Mayras skumle dag

Det er på tide med litt undulatblogging igjen. Det er sånn en deilig motvekt til alt det seriøse som vanligvis står i denne bloggen. Jah.

Mayra har blitt riktig tam. Så tam at han ser det som sin rett å være ute av buret mesteparten av dagen (jeg skjønner den, egentlig), tråkke oppi tastaturet på laptopen (absolutt ikke lov!) eller sitte på hodene våre uansett hva vi driver med. Blir han jaget vekk fordi det ikke passer så bra akkurat da er det masse kjeft å få. Og så: nytt forsøk. En sta liten fuggel.

For tiden er det myting på gang. Om jeg så støvsuger to ganger om dagen er det uansett alltid en drøss med små, hvite fjør rundt på gulvet. Det går forhåpentligvis over snart. Mayra gjør sitt for å bli kvitt de små hvite (ikke de små grå altså, som enkelte andre prøver å bli kvitt): Hvert ledige øyeblikk blir brukt til å lete rundt på kroppen etter fjær å nappe ut. Ja, unntatt når det er en laptop som er framme, eller middagstallerkener som må utforskes. Forrige dagen fikk vi vaniljeisflekker på den rene klesvasken og på tv-skjermen, etter et lite fall ned i en dessertskål.

Men tam er fuggærn altså blitt. Det er stor stas å sitte på hoder, på skuldre, på hender, på føtter og aller helst skal det smakes litt på hår, klær og hud. Lekeslåssing driver vi også med og jaggu har det lille kreket lært seg å bruke nebbet.

I dag ble vi uvenner en stund. Det var ikke min feil, men tror du fuggærn hører på det? Jeg sto der helt rolig og uskyldig og vasket opp. Mayra kom flygende og satte seg på hodet mitt. Ja ja, tenkte jeg, du får bare sitte der. En kort stund var alt bra, men så…

MayraMayra fant plutselig ut at oppvaskvannet så spennende ut. Det hvite skummet på toppen lar seg sikkert lande på. Men selv for en bitteliten fugl er det ikke lett å gå på vannet, og dermed ble det ufrivillig bading. Gudskjelovogtakk for at vannet ikke lenger var brennvarmt, men det var tydelig ille nok. Skrikende fløy han rundt i leiligheten før skrivebordslampa ble inntatt (fast plass). Der satt det lille kreket og så fullstendig sjokkert ut, mens det dryppet såpevann. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å fange han inn så jeg kunne få gitt ham et lite bad – i såpefritt vann. Det gikk til slutt, men etter det var det ingen tilgivelse å få. Mayra fløy inn i buret sitt og satt der lenge og bare så hatefullt ut på oss og verden.

Et par timer etter virket det som alt var bra igjen. Mayra fikk sin hevn ved å bæsje i mitt nyvaskede hår og dermed er vi visst skuls.

Og sånn går altså dagene…

Reklamer

19 kommentarer om “Mayras skumle dag”

  1. hehe… jeg ler så jeg griner her… (spør imzadi, jepp det pipler frem når jeg ler)… seriøst morsomt innlegg:) men bra du og fuggeln er blitt gode venner;) selv om fikk tatt en bra hevn!!! *griseflire*

  2. Hei Ann Kristin! Hehe, jeg også pleier å le så jeg griner. 😀 Godt å høre jeg får fram latteren hos deg, det er mye bedre enn det motsatte… som jeg jo også fikk fram. Hmm.. men på en god måte, håper jeg! 😉

    Joda, Mayra virker ikke sinna på meg nå. Hi hi… rare dyret. 🙂

  3. He,he, jeg har hatt noen stk av de dyrene der.. Det sluttet brått da to stk døde i løpet av ei natt. De hadde vel pådratt seg noen ulumskheter.. Men det er jo gøy med små pip-pip’er. Kunne godt hatt ei kakdue.. Eller, å støvsuge to ganger om dagen passer meg ikke.. 🙂

    Pip, pip!

