Jeg visste det var noe jeg hadde glemt!

Jeg har i flere dager hatt følelsen av at det er noe jeg har glemt. Den følelsen får jeg ofte, og noen ganger er det ingen ting – i hvert fall ikke som jeg finner ut av. I dag derimot, var det virkelig noe jeg hadde glemt. Jeg satt i bilen sammen med Trips & Tics og småpratet om alt mulig rart. Vi kom innpå NAV på en eller annen måte, og brått slo det meg at det jeg hadde glemt hadde med NAV å gjøre. Og ganske riktig… Jeg skulle ha vært på oppfølgingsmøte med saksbehandleren min. Møtet ble planlagt for over et halvt år siden og i mellomtiden har jeg skiftet mobil flere ganger. (Ikke at det hadde hjulpet om jeg hadde samme mobil, for jeg hadde glemt å legge det inn i kalenderen.) Mitt liv blir mer eller mindre styrt av mobilen. Har jeg ikke lagt inn alarm på ting så blir det som oftest glemt. Husker jeg bursdagen din kan du banne på det er fordi mobiltelefonen min har sagt fra, eventuelt ligger det varsling på Facebook.

Jeg fikk ringt NAV og sagt fra og fikk i samme slengen vite at jeg har ny saksbehandler (igjen). Ja ja… Forhåpentligvis ringer ham meg opp igjen så jeg kan avtale et nytt møte. Og den avtalen skal rett inn i mobilkalenderen – med alarm.

Advertisements

12 tanker på “Jeg visste det var noe jeg hadde glemt!”

  1. Zagabå: Jeg tror alt begynte å gå utfor da filofaxen min gikk ut på dato og jeg ikke skaffet meg en ny… 🙂 Jeg trenger både det og mobil, tydeligvis. I tillegg skulle jeg helst hatt en personlig assistent som fulgte meg hele dagen og minnet meg på alt jeg glemmer. 🙂 Kanskje han/hun også kunne hjelpe meg til å huske at kluter ikke skal i kjøleskapet og osten ikke skal på badet..? 😉

    Beate: Vel.. jeg fikk i hvert fall bekreftet diagnosen, fikk jeg ikke? 🙂

  2. Det verste er som jeg sa også, den følelsen av å ha glemt noe har vi veldig ofte. De fleste andre (dvs. friske) jeg har snakket med har bare den følelsen nå og da, men vi (dvs. ikke friske i dette tilfellet) glemmer faktisk viktige ting veldig ofte! Jeg har min skriftlige lille Moleskine med meg hele tiden, men jeg glemmer jo både å skrive i den og sjekke den. Stønn!

  3. Trips: Ja.. det er en fæl følelse. Jeg får ofte dårlig samvittighet, fordi jeg glemmer ting. Spesielt når folk jeg har snakket med, kommer etterpå og sier «men husker du ikke jeg fortalte deg dette da!?» og jeg må innrømme at … nei det gjør jeg ikke. Det er så jævlig, for ofte er det viktige ting – ting jeg virkelig burde huske i etterkant. Da føler jeg meg som verdens verste venn.

    Å skrive opp ting hjelper… hvis jeg sjekker det jeg har skrevet opp, eller hvis jeg husker å legge inn alarmer. Det er heldigvis sjelden jeg glemmer avtaler (pga mobilen), men legges det ikke inn der så er det «borte vekk». 😀

  4. Om du legger samen stadige skifet av mobilnumre (noe jeg opplever som problem hele tiden) med et NAV som fungerer vesentlig dårligere enn forutsatt, vil sånt som dette hende. Ikke bare en gang, men relativt ofte. Kort innlegg som illustrerer et faktisk forhold: Vi prøver å fornkle, og alt blir bare mer vanskelig.

  5. frr: Problemet her er nok at det er så lang tid mellom møtene. Møtetidspunktet ble bestemt i januar. Det er lang tid det… mye vann har rent i elva siden den gang. 😉 De burde kanskje komme seg på nett (NAV altså) og sende ut påminnelser enten pr epost eller på sms. En sånn auto-sak, det hadde vært noe! Litt som da jeg fikk sms fra Jordan om at jeg måtte bytte tannbørste. Var så greit atte. 🙂

  6. De har det. NAV altså. De har gratis tilgang på sms-tjeneste. For meg funka det utmerket. Greit å minne på folk at NU er det møte hvis i så fall du har glemt det. Jeg har sånn tjeneste i den nye jobben også. Og i og med at jeg nå driver og følger opp ungdommer, som kan være utrolig treige i avtrekkeren innimellom, så gikk det i dag ut 26 sms til ungdommer om en svarfrist om påmelding til kurs. Og då strøymde dei på.
    Si til han NAV-fyren du, at han kan bruke sms-tjenesten. Også du, og alle andre – man må regne med bytte av veiledere. Dessverre. For vi må ha lov til å bytte jobb vi også 🙂

  7. Vibeke: Takk for tipset! Nav-fyren har ringt og vi har avtalt ny tid, det er lagt inn både her og der, så forhåpentligvis husker jeg det. Men skal spørre ham om sånn sms-tjeneste. 🙂 Lurt!

    Bytte jobb er selvsagt lov, det er ikke det jeg mener. Det er bare litt merkelig at det skjer hver eneste gang… jeg treffer/snakker med dem kun en gang eller to, og så er det en ny å forholde seg til. De «gamle» er der jo fortsatt, men har kanskje skiftet jobb innenfor kontoret.

  8. Det er enorm turnover for tida. Har vel aldri vært så stort som nå, og det er forferdelig synd, både for bruker og for kontoret som helhet. Og jeg tror nok også det er en del slitenhet rundt omkring som gjør at man skifter på «datoer» og slikt. Satt i bilen på ferja i går, og så kommer han i bilen foran ut, river opp døra mi og roper ut «du har slutta du!» Joda, han hadde jo rett i det 🙂

  9. Vibeke: Greit å få et innblikk fra «andre siden». Det er dumt når det blir sånn, men det er ikke så mye å gjøre. Nå har jeg i hvert fall fått satt opp ny møtedato, så får jeg dette unna. 🙂

    Hehe, du blir gjenkjent altså – og savnet også, høres det ut som! 😀

  10. Å glemme ting er en dyd, et kvalitetsstempel. Jeg har glemt pinkoden til mobilen min, til bankkortet, lagt igjen lommebok og pocketbok på taket av bilen og kjørt, lagt igjen dataen i sikkerhetskontrollen og gått fra den, lagt fra meg mobilen i en annen sikkerhetskontroll og reist fra en tredje mobil på et møte i Oslo.
    Jeg tolker alt sammen dithen at jeg holder på å bli voksen og at jeg har viktigere ting å tenke på enn små filleting 😉

Det er stengt for kommentarer.