Nedfor etter røykeslutt

I dag fant jeg dette søket i statistikken til bloggen min: «psykiske problemer røykeslutt».

Jeg vet ikke om vedkommende egentlig fant noe i bloggen som kunne være til hjelp, men kanskje jeg skal skrive litt om det nå? Det er under to uker siden jeg sluttet å røyke, så jeg har vel ikke all verdens erfaringer å komme med så langt. Annet enn at jeg sliter.

Saken er at jeg strengt tatt ikke vet om det er røykekutten som er årsak, for det har vært så mye i det siste. Det var en kommentar fra min kjære kusine som fikk meg til å tenke etter om det kanskje er nikotinkuttet som var det siste dyttet som gjorde at ting har blitt så svarte om dagen.

Det hjelper jo ikke at jeg har vært igjennom påkjenningen med et langdistanseforhold, samt et brudd som jeg angrer på. Kanskje jeg ikke valgte heeelt det rette tidspunktet å kutte røyken på, men jeg følte jo jeg var klar.

Det rare er at jeg ikke har så voldsomt sug etter røyken, selv om det dukker opp minst èn gang om dagen. Men psykisk så sliter jeg veldig med å beholde gnisten og humøret oppe. Det som går galt føles så fryktelig ille og gråten ligger på lur hele tida. Det er rett og slett helt pyton å være meg akkurat nå. Jeg tenker at jeg må nappe meg opp av dette og jeg prøver. I dag tok jeg meg for eksempel en tur ut med ei venninne, bare for å se folk og sitte ute i sola. Det gjør godt, men så kommer jeg hjem og så kjenner jeg hvordan trykket er der likevel.

Jeg har gode venninner rundt meg, men det er ikke så mye jeg orker før jeg vil være for meg selv. Jeg har innimellom behov for å snakke ut – men veldig mye av tiden har jeg ikke noe lyst å si noe om disse tingene i det hele tatt. Da er det bedre å «rømme» med en dvd eller en bok. Får jeg spørsmål er det ikke sikkert jeg har lyst å si noe som helst, og da føler jeg meg «slem» som avviser. (Kanskje det er feil, men jeg har av og til en følelse av at jeg gir det svarte næring hvis jeg prater om det for mye.)

Jeg angrer ikke på røykekuttet og jeg har ikke tatt en eneste sigarett siden jeg kutta brått på fredag for snart to uker siden. Etter å ha lest i «Endelig ikke-røyker» av Allen Carr en god stund, følte jeg meg passe hjernevaska og at jeg hadde gjort unna mye av det psykiske rundt det å slutte på forhånd. Men dette her var jeg ikke forberedt på.

Finnes det noen som har erfaring med dette og kan si noe om hvor lenge det varer? Jeg vet jo at det ikke er likt for alle, men akkurat nå trenger jeg å høre fra noen som skjønner hva dette er. Løsningen kan vel ikke være å sette i gang med tilføring av nikotin igjen?

Advertisements

16 tanker på “Nedfor etter røykeslutt”

  1. Uff, føler med deg. Kjipt å ha det sånn. Men det første du skal tenke på er DEG, og dermed droppe dårlig samvittighet når du ikke vil prate om det.Det viktigste nå er jo hvordan du kan gjøre det lettest for deg selv. Man er veldig forskjellig der, noen vil prate masse om det, andre ikke. Så jeg tror det er viktig å lytte til, nettopp at du ikke ønsker å fokusere så mye på det hele tiden.
    Jeg valgte etter fem uker å begynne med snus, så jeg har ikke noe «erfaring» å dele og er kanskje derfor ikke den rette til å svare. Men snus eller ei, jeg opplevde det kjempe tøft og fikk råd om å kjenne på det å «la meg få lov» til å ha det vanskelig……..men hvor lett er nå det? Man vil jo at «dette skal gå kjempe bra» og man ønsker jo ikke å lide.
    Men fy søren og flink du er!!! Det syns jeg du skal fokusere på, de sier jo at det å slutte å røyke er minst like vanskelig som å slutte med heroin. Vet ikke om det stemmer, men at det du nå gjør er VELDIG vanskelig og er tøft, det er ikke noe å tvile på, eller bagatellisere……..ellers hadde jo de fleste sluttet for lengst.
    Har mine erfaringer, men det å slutte er forskjellig for alle, alle har sin prosess, så det blir feil å komme med råd eller tips (for min del). Men jeg tviler ikke på at du skal klare det, og at humøret kommer tilbake. Du er tøff, modig og gjør noe sinnsykt bra for kroppen din!!………jo et råd vil jeg komme med – hold deg langt unna andre røykere som ikke «vil» at du skal klare det, omgi deg med personer som trekker deg opp og ønsker at du klarer det!
    God klem og lykke til!!! Jeg er veldig stolt av deg!!

