Overvekt skyldes stress?

For et par dager siden nevnte en venn av meg at overvekt kan skyldes at man sover for lite. Vi fleipet om å sove oss til sixpacks. Det hadde jo vært strålende! Som ME-syk er et vanlig symptom at man sover mye dårligere enn før, at man har mye oppvåkninger, vanskeligheter med å sovne og at den søvnen man får  ikke gir god nok hvile. Ikke et spesielt godt utgangspunkt altså.

I dag fikk jeg tilsendt en link til VG Nett som handler om at man kan bli tykk av traumer. I artikkelen står det at fedme kan være forårsaket av plutselige, vonde opplevelser og at det er målt skyhøye stressverdier i blodet til en del overvektige. Det er intervjuet mennesker som har gått kraftig opp i vekt etter vonde opplevelser som for eksempel at en kjæreste tok livet sitt, husbrann eller etter voldtekt.

Dette er interessant. Jeg har både traumer bak meg og en stadig tilstedeværende indre stressfølelse. Det skal lite til å trigge den også, bare det å vite jeg skal noe dagen etter kan være nok til at jeg blir stresset og dermed får problemer med å sove. Min toleranse for stress og påkjenninger har blitt strukket så kraftig at det ikke er mye motstandskraft igjen. ME er en kjip sykdom på den måten.

Sykdommen gjør igjen at jeg ikke kan mosjonere uten å bli dårligere og det gjør jo ikke tingene bedre. De siste fem åra har vekta økt circa 15 kilo og det hele har blitt en ond sirkel jeg ikke helt ser hvordan jeg skal løse. Å slutte å spise er neppe løsningen og det å stadig leve på diett som ikke bidrar til særlig vektnedgang er rimelig demotiverende. Det er prøvd det meste her, altså. Der det tidligere hjalp med diett og en god porsjon viljestyrke, kan jeg nå leve på sunn og riktig mat i månedsvis uten å gå særlig ned.

Så da vet jeg litt mer om hva som kan ligge bak, uten at dette er helt revolusjonerende nyheter. Det jeg ønsker svar på nå er hva jeg kan gjøre med det, uten at det koster flesk (haha). Det virker som de er flinke til å finne ut hvorfor ting skjer, men jeg er nå mest interessert i løsningen. Finnes det egentlig noen som kan svare på det?

Advertisements

29 tanker på “Overvekt skyldes stress?”

  1. Er vel litt individuelt også….jeg for min del har rast ned i vekt i veldig belastende og stressende perioder i livet….men etter jeg fylte 31 går det heller litt oppover. Husker noen mente man kunne tenke seg ned i kilo 😀 De reklamerte for en super effektiv slankekur og det eneste de fikk tilsendt var et hefte med noen setninger om at du skulle tenke at du var tynn når du la deg om kvelden 😀
    Har veldig lyst til å si; drit i de kiloene, du er god nok som du er, men det synes du kanskje er like lite effektivt som kampanjen over 😉 Men en ting syns jeg du skal tenke på, og kose deg og være mektig stolt av – DU HAR KLART Å SLUTTE Å RØYKE!!!!! Man går faktisk opp av det også, men helt klart en super fordel for helsa 😀

  2. Jeg er for tykk
    Jeg er syk
    Jeg skulle trent
    Jeg skulle brukt mer tid på barna
    Jeg skulle hatt mer tid til venner
    Jeg skulle hatt det renere
    Jeg skulle brukt mer tid på mannen
    Jeg skulle hatt en bedre utdannelse
    ….en bedre jobb, eller en jobb
    Jeg skulle vært gladere
    Ja, jeg skulle faktisk reddet verden!!!

    Dette og mye mer mater vi oss med nesten hver dag.
    Jeg opphøyer nå, med dette «innlegget» morgendagen til «JEG ER FORBANNA GOD» dag! Er noen med??? Rist på det deilige flesket, kos gjerne venner, barn og mann, sjefen eller kollegaer, men mest av alt – se deg i speilet og tenk » FY FAAN SÅ JÆVLIG FLOTT JEG ER»
    Ha en strålende morgendag!

  3. Slutter meg til løvens ord, jeg.

    Men det med stress og overvekt tror jeg faktisk har en sammenheng, sjøl om jeg har rast ned i vekt i ræserperioder…det er nok de indre stressfaktorene som lager krøll på stoffskiftet. Jeg har satt ned tempoet nå, og kiloene er stabile. Jeg spiser det jeg liker, har sluttet å kjøpe klær som i utgangspunktet er for små til at jeg kan bruke dem:)
    Du er både vakker og sympatisk, du. Et godt smil gjør seg mye bedre enn en stiv maske oppå en skinnmager modellkropp.

    – – – det er meningen at vi damer skal ha fett på skrotten, by the way. En forslitt frase, kanskje – men vi får nok innse at den innehar en sannhet, og at vi er fine allihopa!

    Ha en vakker dag!

