Vil ikke ha tykke mennesker på tv

Forrige dagen fant jeg Dagsavisen utenfor døra mi. Ettersom jeg ikke abonnerer på hverken den avisen, eller andre, trodde jeg kanskje en nabo hadde lagt den der fordi den inneholdt noe av interesse for meg. Akkurat det har jeg ikke fått svar på, men i avisen fant jeg en kommentar av Anders Heger som jeg bet meg merke i.

Overskriften lød «Skjønnhetshelvete» og Heger kommenterte en sak fra dansk tv som jeg ikke hadde fått med meg. Skuespiller og reklamemann Søren Fauli henvendte seg til Danmarks radio med et konsept for en TV-serie om livet i reklamebransjen. Ettersom Faulis vekt har økt fra 67 kg til 87 kg, sa tv-kanalen at de ikke ville ha ham i med som programleder. Han var altså for feit til å komme på tv.

Heger skrev videre om hvordan tv-programmene hovedsaklig er ledet av over gjennomsnittet pene og slanke mennesker og synes dette er ille fordi det signaliserer at det er noe galt med deg om du veier noen kilo for mye. Dette, mener Heger, understreker at det er viktigere å være pen enn klok.

Trine Grung støtter den danske avgjørelsen.

Jeg synes at folk som lever av sitt ytre, bør gå foran som rollemodeller.

Å bruke tykke mennesker som underholdning derimot, det er tydeligvis helt ok, siden Grung ledet «Slankekrigen» på TVN.

Jeg blir ikke særlig sjokkert over at utseendet betyr noe i forhold til å få jobb i tv. At dette er med på å skape en myte om at skjønnhet og dyktighet henger sammen (ifølge Heger), vet jeg ikke om jeg er enig i. Stort sett har jeg inntrykk av at tv samler en del mennesker som ikke egner seg til stort annet enn å vise fram sitt vakre åsyn. De må jo ha noe å leve av de også, stakkars.

Advertisements

22 tanker på “Vil ikke ha tykke mennesker på tv”

  1. Huff! Dette er en skummel trend med økende fokusering på utseendet hos begge kjønn, men først og fremst hos kvinner. Jeg har hørt så mange utsagn som får meg til å lure på hva folk tenker med:

    – Marit Christensen er for tykk til å lede lørdagsunderholdning på tv.
    – Erna Solberg er for tykk til å være partileder.
    – Åste Hunnes Sem er for tykk til å vinne Idol.

    osv. osv. osv.

    Hvor er vi på vei hen, egentlig?

    Det er også, som du helt riktig påpeker, dobbeltmoralsk av Grung å si at mennesker på tv skal være gode rollemodeller samtidig som hun selv leder «Slankekrigen».

    Hvis det skal foreligge et kriterium om at man skal være billedskjønn i tillegg til det man egentlig skal holde på med, så ender vi bare opp med en rekke B-artister og B-programledere.

    Det blir litt som disse kombinertløperne på ski. De er flinke både til å gå på ski og skyte, men ikke fullt så flinke som dem som har satset kun på det ene talentet.

  2. Det er sikkert greit for Grung å ha med tykke mennesker når de er der for å slanke seg. Jeg har ikke sett programmet, så jeg kan ikke uttale meg om det, men har sett reklame for det og fikk i hvert fall ikke lyst å se på.

    Ja, jeg husker da Marit Christensen ledet et lørdagsprogram. Det virket som det eneste folk hang seg opp i var at hun var for stor. Husker hun fikk noen skikkelig ekle bemerkninger på direkten også. Enkelte mangler folkeskikk, tydeligvis.

    Jeg synes det er befriende å se folk som ikke er spesielt slanke eller pene på skjermen, men det skjer ikke særlig ofte.

    B-artistene og B-programlederne har vi allerede mange av, tror jeg. Og dermed ser jeg knapt nok tv lenger. Det er jo stort sett middelmådig alt som sendes.

  3. Trist når det ytre går foran den enkeltes kvaliteter som menneske og erfaring og kvalitet i jobbsammenheng.

    Noen leker fortsatt med Barbie selv om de er blitt litt for gamle til det ….men for de er Barbie og Ken levende mennesker. De har bare overført barndommens lekegrind til arbeidslivet. De har ikke kommet særlig langt i sin egen utvikling.

    Trist!

  4. Jeg har irritert meg sånn over dette på amerikansk tv. Programmer som ligner på dem jeg likte i Norge (som Idol for eksempel), er dønn kjedelige her borte. Men programlederne er selvfølgelig tynne, pene, perfekt sminket, har kritthvite tenner, og passer godt på å se mot kamera og smile sitt vakreste smil, og kanskje le litt falskt, men på en måte som tar seg bra ut, så ofte de har sjansen.

