Mareritt

Jeg leser borte hos Sorgenfri, først om mobbing som fikk opp noen tanker. Spesielt interessant siden det ikke er et tema jeg har tenkt over på en stund, men som nettopp kom opp i samtale med en annen. Så leser jeg videre og finner et innlegg fra 9. februar om mareritt og hvordan man egentlig skal tolke drømmene.

Det er et tema som fenger! Jeg har svært livlige drømmer og ofte marerittaktige drømmer. Jeg husker til og med mitt første mareritt (saken er vel heller at jeg husker det første marerittet som festet seg). Da var jeg ganske liten, jeg må ha vært yngre enn sju år, for tanta mi levde fortsatt. Drømmen var skikkelig ekkel. Jeg var på et tivoli. Det var mørkt og skummelt. Jeg sto og så på en karusell av den typen man sitter på hester med sånn stolpe til å holde seg fast i. Karusellen gikk rundt og rundt, men på hestene satt ikke barn. Det var fæle, skumle hekser som satt der, glisende og kaklende. Det marerittet hadde jeg flere ganger.

I voksen alder har jeg i perioder hatt mareritt så ofte som flere ganger i uka. Det har gjerne vært i perioder der det har vært mye stress og påkjenninger, så det er vel hjernens måte å bearbeide på? I marerittene er det gjerne det samme temaet hver gang, men med litt ulike settinger – og temaene har fulgt meg gjennom noe sånt som tjue år. Jeg er ute sent på kvelden og merker at noen følger etter meg. Det er alltid en mann og han forfølger med med mål å gjøre meg vondt. Jeg bare vet at jeg kommer til å dø og det på en grusom måte.

Rimelig ekkelt! Jeg våkner stort sett akkurat når han angriper og må gjerne stå opp for å riste av meg følelsen. Legger jeg meg til å sove igjen med en gang fortsetter bare drømmen.

En gang leste jeg at hvis man drømmer om at man blir forfulgt skal man forsøke å påvirke drømmen, tvinge seg selv til å stoppe og snu seg mot forfølgeren, møte ham i stedet for å stikke av. Det har jeg faktisk klart noen ganger, men slett ikke alltid.

Nå er det heldigvis lenge siden jeg hadde et skikkelig mareritt og glad er jeg for det. Kanskje har jeg gjort noen endringer i livet mitt uten å være klar over det, og at dette gjør disse temaene uaktuelle? Jeg vet ikke, men spennende er det uansett.

Advertisements

5 tanker på “Mareritt”

  1. Jeg har også mareritt. Men bare når jeg er syk. Heldigvis. Jeg våkner drivende våt av svette, og har det samme marerittet om og om igjen. Når jeg har det slik, vel da er det på tide å dra til legen…

  2. Skikkelig skummelt med det hekse-marerittet, veldig levende beskrevet!! Huff, det er en ekkel følelse med mareritt, bra for deg at du stort sett er kvitt det! Jeg tror du at slike fenomener kanskje går i perioder hvor man har mye å «streve» med ubevisst, om det går an å si det sånn?

    Jeg hater sånne levende drømmer/mareritt med forfølgelse der følelsen henger igjen i kroppen.. opplever det akkurat som du skriver her. Da må jeg opp av senga og puste meg litt våken, før jeg kan sove videre, ellers fortsetter drømmen.

    Drømmer er rare greier!!

  3. Ikke spesielt hyggelige drømmer hos deg heller forstår jeg!
    Jeg hadde forfølgelsesmareritt da jeg var liten, og ble etterhvert så dreven i å påvirke dem, at jeg alltid løp til en brygge og hoppet uti vannet. Da våknet jeg nemlig.
    Og da forsvant de etter en stund.

    Drømmer er rare, som du sier. Det er interessant å snuse litt på hva som kan ligge bak, og hvorfor. :o)

  4. Selvisk: Hei! Så hyggelig å høre fra deg. 🙂

    Ja, jeg har tenkt på det… jeg har jo vært mye sjuk de siste årene, så det kan nok ha sammenheng med det. Men jeg har jo hatt mareritt i en del år før den tid også. Høres ut som en ekkel måte å finne ut du er sjuk på, men greit å få et klart signal.

    SerendipityCat: Ja, det er rare greier! 😉 Det heksemarerittet kan jeg fortsatt fremkalle følelsen av og heksekaklelyden også… enda det er minst 30 år siden. Ganske sprøtt.

    Jeg tror også det handler om at man jobber med noe ubevisst, så jeg skulle gjerne funnet ut hva i alle dager jeg har funnet ut av siden det stoppet for en del måneder siden.

    Sorgenfri: Hehe, så morsom løsning på de fæle drømmene! Det må jeg huske på, hvis det dukker opp mareritt hos meg igjen.

  5. Jeg greier bare å snu drømmen når jeg merker i drømmen at jeg drømmer noe virkelig kjedelig, men marerittene er fæle. Jeg drømmer veldig levende og skummelt for tiden, og det jeg drømmer har rot i ting fra virkeligheten, derfor blir det ekstra skummelt. Det blir litt sånn etterpå at jeg ikke helt vet om jeg drømte ting eller om det skjedde på ordentlig. Vær så god å bli paranoid! :o(

Det er stengt for kommentarer.