Et lyspunkt i mørketida

Foreningen «Vi som har et barn for lite» arrangerte sin aller første Allehelgenskonsert i Kulturkirken Jakob i går kveld. Det ble en stemningsfull og vakker markering med tekster og sang av kjente og (for meg) ukjente artister. Benedicte Torget og Øystein Sevåg var første par ute med vakker sang og flygelspill. Jeg kjenner henne ikke fra før (ikke så rart, hun ga nettopp ut sin første cd), men falt for stemmen hennes. Sjekk link så får du høre henne på Myspace.

Svein Tindberg leste tekster og ledet konserten. Jo Nesbø og Bjørn Holm sang flere sanger, blant annet Håp som du kan høre litt av i NRK-klippet fra Lørdagsrevyen i går. Der får du også et inntrykk av hvordan det var i Kulturkirken i går, ettersom intervjuet ble gjort der under generalprøven.

Benedicte og Øystein sang både egne sanger og hadde en slags ønskekonsert der publikum på forhånd hadde bedt om sanger som betyr noe for dem i sorgen. Poden min kikket forundret opp på meg da damen satte i gang med «So ro, lillemann», en sang han må ha hørt noen hundre ganger i løpet av oppveksten. Det samme med «Når trollmor har lagt sine 11 små troll». De sang også Eric Claptons «Tears in heaven», som blir spesielt sterk når man kjenner bakgrunnen for den. Jeg ble litt overrasket da de annonserte at de skulle spille «kjærlighetsvisa», for det trodde jeg var Halfdan Sivertsens sang, men dette var en annen som jeg ikke kjenner. Husker ikke helt teksten, men mener de sang noe sånt som:

Sorga er ord du gråter

Fint var det i hvert fall, og det var spesielt fint for meg å ha med familien – og Poden min, som nesten greide sitte stille. Han var visst ikke helt i form og da er det ikke så rart, men han syntes heldigvis konserten var bra.

Jeg vet ikke om dette er et prosjekt som blir gjentatt neste år, men det håper jeg det blir en mulighet for.

Reklamer

2 kommentarer om “Et lyspunkt i mørketida”

  1. Eller noe sånt:

    ….
    Mitt hjerte er ditt, ditt hjerte er mitt.
    Og visa med seljelyd låter.
    Min glede er din, din glede er min.
    Og sorgen er min når du gråter
    ….

    Nydelig konsert!
    Håper BFL vil arrangere noe tilsvarende til neste år!
    Jeg hadde nok aldri trodd jeg skulle få høre «Rumba med Gunn» på en minnekonsert, men den ble jo rørende den óg 😉

    Stor Tinaklem 🙂

  2. Hei Tina! 😀

    Ahh, så feil kan man ta. Jeg greide ikke helt oppfatte hva de sang. Men jeg likte min setning bedre… hi hi. 😉

    Enig, konserten var virkelig fin. Den var noe helt annet enn jeg ventet, egentlig. Spesielt godt likte jeg Jo Nesbøs innslag, jeg satte pris på den lune måten han snakket med publikum på og at det var rom for litt latter også. Rumba med Gunn passet merkelig nok inn, ja! Hehe.

    Men jeg så deg ikke. Kikka etter deg, men fant deg ikke. Godt å høre du var der. 🙂

    Klem tilbake! Håper vi ses om ikke så lenge. 🙂

Det er stengt for kommentarer.