    Jeg savner programledere med personlighet, som ikke tar seg selv så høytidelig.

    Jeg hørte også noen kritisere en som vant Idol fordi hun var litt stor, men fornøyd med seg selv, og dermed et dårlig forbilde for tenåringer. Jeg var sjokkert. Det er ikke akkurat det at de ikke føler seg tykke nok som er problemet for tenåringer flest. Jeg tror man har veldig godt av å ha idoler som ser forskjellig ut, og lære at man ikke må passe i en viss mal for å være bra nok.

  5. Grøftekanten: Hehe, de leker med Barbie ja… 😉 Det kan virke som om utseendet er viktigere enn indre kvaliteter og det blir litt merkelig for meg. Heldigvis finnes det mange gode unntak, men akkurat på tv og film skal man ikke bære for mange kiloene. Og gjør man det skal man i hvert fall være morsom.

    Minneapolise: Dette med personlighet savner jeg ofte hos programledere, selv om det sikkert er et godt stykke igjen til amerikanske tilstander.

    Herremin.. er man et dårlig forbilde hvis man er fornøyd med seg selv på tross av noen kilo overvekt? Det er jo helt sprøtt å si. Greit nok at det er viktig med sunt kosthold, men det virker som det går helt av skaftet hos enkelte. Som om det eneste som skaper gode mennesker er at de har stålkontroll på hva de putter i seg.

    Mangfold er stikkordet, synes jeg. Ingen er like, så hvorfor skal vi prøve å bli det?

    Norsk tv er vel ikke av de aller verste. NRK satser hovedsakelig på seriøse programledere. TV2 veksler mellom humor og de vakre.. og TVN ser ut som de synes pent er viktigere enn talent. I hvert fall hvis man skal dømme etter deres egne produksjoner.

  6. Og jeg tror noe av det samme gjelder også i arbeidslivet: Det er «pene» mennesker som lettest får lederstillinger, – har jeg lest et sted

  7. Knut Borge? Steinar Sagen? Tande P? Finn Bjelke?

    Riktignok NRK, alle sammen, og tre av dem er bare i radio nå, men alle tre er eksempler på at det å være stor ikke nødvendigvis er en ulempe. At de kan jobbe greit likevel. Hadde bare alle tenkt som NRK. :sukk:

    Fleksnes?

  8. Flere enn jeg som ser en tendens i det Sauegjeteren sier? De er alle menn. Menn har alltid sluppet lettere unna med å være tykke/stygge/gamle. Ingen kritiserer utseende deres på samme måte som man gjør med kvinner.

  9. Nå, når såå mange har widescreen, er det da ingen grunn til å holde tykke mennesker borte fra TVen …

    Seriøst: sysn jeg ser tykke mennesker stadig vekk, men kanskje er det noe i det. Likevel: liker ikke tanken på å kvotere inn tykke mennesker i fjernsynet, og ser ikke helt hvordan det ellers skal kunne rettes opp.

  10. Rullerusk: Jeg sier ikke dette fordi det burde være slik, men du har rett. Menn har andre idealer, og det å være diger tyder stort sett bare på styrke, noe damer «ikke trenger».

    Det er desverre slik det er i dag, at menn skal være sterke og muligens smarte, mens damer skal være pene. Punktum.

    Hvordan vi får gjort noe med det er en helt annen sak.

  11. Confiteor: Det er sikkert flere grunner til at man ser sånne problemer, men det blir i hvert fall helt feil i mine øyne når man ikke skal kunne få jobb i tv på grunn av vekta. Det viktige må vel være at man får tak i dyktige folk…

    frr: Ja, det mener jeg også å ha lest. Og i dag hørte jeg på radioen at kvinner som viser sinne ikke foretrekkes i arbeidslivet, mens menn som viser sinne blir sett opp til og får både bedre jobb og bedre lønninger.

    rullerusk: ja, jeg tenkte også på det. Menn slipper lettere unna med et «mindre heldig» utseende i forhold til kvinner.

    Tomas: Det er vel ikke snakk om å kvotere inn tykke mennesker, men at de faktisk kan få nei til en jobb de ellers er godt egnet til fordi man foretrekker mindre dyktige, men penere mennesker.

    Saugegjeteren: Nei, ikke så lett å endre på sikkert. Utseendet blir visst stadig viktigere på mange arenaer. Trist, men kanskje det blir en mottrend? Har hørt det har skjedd innenfor modellverdenen uten at jeg helt har sett noe til det.

  12. Rullerusk: Ikke gjør dette til en kjønnskamp. Men hvem er det som kritiserer kvinner hardest for utseendet? Det er som oftest kvinner selv….

