Du skal være tro

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg.

Da var du tro!

~ André Bjerke

Advertisements

6 thoughts on “Du skal være tro”

  1. Fint å lese dette diktet andre steder også , ja.
    Jeg tror jeg skal legge det inn et par ganger til….

  2. Sissel: Ja, ikke sant… Det har fulgt meg mange år dette diktet.

    Titta: Vær så god, Titta! Jeg håper André Bjerke får med seg hvilken effekt han har på folk, selv i dag. 🙂

    Trine: Ja, jeg ble så glad da jeg så det hos deg… og så kom jeg plutselig på det igjen og fant ut at jeg vil ha det i bloggen min også. En god ting kan ikke sies for ofte. 🙂

    Britt Åse: Så bra! 😀

    Frr: Håper det gir deg noe. 🙂

Det er stengt for kommentarer.