  2. Takk skal du ha, Løven!!! Veldig godt å lese kommentaren din. Jeg kjenner jeg er litt sur på Allen Carr nå, fordi han påstår at det skulle være så strålende lett når man bare leste boka hans først. Og på en måte har han rett, men jeg føler ikke jeg ble forberedt på det her. (Men stakkars… han kunne jo ikke vite at det var så mye annet styr i livet mitt akkurat nå.)

    Jeg har heldigvis gode røykevenner, det vil si – ingen som presser meg. Tvert imot vil jeg si. 🙂

    Skjønner deg når det gjelder snusen… det frister faktisk, men jeg har stått imot så langt. Det som får meg til å ikke røyke/snuse er vel først og fremst at jeg ikke orker tenke på at dette jeg går gjennom nå er «bortkastet». Eller å skulle gå gjennom det en gang til. :-/

    Jeg har ikke lyst til å røyke mer heller! Hvorfor skal det være så vanskelig da? Teite kroppen…

    Stor klem til deg, Løven, og takk! 🙂

  3. Forresten, i og med at du sier at du ikke vil prate om det og at det gir næring til det svarte (minner om det mannen min sa når han sluttet) kan jeg si hva som gjode at han klarte det. Han svarte alltid «jo, kjempe bra» hvis noen spurte hvordan det gikk med røykeslutten. Spurte de «er det tøft», svarte han alltid «nei, det går kjempe fint!»….selv om dette ikke var riktig. Han ville ikke at noen skulle fokusere på det vanskelige for han og ønsket ikke mange som stadig spurte og «gravde» Etter min erfaring føler ikke menn like stor «plikt» til å informere andre, eller ikke å «avvise» *hm, nå får jeg vel noen kommentarer* 😀 så mulig lettere for dem, men ta fram mannen i deg nå 😀 Hvorfor skal vi være så «ærlige» hvis det gjør det verre for oss selv? Tillat deg å knipe igjen kjeften og sett på en dvd ha,ha ….og tenk «dette går kjempe fint!!»

  4. Jeg har ikke noe erfaring med røykeslutt, det har liksom aldri passet å slutte.
    Er ikke i tvil om at det kan virke ekstra belastende for psyken også, for en periode, men forhåpentligvis vil det kanskje virke motsatt etter en stund, en har jo mestret noe som er vanskelig.
    Men uansett er det jo trist å høre at du sliter ekstra om dagene da… Du er heldig som har gode venner, men også gir deg selv tid og rom alene.
    Varm klem til deg

  5. Der skrev vi forbi hverandre 😀 Så bra med gode røykevenner! 😀 Skjønner du er snurt på Carr, men tenk heller «tenk hvor vanskelig det kunne vært hvis jeg ikke leste boka :D…..og ja, hjelper jo ikke med at ting rundt ikke er harmonisk…..men dette ender bra skal du se……Løven får hesten i solnedgang …… til slutt 😀

  6. syns du er tapper,jeg. Holdt på å bli ‘taper’ med dette tastaturt. Er stolt av deg i hvertfall! Og jeg må nok ha heroesmaraton i natt pga støyen… Erre mulig. 😦

    Oh well. Natta oppe i høyden !

  7. 14 dager. Ikke en dag lengre. Da er det like brått slutt på depping som det var på røking. Hvis depping fortsetter etter dette er det nok heller et kjærlighetssorgvirus du har fått. Det går også over. I løpet av oktober – i følge planetenes posisjoner.

    Dette fikser du så fint, atte!

  8. Det går over. I promise!
    Det er noe med det, tror jeg, at denne røyken har vært en del av oss så lenge, og nå skal den ikke være der lenger. Vi vet alle de stygge fakta om røyking, vi vil være fri fra den, men allikevel har den ett visst grep på oss. (Jeg skriver oss, jeg.) Den har vært der i godt og vondt, den har vært en god venn i ensomheten, den har gitt oss noe å sysle med når vi har sittet der med filosoferingene våre, og selv om vi frivillig legger vekk røyken, så er det ett slags savn over det.

    Så at det faktisk kommer en slags sorgreaksjon eller hva jeg nå skal kalle det, er ikke unaturlig. Kroppen din blir snart en mye bedre utgave av deg selv igjen. Hold ut, lille venn.

    Dessuten….det passer egentlig aldri å slutte å røyke.
    Vi kan finne på mange unnskyldninger for å utsette røykesluttet, men det blir egentlig bare å sette på seg skylapper. Det ER hardt å slutte å røyke, om det er nå eller senere. Så kanskje var den fredagen for 14 dager siden egentlig ett helt ypperlig tidspunkt å slutte på.
    Jeg hørte om ei venninne av ett familiemedlem, som hadde blitt bedratt av mannen sin og han plutselig reist fra henne. Når hun allikevel var nede i kjeller’n kunne det ikke bli verre, så hun sluttet å røyke også, midt oppi elendigheta og klarte det.

