Blafringen av sommerfuglvinger…

Jeg er sikker på at alle, eller i hvert fall de fleste mennesker har et punkt i livet de tenker tilbake på innimellom og lurer på hva som ville skjedd hvis de hadde valgt annerledes. Tatt en annen vei, som Robert Frost skriver om i «The road not taken» (som forøvrig er et av de fineste diktene jeg vet om). Hvordan ville livet vært i dag hvis…?

For min del begynte det med tysk.

Tysken var mitt første aktive valg som jeg kan lede «alt» tilbake til. Tysken har skylda, eventuelt æren for hvordan jeg har det i dag.

Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen hadde jeg valget; ville jeg ta tysk eller fransk som annet fremmedspråk? Vi snakket selvsagt om det hjemme og jeg husker at moren min sa at jeg burde velge fransk. «Tysk er mye lettere å lære senere», mente hun. (Jeg er ikke sikker på at alle er enige i det, men det er en helt annen sak.) Og ettersom jeg var i opposisjon valgte jeg selvsagt tysk! Eh… neida, det er ikke sant. Jeg husker ikke helt, men jeg tror rett og slett jeg valgte tysk fordi det var det de fleste andre valgte, eller at en eller annen venninne valgte det. Samme kan det være i dag, det ble tysk på meg og fransk ble min «road not taken».

Da jeg begynte på videregående ble jeg nemlig plassert i klasse etter hvilket fremmedspråk jeg hadde hatt på ungdomsskolen. Dermed havnet jeg i A-klassen sammen med de andre «tyskerne». Absolutt ingen problemer med det, det var en kjempefin klasse og jeg blomstret opp etter mobbingen i ungdomsskolen.

I klassen ble jeg bestevenninne med ei jente som etterhvert introduserte meg for noen av vennene sine fra gamleklassen, og dermed traff jeg han som ble min første ordentlige kjæreste. Det var ikke akkurat et drømmeforhold, det skal sies. Det var nå likevel det som gjorde at jeg begynte i Røde Kors Hjelpekorps, der jeg senere traff han som jeg giftet meg med. Det ekteskapet gikk ikke akkurat veien det heller, men det gjorde jo at jeg fikk barna mine. Hadde jeg ikke valgt tysk, ville jeg ikke gått gjennom tapet av mitt første barn – som trolig er hovedårsaken til at jeg sitter her med kronisk sykdom i dag. Men da hadde jeg heller ikke fått Poden min, som jo gjør at jeg ikke ønsker noe annerledes likevel.

See… tysken startet det hele! En slags sommerfugleffekt?

Filmen «The Butterfly Effect» handler på en måte om dette, men med mye mer dramatisk innhold. Det er ingen ny film, så du har kanskje sett den. Jeg skal likevel forsøke å unngå å lage spoilere her. Hovedpersonen Evan har evnen til å gå tilbake til visse punkter i livet sitt som var viktige vendepunkter for både ham selv og de han bryr seg om. I håp om å hjelpe vennene sine finner han en måte å gå tilbake til seg selv som barn og foretar noen endringer han anser som nødvendige. Dessverre viser det seg å gi større ringvirkninger enn han klarte forestille seg, og dessverre ikke bare av de gode.

Da jeg så filmen for første gang for noen år siden, visste jeg ikke at filmen var laget med to ulike slutter. Den jeg så var tydeligvis med den ikke-amerikanske slutten, den sluttet i hvert fall ikke særlig godt. Nå har jeg sett den «lykkelige» slutten og blir ikke helt enig med meg selv om hvilken jeg liker best. Poden foretrekker den lykkelige så da får jeg kanskje velge den jeg og. Uansett, det er en film som alltid gir meg mye å tenke på. Jeg er i hvert fall glad for at jeg ikke har muligheten til å gå tilbake og rote til historien min. For det er nå en gang det livet jeg kjenner og det som har formet meg til den jeg er i dag.

Men tysken husker jeg ikke stort av lenger…


*Bildet er fra Sommerfuglparken på Forus, som jeg besøkte i fjor.

Reklamer

20 kommentarer om “Blafringen av sommerfuglvinger…”

  1. Vet ikke om jeg tør ta et slikt tilbakeblikk i eget liv 😉
    Har forresten en utfordring til deg hos meg… tror du kan få noe bra ut av den.

  2. Trips: Det er jo umulig å vite… men spennende å tenke på, synes jeg. 🙂 Takk for lånet av film, jeg er glad jeg fikk sett den på nytt!

