The little drummer girl

Så er man hjemme igjen etter en fantastisk helg i Bergen. Dø’sliten, men det har vært stort! Stort på flere måter. Først og fremst var det fantastisk å være med og spille sammen med et så stort band. Tilsammen var vi i underkant av 30 pipere og trommiser. Når man vanligvis spiller sammen med seks til åtte personer var dette enormt.

Fredag ankom vi Bergen i solskinn. Det ble både tid til å sjekke inn på hotellet, litt shopping av nødvendigheter samt et glass rødvin i solen før resten av bandet ankom stedet. Så var det å gjøre seg klare, gå ut og få seg litt mat og så marsjere avgårde sammen med Bergensbandet. Vi spilte utenfor en irsk pub i sentrum til stor glede (?) for gjestene der. I hvert fall var det mange som kom bort til oss etterpå og takket og fortalte hvor fint det var. De syntes jo til og med det var fint mens vi varmet opp, men akkurat det kan jeg ikke helt forstå.

Det var litt skummelt, synes jeg. Det er jo ikke mange ukene jeg har spilt tenortromme og ingen av oss på tenor har hatt undervisning før. Men Bergen hadde mange på skarptromme, så det låt ganske heftig uansett.

Bortsett fra plagsomt mange spørsmål om hva vi har under kilten, var det riktig hyggelig på puben. Alle trodde vi var skotske og noen virket direkte skuffet da de hørte at mange av oss snakket norsk. Nuvel, jeg prater engelsk til dem som prater engelsk til meg, så det er mulig noen fortsatt tror jeg er fra Skottland. (De var såpass fulle at de sikkert ikke hørte forskjell.)

Etterpå tuslet vi tilbake til hotellet der vi øvde slosh på rommet til søvnen trengte seg på.

Lørdag heiv vi innpå litt frokost før vi drasset med oss instrumentene til busstasjonen. Selvsagt gikk vår buss så langt unna som det gikk an å komme på stasjonen. Puh! Jeg angret som en hund på at jeg ikke valgte taxi, men jeg skulle jo spare noen kroner. Men vi kom da endelig fram til stedet vi skulle øve sammen den dagen. Her var det bare å hive seg på, vi hadde noe sånt som 6 timer på oss til å lære en helt ny melodi som skulle fremføres om kvelden. I tillegg var det en del andre stykker som skulle spilles.

Jeg spiller jo ikke sekkepipe lenger, men det var mer enn nok å gå gjennom på tenortromme også. Vi var så heldige å ha en skikkelig dyktig fyr til å lære oss grunnleggende teknikker. Han var særdeles tålmodig (han er jo kanadisk, de er rolige der har jeg hørt) og skikkelig flink til å lære fra seg. For oss var dette helt fantastisk. Endelig fikk vi opplæring! Det er langt igjen, men nå har vi i hvert fall mye å øve videre på.

Innimellom samlet hele bandet seg til øving utendørs. Det ble litt stresset stemning etter hvert når det kun var få timer igjen og sangen ikke satt. Vanligvis tar det ukesvis å øve inn nye melodier på sekkepipe, så dette var muligens et litt ambisiøst prosjekt.

På ettermiddagen føk vi tilbake til hotellet. Der hadde jeg valget mellom å sove litt eller spise. Jeg var utslitt, så jeg valgte sovingen. Muligens ikke så lurt med tanke på at det ble noe alkoholinntak senere på kvelden, men sånn ble det altså. En halvtime på øyet og så var det bare å sette i gang med å kle seg i kilt og møte opp til en siste gjennomgang før den skotske vårfesten (Spring Ceilidh) startet.

Av en eller annen grunn fant noen ut at hele gjengen skulle marsjere ned til fisketorget, men akkurat den biten sto jeg over (heldigvis). Jeg orket ikke gå mer, så jeg ble heller igjen og øvde litt og pratet litt med nysgjerrige forbipasserende.

Så kom gjengen tilbake og vi gjorde oss klare til konserten. Det var utrolig spesielt å stå der som en del av det største sekkepipebandet som har spilt i Norge noensinne. Tror jeg da… i hvert fall var vi det største norske.

Har du lyst å se noen glimt av konserten vår, samt hva som foregår på skotske fester? Jeg fant en samling klipp på YouTube. Dessverre er ikke den fine melodien vi øvde inn med, men kanskje den kommer senere? I mellomtiden kan dere få den i en litt annen versjon. Dette er «The Gale», filmmusikken fra The last of the Mohicans. Jeg får gåsehud fortsatt bare jeg tenker på hvor flott det låt på sekkepiper på lørdagskvelden. Det begynte med en enslig piper, så fulgte flere opp og siden enda noen til. De spilte ulike deler av melodien samtidig og det var søren meg så fint – spesielt med tanke på hvor kort tid de har hatt på seg.

Trommegjengen (oss tenorer inkludert) var med på en «drum salute». Det var ikke mange gangene vi rakk øve på den, men jeg synes vi klarte oss bra. Deler av den er forresten i klipp 2 av YouTube-videoene. Tenortrommelæreren vår hadde en «solo» der, og det var nok det stilleste som skjedde den kvelden. Tenortromming er vanligvis mest drilling med trommesklubber og lite tromming. 🙂

Så var konsertdelen vår over og et folk band innleid fra Skottland satte i gang med folkemusikk og -dans. Før hver dans ble det gitt instruksjoner og så var det bare å hive seg med. Dette holdt jeg meg veldig langt unna. Derimot var jeg særdeles mer tilstede senere da Oslobandet utfordret Bergensbandet til the Slosh. De var tøffe og heiv seg med. Jeg tror de fleste lærte seg den også, innen musikken var over. (Den er ikke såå vanskelig.)

Senere «sloshet» vi litt til… og så litt til. På klipp 6 av videoene jeg linket til over kan det skimtes litt offpist sloshing i høyre hjørne. Trolig nesten ikke til noe irritasjon for de som drev med folkedans ved siden av. Ah moro!

Søndag kunne jeg heldigvis kunne sove ut litt. På ettermiddagen fløy vi tilbake til Østlandet, en del sløvere enn da vi reiste derfra. Og nå er det bare å gjøre seg klar til ny tur! Tjohei!

Advertisements

5 tanker på “The little drummer girl”

Det er stengt for kommentarer.