  4. Confiteor: Hvem har lyst på skylda?! 😉 Det er klart at det har noe å si hva man dytter inn, jeg vet jo det. Likevel er det ganske stor forskjell nå og før, det er jo klin i helvete umulig å gå ned lenger. Ja ja.. det er visst noen som er glad i meg, likevel. 😉

    Løven for eksempel! Hehe, du er så søt! Takk for gode og viktige ord! Jeg ser poenget ditt.. slutta å røyke… være fornøyd med den man er… men jeg vil ikke bli supermodelltynn eller noe sånt. Selv da jeg veide 15 kg mindre var jeg sikkert for stor i enkeltes øyne, men da var jeg fornøyd selv. Jeg vil bare så gjerne tilbake dit, lissom. 🙂

    Jeg får teste ut «tenke meg tynn» på kveldene… 😉

    Trine: Takk for fin kommentar! Jeg har (dessverre) aldri opplevd at noe raser av meg, uansett hvor mye kriser og stress det har vært i livet mitt.

    Og ja, fett på skrotten er fint, det har jeg vel egentlig alltid hatt. Jeg vil bare ikke ha mer. Blir litt desp når det virker som det er helt ute og kjøre. 😦

  5. Hei!Så flott blogg du har!Det er ikke gøy å være tung om man har lyst til å være lett!DET VET JEG.Det er iallefall lurt å tenke snille tanker om seg selv og IKKE slemme!! Selv om man ikke umiddelbart blir slank av det, så tror jeg ting glir lettere i riktig retning!Vil ønske deg en fin uke!

  6. Runa: Velkommen hit, så hyggelig!

    God kommentar også, skal ta den med meg på veien. Takk skal du ha! Enig i at det er mye bedre å tenke snille tanker om seg selv. 🙂

  7. vet du, jeg tror faktisk det er noe idet. jeg vet at i periodene jeg går rundt og er nedstemt og stressa (på den ikke hyggelige måten), bare generelt ikke trives med livet eller noe, så legger jeg på meg. og det observerte jeg FØR jeg leste den artikkelen ;P

  8. Ja, men ikke sant, nå har jeg vært såå avslappa i år, så LITE stressa at jeg har lagt på meg 15, FEMTEN, kilo på ett år.

    Jeg synes du er fin jeg, akkurat som du er.

  9. vaarloek: Du trenger ikke vitenskapen til å finne ut sånne ting, nei. 🙂

    FruJones: Ojda. Kanskje du vil ha litt stress av meg, så kan jeg få litt avslapping av deg? Kanskje vi virker motsatt? 🙂 Studenttilværelsen er ikke bare-bare, den da… eksamenslesingen gjør jo at en del andre ting ikke blir prioritert. Husker at kosthold og trim ikke var det som kom høyest på lista da… :-S

    Men takk skal du ha! Og i like måte! 😀

  10. Interessant at du nevner det. Jeg og typen spiser nemlig sunt, her er det snakk om rå frukt og grønnsaker hver eneste dag i store mengder, samt daglig mosjonering. Vi spiser det samme, og jeg er rimelig slank, mens typen er overvektig, og har lagt på seg nesten hver gang han veier seg.

    Så kom han over en bok som heter ‘The Gabriel method’ som handler om at selv om man spiser rikelig kan kroppen være sultet for næringsstoffer, fordi man ikke spiser den riktige maten eller får det riktige forholdet mellom de forskjellige næringsstoffene. Det hele virker veldig logisk, men vi har ikke hatt boken lenge nok til å vite om det virker ennå.

    Det er uansett interessant lesning, så hvis du føler for det kan du jo anskaffe boken:)

  11. Tror du det går an å «tenke seg slank?» da blir det nesten som å tro på tv-shop sin reklame om å sitte i ro med vibratorer på seg i ti minuter…. Jeg tror nok desverre ingen blir særlig tynn av å sitte i sofaen å tenke… eller lese. det er kun den gamle kjedelige tunge flaue metoden som virker….. trening:( Men så enkel som hverdagen er for tiden, virker det vel for dumt å gå tilbake til det steinaldrgreiene med trening…

  12. Hei M! Har ikke hørt om boken, men skal se om jeg finner noe info. Høres interessant ut i hvert fall. Jeg har en følelse av at kroppen ikke tar opp næringsstoffene jeg får i meg, men vet jo ikke om det stemmer.

    Skeptisk: Neida, jeg tror ikke egentlig det. 🙂

    Trening og kosthold er tingen, men når jeg da altså ikke kan trene pga sykdom – og kosthold ikke hjelper spesielt godt, da er det litt fortvilende.