    Graylady: Hehe, nei kanskje like greit å holde blikket vendt framover? Takk for utfordring, den må jeg tenke litt på. 😀

    Løven: haha, ja Poden min virker også i fly. 😉

    Er litt trøtt så jeg har ikke så mye mer å si for øyeblikket. Lothiane funker dårlig etter 2,5 times soving… Zzz…

  3. Fasinerende tankerekke – og det er jo på mange måter sant – livet er en kjede av tilfeldigheter og valg. Ofte ser vi ikke at det er valg en gang – før etterpå….
    Og som Robert Frost sier – vi får jo ikke testet mulighet nummer to og tre – de mulighetene som ikke ble valgt. Vi kan bare gjøre det ene valget og leve med det. Heldigvis tenker jeg… det ville vært ille å i ettertid kunne vite om vi valgte helt feil… For selv valg som ikke er hel klaff kan jo være bedre enn valg som er totalt skivebom!

  4. Løven: Sommerfuglbildet er mitt. Jeg la inn link nederst med link til post fra sommerfuglpark utenfor Stavanger. Var der med diverse familie i fjor, eller var det i påsken? Noe sånt. Veldig fint der!

    Jeg fikk sove en time på dagen i dag så nå nærmer jeg meg psykosen… hehe 🙂

    Randi: Vi får bare satse på at valgene vi tar ikke er noe annet enn halvgærne og at det stort sett går bra. 🙂

    Løven igjen 🙂 Huff da. Jeg tror ikke WordPress har den derre skråmunnen inne i tegnene sine. 😦

  5. Så sinnsykt flott!! Jeg bøyer meg i støvet…:D
    Uff, lite søvn er bare for jæv…!!! Tror ikke kroppen din «velger» psykosen, du har altfor mye å kommentere i «denne» verden 😀 …men lykke til med søvn-forsøk!

  6. …det spennende er jo at man kan tenke sånn gjennom hele livet. Tenk om jeg hadde gjort det, hva hadde skjedd da, osv osv. Det har vært mange krinkelkroker den veien jeg har valgt, men mange bra ting også. Og hva av dette ville man vært foruten om man valgte annerledes en gang for lenge siden?
    Filmen var fin, men jeg aner ikke om jeg har sett den ene eller andre slutten. Jeg er ekstremt billig i drift når det gjelder film som jeg ikke ser på kino. Jeg glemmer som regel slutten, og kan dermed se samme film igjen og igjen 🙂

  7. Tysk er noe møl:P hehe.. Vi har nok mange veiskiller i livet, rart å tenke tilbake på dem alle sammen… Må bare fatte mot og fortsette på veien. Den blir til mens man vandrer..
    Tenk så kjedelig det ville vært om man visste hva som skulle skje hele livet?? Da hadde man ikke fått erfaring, og ikke visdom, som du deler med oss her i bloggen din.. klem

  8. Løven: Takk! Det var kjempegøy å ta bilder av sommerfugler. De kom jo flyvende og bare satte seg på folk. Kjempeartig! Anbefaler tur dit med ungene, hvis det skulle passe sånn en gang. 🙂

    Jeg fikk heldigvis sove i natt, så jeg gikk ikke inn i psykose likevel. Puh! 😉

    Bell4Trix: Takk for kommentar! 🙂 Håper filmen faller i smak. Den er ganske spesiell og til tider litt ekkel, men jeg er veldig fascinert av den.

    Lindis: Haha, billig i drift ja… 🙂 Jeg husker noen filmer, men veldig mange er fort glemt. Jeg vet ikke hvilken slutt den ble vist med på kino her i landet, for jeg fikk først vite helt nylig at det fantes to ulike slutter.

    Ann Kristin: *fnis* Vel, tysk er sikkert bra hvis man får det til. Jeg har dessverre glemt veldig mye, men sånn er det jo med språk man ikke bruker. Jeg lærte faktisk fransk i ettertid, men der husker jeg enda mindre… knapt nok en hel setning.

    Jeg er veldig glad jeg ikke vet hva som skal skje i livet mitt. Det er jo det som gjør det spennende å leve. 🙂

  9. det er faktisk ganske morsomt å følge trådene bakover i livet. enda morsommere er det å dikte seg i vei om hvordan ting kunne sett ut dersom man tok til venstre i stedet for høyre … 😉

Det er stengt for kommentarer.