Surpriseparty

For en tid tilbake skrev jeg om at jeg var med klassen til sønnen min på museumstur. På denne turen dro to av guttene meg til side og fortalte at de syntes det var synd poden min ikke fikk noe bursdagsselskap i år. Derfor hadde de bestemt seg for å overraske ham med en tur på kino. Jeg ble kjemperørt og glad av dette påfunnet. Tenk at 11-12-åringer kan være så omsorgsfulle! Så jeg ble selvsagt med på planleggingen og i dag var dagen for bytur med 6 gærne gutter.

Poden min visste at noe var på gang. Det var selvsagt en del tisking og hvisking på skolen, men han hadde ikke fått med seg akkurat hva som skulle skje. Det han fikk høre var at han og jeg skulle på kino med en av de nærmeste kameratene. Avtalen var å møtes på t-banestasjonen og vi reiste avgårde på formiddagen i dag. Der traff vi kompis1 og tok banen sammen med ham. Vi kom fram til kinoen og gikk mot billettluka. Plutselig hoppet det fram fire klassekamerater til som ropte surprise! Poden ble kjempeglad. Han fikk presang og gutta spanderte kinobilletter både på han og meg!

Vi så Alvin og gjengen, som er en artig film. Så ble det tur på McDonald’s der jeg kjøpte fôr til de ville små. De hadde det innmari moro der de satt og blåste sugerøremballasje på hverandre, så jeg tusla ut og tok meg en røyk for å slippe unna kaoset en liten stund.

Turen hjem ble litt mer hektisk enn jeg hadde venta. Det er nemlig supermorsomt å løpe av vogna og storme fram til neste! (Det visste du ikke, hva?) Plutselig var ungene fordelt på to (eller tre?) vogner og jeg begynte å føle meg litt svett. Det toppet seg da kompis1 løp av vogna og ikke rakk fram til neste før dørene ble lukket og banen forlot stasjonen. Alt vi så var et noget alvorlig gutteansikt som sto igjen med en bunt ballonger i armene.

Ok, med litt fingerspråk fikk vi avtalt med de guttene som var i nabovogna av vi gikk av på neste stasjon. To av gutta løp tilbake til forrige stasjon der de akkurat nådde fram til å ta en bane som fraktet dem og kompis1 tilbake til oss. Der sto vi så og ventet på vår bane. Sto er vel ikke rette ordet. De klatret, løp og lekeslåss og jeg måtte snakke til dem flere ganger. De fikk klar beskjed om at nuh tar vi samme bane, samme vogn til samme stasjon. Ikke noe mer løping mellom vogner, ikke noe tull! Det var likevel såpass mye aktivitet at t-baneføreren sendte ut en festlig melding over høyttalerne om «hør på mamma nå; ikke noe tull på perrongen!» 🙂

Og det gikk bra, heldigvis. Jeg kom tilbake med samme antall barn som vi hadde reist avgårde med. Puh!

Advertisements

14 thoughts on “Surpriseparty”

  1. “hør på mamma nå; ikke noe tull på perrongen!”
    Den baneføreren regnet vel med at alle var dine og at du kunne trenge litt hjelp 😆

    Alvin og co er en søt film 😉 sett den med poden jeg og!

  2. Åh, så gøy med surpriseparty! Og tenk så god følelse at noen setter så pris på en at de vil lage til et sånt party. 🙂

    Høres ut som en fin og aktiv dag. 😉

  3. Randi: Sekslinger altså..? Hehe, jeg er SÅ glad jeg ikke har det. 😉

    ole k: Det var fin dag, ja. 🙂 Hyggelig at disse guttene har sånn omsorg for hverandre.

  4. t-baner er stressende.
    Jeg var i 2001 på en utenlandstur for synshemmede ungdommer i regi av blindeforbundet. Vi var i Budapest og tok mye t-bane. En av oss kom seg ikke av i tide, og ble igjen inni vogna mens toget kjørte videre. En av ledsagerne fikk ropt at han skulle gå av på neste stasjon og stå der. Så tok ledsageren neste bane og fikk plukket han opp. Jeg synes det var litt skummelt selv om det ikke var meg, men det var massevis av folk og han som ble ufrivillig med, var blind.

    Ellers høres det ut som dere har hatt en fin, men hektisk dag.

  5. Så bra med slike kamerater!
    Men jeg må si at jeg er glad for at M og hennes venninner er helt perfekt sånn altså. Finner aldri på noe galt, eller noe…
    :-PP

  6. Åh, så det ble ikke Jumper på dere nei? 😦 men fint at filmen var bra da!!

    Huff, slitsomt at gutta hoppet frem og tilbake. Men godt at alt endte bra!

  7. Stormel: Ja, heldige gutten. 😀

    Eugenie: Auda, det hørtes ikke ut som en hyggelig opplevelse! 😦

    Ranja: Haha! Joda, jeg mener det var de samme. 😉

    el Vera: Hehe, ja jeg kan tenke meg at M og venninnene oppfører seg eksemplarisk hele tida. Vi jenter er jo sånn. 😉

    Imzadi: Jumper får vente. 😛 Alvin var absolutt grei å se, jeg synes den var såpass at jeg kan tenke meg å ha den på dvd etterhvert.

  8. Jeg ble skikkelig glad når jeg leste denne, at 11 åringer bryr seg om hverandre på den måten, det virker som om han er i et veldig godt miljø på skolen (kanskje jeg får sende mine barn på samme skole om vi bor i oslo)

    Fint med t-baneførere som tar sånt med godt humør 🙂

  9. Hehehe. Du er da utrolig tålmodig! Jeg hadde tørna gærn tvert av det der, men det høres jo ut som poden fikk en hyggelig dag! Og det er jo det viktigste.

    Men det du skrev minte meg om en t-baneopplevelse som min mormor opplevde. Hun var ute med barnevogn med min da bittelille kusine oppi og en masse kofferter. Hun lastet inn vognen og snudde seg for å hente koffertene og dermed dro banen. Det ordnet seg det også, vet ikke hvordan, men jeg antar det må ha økt adrenalinnivået hennes litt.

  10. Dette var god lesning, det! 🙂
    Surprise party er toppers! Tegner til å bli ett godt mannfolk denne gutten. Men så har han en god læremester også. 😉
    *Dagens smisk* Hehe..

Det er stengt for kommentarer.