Traumatiserte kosedyr

Victoria har satt i gang et flott initiativ, nemlig temabloggen ~psykisk~ som jeg oppfordrer alle til å besøke – og eventuelt bidra på hvis man føler seg kallet. Det legges stadig ut nye innlegg der, så la det ikke bli med kun ett besøk. Bloggen har hatt enormt med besøk disse første dagene, så det er tydelig at dette er et tema mange er opptatte av og har noe å bidra med om.

Ikke at det egentlig har noe med saken å gjøre, men jeg tar med dette skjønne «spillet» likevel. Jeg har jo hatt noen svarte dager og prøver å nappe meg ut av det med hjelp av tilbaketrekking, gode samtaler og humor. Det er liksom min strategi (etter å ha brukt bloggen og flere venner som klagemur en stund først, så klart). Trips & Tics sendte meg lenke til spillet Die Anstalt, som jeg tenker blir noe sånt som Asylet på norsk. Det er mulig å få spillet på engelsk og enkelte andre språk mer utbredt enn norsk også, så manglende tyskkunnskaper bør ikke hindre deg.

Nå skal det sies at dette er et spill som tar litt tid. Jobben din er å være vikarlege på Asylet for traumatiserte kosedyr. Her finner du tilsammen fem mishandlede kosedyr, blant annet autistiske Hippo som jeg falt pladask for og nesten gikk til innkjøp av, men klarte beherske meg i siste sekund. Det får da være måte på.

Det tok litt tid å finne ut av hvordan spillet funker. De to første dyrene jeg forsøkte kurere, endte opp verre enn noensinne. Stakkars små. Det virket helt låst, men jeg gikk videre og greide mirakuløst å redde de tre andre ut av misæren. Dermed fikk jeg bygget opp erfaring og selvtilllit nok til å gjøre et nytt forsøk med de to andre stakkarne. Jeg skal ikke gi noen hint, annet enn at det er lurt å bruke Professional assistance (Help) underveis og at den oransje pilen ikke dukker opp helt tilfeldig.

Det viste seg å være lærerikt for meg dette spillet. Jeg er tydeligvis litt for opptatt av å hjelpe andre, for da jeg først satte i gang greide jeg ikke ta pause før alle pasientene var ferdigbehandlet. Det er dermed bare å konkludere med at 1) det er godt jeg ikke jobber på en psykiatrisk klinikk og 2) hadde det vært like enkelt å kurere psykisk sykdom som i dette spillet, ville vi neppe hatt behov for å slåss mot tabuer.

Advertisements

8 tanker på “Traumatiserte kosedyr”

  1. Med min frynsete tillit til de profesjonelle – som jeg selvsagt ikke konsulterte – endte det med at jeg måtte skynde meg ut før jeg gjorde mer ugagn! Stakkars Hippo sitter og venter med bandasjert hode, og det søte lammet ser ut til å ha fått en spasme i vranglås. Krokodillen rømte ut av terapirommet. I det hele tatt…

    Men jeg skal ikke gi opp. Til og med slangen snek seg inn i hjerteroten min…

    Hipporah for deg som deler ut morsomt spill til tross for at du sliter med humøret!

  2. Hei Titta! Så hyggelig med besøk og kommentar fra deg. 🙂

    Jeg lo høyt da jeg leste kommentaren din. Jeg kan levende se for meg Hippo og de andre dyrene. Det høres ut som det har låst seg litt, men hvis du tar for deg et av de låste små dyrene og velger hjelp (fra profesjonelle) så vil du få opp en oransje pil. Klikk på den og så klikk under senga på det du ser der… så får du opp et hjelpemiddel. Et ganske drastisk ett, men det hjelper. 🙂

    Dyra er kjempesøte, jeg hadde ikke hjerte til å forlate dem før jeg fikk gjort det jeg skulle gjøre. Så nå har jeg lyttet til drømmene deres og bedrevet musikkterapi, maleterapi og gudene vet hva mer. Det hjelper å få ting ut. 🙂

  3. Oj, her skal jeg IKKE gå inn, med mitt blaute hjerte!!! Har bevisst gått inn for å prøve kun å hjelpe de som står meg nærmest….og de dyrene har ikke gjort en dritt for meg!! Se! Må bli streng for å klare å stå i mot….uff, jeg hører dyrene piper etter hjelp selv før jeg har møtt dem :(….men NEI!! NEI! NEEEI! Jeg har nok med mine egne ting….dessuten har jeg lus hi,hi 😀

  4. Løven: haha, vel jeg skal ikke tvinge deg inn. Men de lider altså… og de trenger deg.. veldig. Tenk på det du mens du gjør deg beinhard! 😉

    Næh, jeg har jo allerede kurert dem en gang, det holder sikkert for en stund. Og nå er jo T&T i gang også.. og Titta. Og sikkert en del andre også, så da kan heller du bruke kreftene dine på de som står deg nærmere. 🙂

    Oppfører lusene seg bra da? 🙂

  5. Ha,ha,ha,ha,ha!! Hvis de hadde pratet norsk så 😀 Uff, dette var jo meget rasistisk når jeg tenker meg om, men hvis du sponser et norskkurs på dem…ja, da skal jeg forsøke 😀
    Skal gre med lusekam morgen og kveld, men tar meg i å gjøre det hver gang det klør 😀 De er sikkert borte etter kuren, og det kommer aldri noe lus når vi grer, men dette er en psykisk grei 😀 Jeg pleier å klø bare noen sier lus 😀
    Mannen kom ikke hjem fra reise før sent i natt, så jeg hadde gitt han beskjed om at han skulle gre seg lenge og hardt, ned til hodebunnen før han fikk legge seg i senga. Ha,ha,ha,ha han har ganske snauklipt hår og i dag tidlig så jeg to store kjøttsår i hodet hans. Spurte hva i alle dager de drev med på disse firmaturene! «Du sa jo jeg skulle gre lenge og hardt i hodebunnen før jeg fikk legge meg» ha,ha,ha,ha hikst! 😀 Snakk om kustus! Må innrømme hodebunnen min også begynner å bli temmelig hoven og sår, men disse krypene skal aldri..ALDRI inn i mitt hus igjen!:D

  6. Kosedyr snakker ikke noe språk… de snakker alle språk! 😀

    (Kanskje jeg skulle foreslå å lage en norsk versjon av spillet… hmm.)

    Au au, det høres skikkelig vondt ut med den greiinga. Stakkars dere… 😦 Men jeg tror nok dere vil bli kvitt dyra for godt når dere gjør så stor innsats! Godt jobba, jeg håper dere slipper unna mer sånt nå. *klem*

  7. Ja,…. pøh bla,bla,bla nå må jeg se til å trene på å avslutte!!! 😀 Skjønner hvorfor jeg så ofte får kommentarer om å starte egen blogg ee, hee 😀

Det er stengt for kommentarer.