  13. Men man må da for all del ikke la folk se feite mennesker! Det tar de jo helt sikkert skade av!
    Og de må nok beskyttes mot tynne mennesker også, og stygge, og gamle, og mennesker med skeive tenner, store neser, arr, tatoveringer, menn med langt hår, skallete menn, kvinner med hengepupper, kvinner uten silikon, mennesker med grå hår, rynker, kviser, unappede øyenbryner, og…

    Selv ser jeg aldri tv så kanskje jeg ikke bør bry meg, men ville det ikke vært bedre om de kuttet ut dumme og intetsigende programmer istedet for programledere med litt ekstra vekt? Eller ville det føre til at sendetiden ble redusert til tjue minutter dagen?

  14. Gretten: Hei! Kos å se deg, takk for fotokommentar. 🙂

    Selv om rullerusk har et poeng med forskjellen mellom krav til menns og kvinners utseende, så synes jeg det virker som det begynner å jevnes ut. Menn har nok av krav til seg de også. Ikke helt uten grunn at selvmordsraten blant unge menn er høy….

    Marina: He he, jeg tror du er farlig nær sannheten her. Det er dessverre lite bra programmer på tv, selv om jeg synes NRK ligger noen hakk over andre kanaler. Ikke for det, jeg synes innimellom det kan være deilig å slappe av med intetsigende serier som CSI eller Bones, men spar meg for reality. *grøss*

  15. Livet er fullt av slike greier. Folk tar avgjørelser utfra alle mulige hensyn, og i en jobbsøkerprosess er det ikke alltid kompetanse som avgjør det.

    At dårligere kvalifiserte folk får fortrinn fremfor andre på grunn av utseende er selvsagt feil og trist. Det eneste man kan gjøre med det er vel å snakke om det, og dermed påvirke de holdningene som ligger til grunn. Å ansette dyktige folk er jo noe man skulle tro at de fleste bedrifter er tjent med.

    På TV kan jeg tenke meg at slike holdninger er utbredt, i hvert fall i forhold til folk foran kamera, på grunn av det visuelle elementet i jobben. Vi dyrker en veldig snever «fysisk perfeksjon» i reklamen og blant de største stjernene i underholdningsfilmen. Det tror jeg påvirker på mange plan. Jeg tror påvirkningen er særlig stor i TV-bransjen, som faktisk deler mye ressurser med disse bransjene.

    Jeg for min del mener reklamen har gått for langt i å korrumpere ytringsfriheten. Når «stivpyntet løgn» (reklame) legger beslag på så mye av den offentlige samtalen, uthuler det vår evne til å skape de sunne holdningene som avhenger mest av den offentlige samtalens kvaliteter. Så mitt forslag på lengre sikt er å regulere reklamen mye strengere enn det gjøres i dag. Reklamens «fortelling» om den lykkelige perfeksjonen må underkastes sannhets- og kontekst-krav for å motvirke slike holdningsglidninger.

    Mener dette gjelder mer enn kroppsbildet vårt, men det blir for mye å gå inn på her.

    Uansett: jeg tror vi må vente før det kan bli aktuelt å treffe tiltak mot reklamen. Vi må rett og slett vente til effektene viser seg i sin fulle styrke. Det tror jeg ikke vi har sett enda. Det vil bli verre, tror jeg. Håper jeg tar feil, men tror faktisk at reklamens makt er så snikende og brutal.

  16. Anja: For pinnedyr er det jo praktisk siden man går i ett med underlaget når skumle rovdyr kommer for nærme.

    For mennesker med hus man kan låse døren til derimot ser jeg ikke helt fordelen 🙂

  17. Logikken er da enkel: *kremt* Man viser tynne, vellykkede mennesker på tv, fordi da kan alle vi andre sitte her og gremmes i får stygghet og tykkhet og kjenne ordentlig godt på hvor fæle vi er, men for å gi oss et håp om et bedre liv, så reklameres det samtidig for slankeprodukter, anti-rynkekremer, Cola uten sukker som skal få selv bruddet med kjæresten til å bli morsomt og you name it – vi skal nemlig fortsette å være gode konsumenter! Gode konsumenter er ikke lykkelige mennesker, men grå, triste mennesker som kjeder seg og må hjernebedøves med big brother og for all del ikke tenke en selvstendig tanke, og dersom vi kjøper cola uten sukker og betaler 90 kr uken i SMS-tjenester som skal opplyse oss om at navnet ditt + navnet til din drømmepartner har et håp om puleresultat, så går næringslivet rundt, og ingen gjør revolusjon og begynner å lese bøker som ikke nødvendigvis handler om jakten på hvem som drepte påskekrim-hovedpersonen.

    Som jeg alltid, dessverre, oppsummerer livet til – det koker ned til penger og pulings.

    (Og her leses det «Momo – kampen om tiden» for baby 2.7 og det er en vanvittig bra bok, som passer ypperlig inn i denne debatten!)

Det er stengt for kommentarer.