenker. Egentlig synes jeg det er unødvendig å debattere dette, men hvis du absolutt vil vite det, så synes jeg det er viktig å si litt om andre situasjon, få andre til å se at noen kan ha det verre. Få deg f.eks til å se lengre enn egen nesetipp. For ikke å snakke om din kompanjong der oppe.

    Om Lothiane eller du eller jeg vil ha vår egen lege, her eller der eller everywhere, så er det opp til oss. I min første kommentar sa jeg ingenting om jeg synes den paragrafen i lovverket var bra eller dum og teit, så det du slenger ut om hvordan jeg er og hvordan jeg tenker, faller på sin egen urimelighet. Jeg har diskutert lover og regler og mye annet i Lothianes kommentarfelt, men aldri har jeg vært ute for at to – for meg alledelse ukjente mennesker – forteller meg hvordan jeg er, tenker og føler.
    Du snakker om nedlatende undøvendigheter. Jommen sa jeg smør. Var det noe mer du ville si meg, kan du ta det hos meg. Absurd er dette i alle tilfelle.

    Jeg beklager enda en gang til Lothiane at kommentarfeltet hennes blir brukt til sludder og pølsevev.

  19. Vel, må si noe allikevel 😀
    Mulig det er verre utenfor Oslo, og/eller at det finns andre og «større» problemer, men det betyr ikke at folk i Oslo ikke har problemer eller rett til å bli sinte, lei seg eller frustrerte over utfordringer de møter. Strir barna mine med fysiske smerter eller sosiale utfordringer, hjelper det ikke å fortelle dem at barna i Afrika har det mye verre? Det ville bare ført til at de bet tenna sammen, ikke fikk den trøsten de trengte eller hjelp til å «løse» «floken»
    Kanskje et eksempel satt litt/mye på spissen, men tror ikke dine diskusjons «partnere» er uenig i disse eksemplene du kommer med (altså det som du synes er verre) men som Rockette spør om? «Hva var det som fikk deg til å komme med den bemerkningen?»
    Personlig følte jeg når jeg leste posten, at Lothiane var kjempe frustrert, forståelig nok, og ønsker å «få det ut», dele det med «oss» og ønske om å få orden på situasjonen.
    Da hjelper det kanskje ikke å høre at andre har det så mye verre?

  20. Vibeke, du sier:
    «men hvis du absolutt vil vite det, så synes jeg det er viktig å si litt om andre situasjon, få andre til å se at noen kan ha det verre. Få deg f.eks til å se lengre enn egen nesetipp.»

    Altså – rett på meg om jeg feiltolker deg (for i så fall beklager jeg virkelig)- du ønsker å moralisere og belære? Og ovenikjøpet beskylde meg for å være selvsentrert /ikke se lengre enn min egen nesetipp?

    Det var nettopp denne innstillingen jeg leste inn i den første kommentaren din, og som jeg ble litt forflippet over. At du faktisk kommenterer et menneskes frustrasjon med belæring og moralisering.
    Hvorfor GJØR du det? Hva er det du projiserer inn her? Hvilken agenda har du? Tror du at «folk flest» er ignoranter?

    Jeg er sikker på at Lothiane allerede _vet_ om andres situasjon. Jeg er også skråsikker på at hun tenker mye på det. Faktisk er hun ett av de mer reflekterte, empatiske, forståelsesfulle menneskene jeg kjenner.

    På den annen side – jeg trenger ikke å vite så mye om et menneske for å gjenkjenne kommentarer som nedlatende og moraliserende. Det vil ikke nødvendigvis si at jeg fordømmer det mennesket, det betyr bare at jeg ikke synes den personen skal ha lov til å skvette malurt i begre som strengt tatt hadde trengt honning i lassevis!

  21. Hei!

    Og …. jøss….

    Jeg kom akkurat fram til Stavanger, har «rømt» fra heissituasjonen og søkt asyl hos min herlige familie her. 🙂

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, er rimelig gåen etter 8 timers togtur, men vil bare si tusen takk for utrolig fine og støttende kommentarer. Den honningen jeg har fått betyr masse så her blir det ikke noe deng, bare masse klemmer og takk. 🙂

    Vibeke: Jeg har tidligere satt stor pris på mange av dine reflekterte kommentarer og innspill… men akkurat den kommentaren du kom med (malurten) forundra meg litt. Jeg skjønte rett og slett ikke helt hvor den kom fra. Jeg sier jo ingenting om at jeg har det mye verre enn andre eller at det er verre i Oslo enn andre steder. Jeg var veldig frustrert og stressa og «tilta» her hjemme… jeg tåler innmari dårlig stress og alle sånne «småting» blir innmari store for meg. Der og da greier jeg ikke la være å reagere selv om noen sulter i Afrika eller noen i Nord-Norge ikke har fastlege. Dette er ille..! Men.. jeg føler det hører hjemme i en helt annen diskusjon.