  4. Drømte om å ha undulat da jeg var lita, men fikk det aldri. Og en del av drømmen, var at den skulle være så tam som det din er nå.

  5. Hehe, det der hørtes kjent ut altså!
    Husker en av undulatene vi hadde – den landet oppi en kjele full av vann og suppekjøtt… Heldigvis var det ikke så varmt, men slikt suppekjøttvann er jo fullt av fett på toppen, og det fikk stakkars lille Smultebolla på hele seg.. Og ikke går det an å vaske det av med bare rent vann heller, så den lille pippen måtte bare pent vaske seg selv. Men det gikk da bra det også, selv om fjærsveisen var mer fjærsleik en stund…

  6. ole k: Pip pip, til deg og! 😀 Jeg skrev vel ikke at jeg faktisk støvsuger to ganger om dagen? hehe.. for det gjør jeg ikke, men akkurat nå kunne det nok trengs. Vel vel, den mytinga går visst over snart. Da er vi tilbake til kun masse frøkapsler utover. 😉

    Uff, så trist når dyra dør… Jeg har hatt to ildere og husker hvor ille det var når de måtte avlivse. 😦

    Eugenie: Da håper jeg du får oppfylt drømmen din. 🙂 Det er aldri for sent med fugl!

    el Vera: Haha, nå lo jeg høyt her! Stakkars fuglen din, kan tenke meg den ble rimelig sjokka da den fikk alt fettet på seg. Det er ikke lett å være liten fugl i menneskeland. 🙂

  7. Flopsy: Hehe, ja vi var nok et syn begge to. 😛

    Minneapolise: De er mer underholdende enn jeg trodde også. 🙂 Fuggærn synes tastaturet (heretter omdøpt til tassaturet) er et veldig fint sted å tasse over… i tillegg til at det er en utmerket kamparena. Vi er ikke alltid like enige om det.

  8. *Humrer godt her jeg sitter*

    Artig at fuggærn har blitt tam. 🙂
    Rart dette med «tassaturet» skal være så spennende for folk og fe. (To stk pelsdotter vandrer stadig over mitt…..)

    Du bæsjer ikke tilbake på Mayra, formoder jeg….?
    Sånn i kampens hete? *ler*

  9. Min teori om tassinga er rett og slett oppmerksomhetsbehov. Disse småtassene er så glupe at de forstår at tassaturet er viktigere enn det meste annet, så da vil de være der og vise at de finnes. 🙂

    Jeg bæsjet ikke tilbake nei! *fnis*

  10. *ler og ler* Dæven, skulle ha sett dette her ja! 🙂 Får håpe Mayra har lært at skum er farlig?

    Åssen går det med laptop og kamera? 🙂

  11. Jeg har mine tvil om Mayras korttidsminne, men man kan jo håpe skummet satte sine spor. 😉

    Laptop er topp og kamera er en nytelse sammenlignet med hva jeg har vært vant til. Jeg var på tur i går og tok 100 bilder. 🙂

  12. Og ikke skjønner jeg folks skepsis til «katteblogging», jeg ruller av latter over tjukksokks «Du bæsjer ikke tilbake på Mayra, formoder jeg….?»

    Cinchilla på tastaturet går fint, så lenge han ikke legger fra seg små harde brune gaver. Han har det med å trykke prnt scrn når kjæresten spiller og akkurat holder på med noe viktig, men ellers skriver han bare uforståelige ting. Det er verre med katten som bare får opp feilmeldinger.

  13. Hehe, nei man skal ikke kimse av litt kjæledyrblogging, det kan være riktig så underholdende. 🙂

    Chinchillaen trykker prnt scrn og katta får opp feilmeldinger…haha, synes jeg ser det! 😀 Fuggærn får se å legge på seg litt hvis han vil overgå dette.

Det er stengt for kommentarer.