Billøst liv

Nå har jeg levd uten bil i noen uker. Takket være snille folk rundt meg har det gått relativt smertefritt. Dessuten er det vår og ikke altfor dårlig vær. Å være forelska hjelper også. Altså går det ganske greit uten bil selv om jeg jo er mer isolert og mindre sosial.

Men forrige dagen fikk jeg prøvekjøre bilen til faren min, ettersom jeg skal låne den av ham noen dager. Åh dæven så godt det var å kjøre bil igjen! Da merket jeg savnet, for ingenting gir meg den følelsen av frihet som det å kjøre bil. Dessverre er det heller ikke mye som gir samme følelse av avmakt som når det er noe gærnt med doningen. Og det var det en del av med den lille røde (hvil i fred).

Penger vokser ikke på trær hos meg heller. Altså tviholder jeg på denne siden av bilhold:

Advertisements

4 thoughts on “Billøst liv”

  1. Jeg har ikke lappen en gang, jeg. Og i byen er det føttene som gir frihet, i større grad enn bilen. Å kunne gå dit man vil, uten å lete etter ei gate man har lov å kjøre inn eller en parkeringsplass. 😉

  2. Åh, jeg føler med deg! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten bilen min!! Selv om jeg bor i Oslo er det gull å kunne kjøre dit jeg vil uten å måtte tenke på når bussen måtte tenke på å innfinne seg…
    Jeg skulle så gjerne overtalt en av forhandlerne til å sponse deg med en bil, men sånn er det dessverre ikke…

    *trøsteklem*

  3. Elin: Jeg skjønner hva du mener, jeg hadde det jo sånn før da jeg kunne gå rundt akkurat som jeg ville. Nå kan jeg ikke det og da er det litt verre. Men men… man kan jo ta en del taxi for de pengene det koster å ha bil. 🙂

    el Vera: Takk skal du ha, vennen! Det blir nok mest hjemmeliv på meg framover. Tok tbane og buss i dag for å komme til kiropraktor, og dermed var jeg helt gåen etterpå. Nuvel. 🙂 *klem*

Det er stengt for kommentarer.