    Uansett, det ordner seg alltid – jeg er ikke like frustrert i dag, tvert imot. Men i går raste verden min sammen noen timer med gråt og tenners gnissel. Sånn reagerer jeg. Et par knuste tallerkener ble det også. Det gjorde jævlig vondt innvendig og jeg måtte bare ha det ut.

    Men altså… nå er det greit igjen, jeg skjønner jo at ting går i orden på et eller annet vis. Jeg får høre med NAV om de gidder gjøre unntak, ellers får jeg satse på gode venner.

  22. Nei, men der er jo sjefen tilbake jo!!
    Så godt å høre at dagen er bedre og at du er sammen med din herlige familie! Hils *piip*…og til *piip* og *piip*også!….mangler jeg noen piip nå ? 😉 Vel, pip i vei 😀

  23. Jeg kommer selvfølgelig altfor sent til å bidra med stort i denne diskusjonen (har sovet, hurra!), men det første som slo meg når saken dreide over på Nord-Norge var:

    …tenk om situasjonen var at man bodde i Finnmark, men helt på grensen til Troms og man har valget mellom en lege i Troms som er 1 km unna, eller (fordi jeg nå har lært at det ikke fins mange leger i Nord-Norge) en lege i Kirkenes. NAV vil da, hvis logikken er som i eksempelet til Lothiane, dekke taxi til den legen som er lengst vekk, men ikke den som er 1 km unna, fordi det er et annet fylke?

    Legen til Lothiane befinner seg omtrnt like langt unna som min lege, men det tar kortere tid å kjøre til hennes, ergo vil en taxi-pris bli lavere for henne enn for meg.

    Så – jeg skjønner ikke systemet. Det er ikke praktisk eller logisk, det er bare byråkratisk på sitt mest tullete.

  24. Dette var en rar diskusjon. Selv for en som ikke er lege blir man litt paff.

    Vet dere hva dere egentlig er irriterte på? Kommunehelsetjenesteloven. Det er denne bestemmelsen som er grunnlaget for å definere hva NAV (som ikke har ansvar for denne loven) skal dekke av reiseutgifter:
    http://www.lovdata.no/all/tl-19821119-066-001.html#1-1
    Det er altså kommunegrensene som gjelder, og ikke fylkesgrensene. Dette kan fortone seg som upraktisk i Oslo og andre byer og bynære områder, men gir mening i spredtbygde strøk. (Så kan man heller ønske seg en jevnere fordelt befolkning slik de har i Danmark, hvor det er geografisk avstand som er kriteriet, litt forenklet forklart.)

    Det vil alltid være grensetilfeller, slik som kommentaren over peker på, men dette er en oppkonstruert problemstilling. Utfordringen i spredtbygde strøk er å skaffe leger overhodet, slik som en annen kommentar lenger opp ganske presist påpeker. (Den galgenhumoristiske definisjonen av en fastlege er at legen oppholder seg i kommunen i mer enn fjorten dager….)

    Når det gjelder påstander om at leger gjør sine pasienter sykere, så bør man klage til fylkeslegen, som er rette instans i slike tilfeller. Det er også et ufravikelig prinsipp at pasienten skal velge sin fastlege, og ikke omvendt. Det er også frivillig å være med i ordningen. Man skal dog huske på at fordelene er langt større enn ulempene, selv om den etter min mening har noen svakheter. (De gjelder litt andre ting enn det som er nevnt her.)

    En åpenbar fordel er den som både «Lothiane» og «Føniks» peker på lenger opp her, nemlig at hun / han kan ringe sin lege og få resept. Dersom en lege ikke kjenner pasienten ville dette være medisinsk uforsvarlig.

    Påstanden om at «Og de dårlige (legene) har flyttet til Oslo alle som en» bør forbigås i stillhet. Generaliseringer av denne typen hører sjelden hjemme i noen diskusjon.

  25. Jeg bare må få sagt dette:

    Du er heldig som har slike gode venninner, Lothiane. Og jeg beundrer den fine måten du håndterer ‘diskusjonen’ som har utspunnet seg i kommentarene til denne ‘utblåsnings’-posten.

    (Jeg er forresten fristet til å kommentere ‘anonym’ over her, men jeg er sikker på at du håndterer dette best selv!)

  26. Titta: Takk for kommentar og ja, jeg er heldig med vennene mine!

    Jeg er ikke så sikker på om jeg håndterer ting bra bestandig, i hvert fall tror jeg at jeg skal vente med å kommentere den anonyme kommentaren over din. Det ble litt for belærende for meg akkurat nå, men så er jeg innmari sulten og burde sikkert spise middag først.

  27. Hei Lothiane. Jeg går ut fra at du, som meg, har vært inn i blogger med saker som vi har vært uenig i. Det har du skrevet om i en veldig god post tidligere. Der sier du at du setter pris på en god diskusjon, men man må ta ballen, ikke mannen. Der er vi nok enige. Jeg vet derimot ikke om et par av de andre her over er enig i det utsagnet.

