Tægg en venn og la den vandre (del 2)

Trips & Tics er også ute og tægger litt, hun vil vite 19 veldig viktige ting om meg. Siden hun er så god venn vrenger jeg selvsagt sjela mi på internett og svarer så godt jeg kan.

Hun lurer på om jeg tror på skjebnen og jeg tenker på om jeg gjør det. Med hodet; nei. Med følelsene; ja. I hvert fall har jeg stor tro på å skape en mening med det som skjer i mitt liv.

Da jeg var liten likte jeg aller best å leke med små mennesker. Jeg dagdrømte om at jeg hadde levende små mennesker med meg i lomma da jeg var ute. Siden jeg ikke fant noen ekte små mennesker lekte jeg ganske mye med Playmobil. Jeg husker ennå hvordan det føltes da denne fantasilekingen gikk over. Det var litt trist.

Plastisk kirurgi er ikke det jeg planlegger, men hvis jeg skulle tatt det så hadde jeg lettet litt på den topptunge delen og gjerne sugd ut litt fett. Men sånt skal man vel ikke si, det kan jo være barn som leser.

Jeg slapper best av hjemme, så dit går jeg når jeg trenger det. Godt at jeg trives her, for jeg har ikke så mye valg for tida. Så kan jeg tenke litt på hvilke dufter jeg liker best og jeg kommer virkelig ikke på noen. Jo, forresten. Jeg pleier være veldig glad i lukten av den mannen jeg er mest glad i der og da. Så da svarer jeg det.

Favorittid på dagen er når jeg har lagt Poden (noe som skjer stadig senere) og kan sitte og puste litt for meg selv, men også når Poden er ferdig med leksene og vi setter oss til og ser Buffy eller Heroes sammen. Koooselig!

Nok en gang skal jeg tenke på hva som irriterer meg mest. Jeg tror jeg svarer slemme mennesker, mennesker som må dytte gruffet sitt over på andre og mennesker som gir faen i andre og tråkker på den som er svakere enn seg selv. Jeg er mer tilhenger av Pay it forward og Global Decency Petition.

Hvis jeg kunne velge akkurat hvilken jobb jeg kunne ha, ville jeg vært forfatter eller fotograf og journalist.

Ekte kjærlighet, hvordan vet jeg at det er det? Oj, så vanskelig å svare på. Det vises i godhet og omsorg, i aksept og i kommunikasjon og i alle de fine, små tingene man gjør for hverandre bare fordi man har lyst.

Da jeg gikk på skolen likte jeg aller best engelsk og andre språkfag.

Det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen er hva klokka er, det må jeg sjekke uansett når jeg våkner også midt på natta. Og så kan dagen starte. Eller jeg kan sove videre.

Hvis det brenner her blir det vanskelig å velge hva som skal reddes ut, jeg har jo bare to hender, men først og fremst blir det selvsagt Poden og meg. Rekker vi mer må vi ha med Mayra. Så kommer ekstern harddisk og laptop. Fotoalbum. Oj, vanskelig. Håper det ikke skjer noen gang. Det er jo noe av det jeg frykter aller mest, sammen med å miste dem jeg er glad i.

Jeg tror på et slags liv etter døden, men kanskje ikke en slik himmel som de kristne snakker om. Det er igrunn vanskelig å beskrive hva jeg tror og dessuten ganske privat.

Når det gjelder hva jeg angrer mest på så er det nok dumme ting jeg har sagt som kanskje har såret noen. Sånt kan jeg gnage på i årevis og jeg kjenner det gjør vondt inni meg når jeg husker på det. Derfor prøver jeg å ikke si så mye som kan såre folk, men det er jo ikke alltid man vet… eller klarer styre seg.

Da jeg var liten tenkte jeg nok at når jeg ble voksen skulle jeg få jobb, gifte meg og få barn og gjøre andre voksenting, uten at jeg helt husker hva. Jeg har jobbet, jeg har vært gift og jeg har fått barn. Jeg gjør stort sett voksenting, så da er det kanskje ikke så langt unna hva jeg tenkte den gangen?

Et enkeltord som beskriver meg best er nok en ting jeg ikke greier suge fra eget bryst. (Det skulle tatt seg ut.)  Så jeg spør om hjelp og får ikke bare ett ord, men tre: God. Dyp. Snill. *og der smelta jeg og rødma på en gang* Dermed trenger jeg kanskje ikke forandre noe ved personligheten min? Men hvis jeg skulle endret noe, svarer jeg det samme som Trips: Være mer tålmodig og bli opptatt av å tjene masse penger.

Siste spørsmål er hva jeg ville brukt 10 000 kroner på. Kan jeg få dem i pund i stedet? Jeg tror jeg ville brukt pengene på en fin tur sammen med Poden. Eventuelt kjøpt en iPod Touch med 32 GB til hver av oss, for det ønsker vi oss til jul.

Dersom noen har lyst å tagges videre så vær så gode. 🙂

Advertisements

2 tanker på “Tægg en venn og la den vandre (del 2)”

Det er stengt for kommentarer.