  13. Vaarloek: her er det visst heng på kommentarene, men jeg tenkte faktisk ikke på at rettskrivingen ikke helt hang med. Oj, jeg må ha slått meg. 🙂

    Nei, forresten! Vitenskapen har jo tidligere funnet ut at hvis man bytter om et par bokstaver i ord så leser hjernen det riktig likevel. Så dette er et glitrende eksempel på at vitenskapen har rett. 😉

  14. Det er bare å gå til rosenterapi, da går man inn i de forskjellige følelsene som gjør utslag som sykdom/fedme i kroppen. Synd det er så få som vet om denne behandlingen som er like enkel som effektiv. Den går bare ut på å uttrykke følelsene, og om du ikke vet hvilke følelser som ligger bak gjør ikke det noe iom at det finner terapeuten. Vi voksne er sååå dårlige til å uttrykke følelsene på en ordentlig måte slik barn gjør. Det som få tenker på er at en følelse som ikke er uttrykt, vil ALDRI forsvinne, ignorerer vi dem legger dem seg typisk i muskulaturen.
    Min mor gikk til terapi og pang gikk ned 22 kg på 5 mnd og hun veide bare 87 kg fra før! Ingen kunne skjønne dette iom at hun ikke spiste så anderledes og fortsatte bare vanlig trening 2ggr uka som hun alltid har gjort.. Den beste bonusen hun fikk var rett og slett at hun fant skikkelig glede i livet! Og det MÅ jo skje iom at man fjerner de kipe tankene. Dette funker på alt! edderkoppmani, voldtekt, annen vold, manglende kjærlighet, lite selvtillit osv etc. Hadde dette vært mer populært hadde man aldri mer trengt psykologer. Går du inn i den kjipe vonde følelsen og uttrykker den så MÅ den forsvinne!

  15. Hei Tor Andreas og takk for ditt lange og interessante svar! Jeg har faktisk tenkt på rosenterapi flere ganger, har hørt mye bra om det. Jeg synes bare det er vanskelig å vite hvem man skal gå til, for jeg regner med det er store variasjoner i behandlerne (slik det er med det meste). Har du anbefalinger å komme med i Oslo? I så fall må du gjerne sende meg en epost: lothiane@online.no

  16. Så langt jeg vet, så lagrer kroppen lettere fett når du er stresset. Du skjønner, i steinalderdager så var stress over lang tid nesten alltid forbundet med matmangel. Kroppen er treg, og tror stress = snart ikke mer mat igjen. Dermed vil du både spise mer og legge på deg mer når du er stresset, siden kroppen tror du snart rammes av hungersnød. Sørgerlige greier, hva?

  17. Virrvarr: Takk for svar! Det er interessant og høres jo absolutt logisk ut. Noe så kjipt da å få en sykdom som gjør at kroppen er i omtrent konstant stressmodus. 😕 Men altså, fokuset mitt må tydeligvis være enda mere rettet mot å lære kroppen å stresse ned og ellers stå imot sultfølelsen.

  18. Dersom du ikke klarer vanlig trening vil jeg anbefale yoga, quigong eller tai chi. Det er ikke tung trening med mindre du gjør det til det – eller velger de tyngre passasjene, men det er trening som gir deg kroppsbevissthet, mer avslappethet og et skikkelig åndedrett i stedet for stresspusting i toppen av lungene. Pusteteknikken du lærer i disse «disiplinene» er avstressende.

  19. Enig med smgj, jeg Lothiane. Eller meditasjon. Og så synes jeg at ‘jeg er god’-dagen var en god ide. Jeg skal ha en sånn dag minst en dag pr uke fra nå av.

  20. smjg: Takk for kommentar! Det er fornuftig forslag du kommer med. Jeg gikk på Tai Chi en gang i tida, det var veldig godt den dagen, ble skikkelig avslappet. Men dagen etter var jeg tilbake i dårlige vaner. Nå har jeg ikke så mye overskudd til å komme meg ut på den type trening, men kanskje jeg kan lære noe av det hjemme på eget stuegulv. Det hadde vært perfekt.

    Britt Åse: Ja, meditasjon har jeg brukt noen ganger for å slappe av og og få sove litt. Har funnet gratis meditasjon på nett og fått noen cd’er. 🙂

    Jeg er god-dagen er en veldig fin idé! 😀

  21. Jeg har god erfaring med yoga, jeg er bare ikke flink nok til å få gjort det jevnlig! det irriterer meg, for yoga’en gjör virkelig at jeg trives bedre på et generelt grunnlag. Jeg blir så rolig og god inni meg etterpå, og har plutselig energi til å gjöer ting.
    Husker jeg ble forbauset over hvor god virkning det hadde på meg i begynnelsen, og kunne ikke skjönne hvorfor ikke leger skriver ut henvisning til yoga egentlig, he he. Det hjelper jo til å roe ned alt, strekke ut muskulatur, og har generelt god virkning på det meste i kroppen vår, hormoner og nerver og stress, og åndedretts-ting osv.

  22. Hei. Det finnes metoder for å kunne redusere vektproblemene. Det er noe som heter TFT, Tankefeltterapi. Det er en terapiform som går ut på å behandle følelsene ved å «tune» deg inn traumer/stress. Dvs vedkommende tenker/husker tilbake på det som har vært vanskelig. Dette kan skape følelser i kroppen ved å tenke på problemet. Følelsene/tankene er ofte irrasjonelle. Når vedkommende kjenner den vanskelige følelsen kan den reduseres eller forsvinne helt ved lett fingerbanking på kroppens meridianbaner/energibaner.
    Ved å ta kontakt ved en tankefeltpedagog kan en få hjelp til å behandle traumer/uro/ indre stress etc.
    PS! Samme behandlig kan irrasjonelle tanker/følelser rundt det å være overvektig endres fra negativ til positiv.

Det er stengt for kommentarer.