    Jeg ser godt at dette er et frustrasjonsinnlegg, men kan jeg se deg når du skriver? Kan jeg vite hvordan du har det? Nei, jeg kan ikke det, fordi kommunikasjon pr. blogg aldri kan være det samme som kommunikasjon ansikt til ansikt. Jeg leser bare, i motsetning til noen av de andre som kanskje kjenner deg. Jeg kan selvfølgelig si at det er trist at du skal oppleve slike ting, og at det er dumt at det skjedde akkurat der og da, men skal alle kommentarer være like?

    Jeg heller «malurt i begeret», ja, men jeg kunne ha satt et smilefjes bak, for å vise til at malurt ikke er negativt ment. Eller jeg kunne ha satt et surt fjes bak fordi kommentaren kunne ha vært myntet på meg selv; at jeg har det litt verre fordi jeg faktisk må skifte fastlege stadig vekk. Nå er heldigvis ikke det tilfelle lenger, men i mange år var vi prisgitt et uendelig skifte av leger, mange av dem uten tilknytning til norsk tradisjon og med mye språkvansker. For veldig mange er det tilfelle, men du mener at dette ikke er relevant for diskusjonen. Vel vel. Da er det ganske mye i disse kommentaren overfor som i alle fall ikke er relevant for diskusjonen.

    Jeg er av den formening at i et kommentarfelt kan man spinne videre på teksten, og kanskje kan det komme sammenhenger man som skribent ikke var oppmerksom på. For meg blir det en slags «viddevandring», og selv er jeg glad i slik feeback. Men angrep synes jeg ingenting om, og jeg har ikke til hensikt å svare på angrepene utover det jeg har gjort. Argumentet mitt er diskreditert og tillagt en mening det ikke har, og av en eller annen grunn har man antipati mot meg fordi jeg har hatt tilknytning til noe enkelte hater verre enn pesten. Pr definisjon har jeg derfor en skjult agenda for alt jeg foretar meg. Det er veldig greit å vite.

    Forøvrig har den anonyme her oppe rett når det gjelder det der med skyssen. Det er kommunehelsetjenestens business.

  28. Jeg får helt vondt i magen av å lese dette her, Vibeke.

    Jeg ser at du syns det er naturlig å møte Lothianes frustrasjon og fortvilelse med informasjon om andre som har det verre. At det er viktig å se lenger enn egen nesetipp. Ja, jeg er enig i at det kan være på sin plass i noen situasjoner. Her passer det ikke etter min mening. Jeg skjønner ikke hensikten med det. Flere har satt ord på dette på en utmerket måte over her. Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor du møter andres frustrasjon med denne malurt-hellingen. Når du gjør det må du nesten forvente nokså sterke reaksjoner.

    Jeg kan forsikre om at min negative reaksjon ikke har noe med din tidligere tilknytning til NAV. Jeg syns rett og slett din tilnærming her blir å sparke en som er nede. Passer det ikke bedre med empati i en situasjon som denne?

  29. Vibeke, hva snakker du om egentlig?
    Du tar da mannen så det synger etter flere ganger du! Med utsagn som: «denne Irini over her» eller «kompanjongen din».

    Og vi er da ikke fiendtlig innstilt overfor deg pga din tilknytning til NAV! Det er meningene dine, og holdningene dine vi reagerer på.
    Hva med litt empati med en som ligger nede istedet for malurt i begeret?

    Stiller meg 100% bak den siste kommentaren til Rockette forøvrig. Og det uten å være kompanjonger engang. Tenk på det da! At to mennesker som ikke kjenner hverandre og heller ikke kjenner deg har reagert på din framferd. Hmmm, pussig, kan det være noe du har sagt?

  30. Takk for informasjon om hvilket lovverk det gjelder, det er jo greit å vite selv om dette altså var et rent frustrasjonsinnlegg jeg skrev mens jeg var stressa og fortvilet.

    Dette er ikke ment som en kommentar til fastlegeordningen i Oslo eller andre deler av landet, det er det firkantede regelverket når det gjelder transport til legen jeg reagerer på. Sist gang jeg skulle til legen var det ikke noe problem og nå er reglene endret.

    Jeg sier tusen takk for god støtte fra dere som helt klart har forstått mitt innlegg slik det var ment. Nå føler jeg det har blitt trukket ut og tværet på nok, jeg ser rett og slett ikke noe poeng i å diskutere videre om hvorvidt jeg trengte å få en påminnelse om at situasjonen andre steder er verre, eller ikke. Jeg forventer ikke at alle skal svare likt, det er ikke derfor jeg reagerte i første omgang.

    Forøvrig har jeg stor forståelse for at det er pyton med stadige skifter av fastleger, det kjenner jeg en del til selv også og vet hvor frustrerende det kan være.

Det er stengt for kommentarer.