    Såh……Hold ut som sagt, ta dette som skjer nå som en sorgprosess og la den få seile fra seg. Det har vært mye for deg nå, allikevel sitter du med det vakre hodet ditt godt hevet. Når det gjelder dette trykket du kjenner på, jeg skjønner hva du snakker om.. Derfor får du en megagigadiger klem fra meg som synes du er ett av de bedre menneskene som finnes her på denne kloden.

    *Bakser og slåss med denne umåtelig svære klemmen for å få den ut herfra og inn til deg*

    Phu….Klarte det! 🙂

  9. Gode kloke ord fra Sokken her! Husker det også som en type sorgreaksjon…..eller så det vel etterpå når kaoset var litt mer over. Jeg så plutselg livet som en kaotisk ball som jeg ikke ante hvordan jeg skulle strukturere, så røyken var også en måte å «dele» opp dagen ….og en trøst og «undertrykking» når vanskelige ting dukket opp. Jeg skriver «undertrykking»…..eller holde ut, kanskje? Ble det «for mye» gikk jeg ut, tok en røyk og fortsatte som før. Derfor ble jeg også fortere sint og sur når jeg sluttet, jeg hadde ikke dette «dempningsmiddelet»…..så jeg vil si at selv om man blir grinete av å slutte, er ikke alt bare «på grunn av» røykeslutt, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg ble tvunget til å ikke godta og å sette grenser tidligere og der grensene før hadde blitt «tøyet» Mulig andre rundt meg opplevde det annerledes og hadde ment at dette var en unnskyldning….men sånn følte jeg det i hvertfall. Lykke til videre!!….håper ting roer seg snart 😀 Stor stolt klem!!

  10. *kjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeempekleeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeem*

    Er superstolt av deg! Og blir IKKE sur om du ikke vil prate!

    *klemmeklemmeklemmeklemmeklemme*

  11. Oj… overveldet… tusen takk for gode kommentarer!

    Løven: Godt tips om å si at ting er bra. Det blir jo en måte å fortelle seg selv det på også, kanskje? Men jeg er så altfor ærlig, klarer liksom ikke helt å juge om hvordan jeg har det.

    Graylady: Det er visst aldri noe tid som passer til røykeslutt, kjenner til det der. 🙂 Takk for god kommentar, det går forhåpentligvis bedre snart. 🙂 *klem*

    Tips-fra-pod: Hehe, en tapper taper, kanskje? 🙂 Håper du fikk sove litt i natt, ikke moro med støy!

    Sukkerspinnet: Hehe, takk for svar – jeg håper du har rett. Det vil i så fall si at alle mine sorger er over i november? 🙂

  12. Sokken: Takk for langt og godt svar! Jeg tror du har helt rett, dette har vært en stor del så lenge.. og jeg har brukt røyken som støtte og venn, fordi ting har vært kjipe. Men alt dette følte jeg at jeg fikk røska opp i ved hjelp av boka til Carr. Likevel fikk jeg smellen, men det må jeg jo bare komme meg igjennom nå. Vil ikke dette en gang til, det blir nesten nok motivasjon til å fortsette å slutte å røyke. 😉

    Tusen takk for kjempeklemmen (den kom fram!) og for gode tanker og ord… *stor klem tilbake*

  13. Løven: Gjett om jeg kjenner meg igjen! Ble jeg sint/sur/irritert her så gikk jeg ut på balkongen og «lufta meg litt», dvs røyka. Var det for mye lyd her inne rømte jeg ut… Ville jeg være litt i fred, gikk jeg ut og røyka… osv osv.

    Det har hendt jeg har gått ut og satt meg der nå og, bare for å få litt fred. Så jeg kan jo fortsette med det da, selv om jeg ikke røyker. 🙂

    Takk for at du er stolt av meg, det er en veldig god følelse! *klem*

  14. el Vera: Ååh, så god du er! 😀 Tusen takk for kjempeklem og ikke-sur. Jeg hadde stort utbytte av praten vår forrige kvelden, så det skal du ikke bekymre deg for. Det er visst bare på tide med en skikkelig «trekke seg vekk fra verden og tenke over ting»-tid nå. Så da får jeg gjøre det, men jeg titter ut på verden innimellom. 🙂

    *klemmmme*

  15. Kan også trøste deg med at det går over.
    Jeg har ikke lengtet etter røyk på 2 år. Det kunne ikke falle meg inn å prøve det igjen heller.

    Så hold ut. Du blirtil slutt helt fri 🙂
    Hilsen ei som var superavhengig i 15 år.

  16. Kjenner meg veldig godt igjen! Er bundet av ærlighet, men har faktisk «jobbet litt med akkurat det…..har ikke så «meldeplikt lenger…..
    Du få lage nytt ritualet på balkongen….te, kaffe, sjokolade e.l 😀 Mannen min spiste konstant godteri….ja spiser en del ennå, men har roet seg. Unn deg litt luksus! 😀 Har hørt om andre som kjøpte seg et nytt plagg 3 ganger i uka feks. Man slepper jo røykeutgiftene…….

Det er stengt for kommentarer.