Barneselskap, nei takk

Er det lov å klage bittelitt? Eller i hvert fall få lov å uttrykke min frustrasjon? Ja, takk…

Aaaargh!

Så er man syk igjen. Enda en gang har listige forkjølelsevirus- og/eller -bakterier kastet seg over systemet mitt. Det er forresten ikke sikkert de trenger være så listige. Jeg tror det er rimelig enkelt å overmanne immunforsvaret mitt. Det er bare 12-åringer igjen og de er’kke en gang bevæpna. Stakkars små, de løper heller livredde hver sin vei enn å kjempe mot de ekle bøgsa.

Jeg har avlyst alle planer for dagen, og heller ligget og halvsovet i min nye seng. (Ja! Jeg har jo glemt å si, jeg har fått meg ny seng… og eget soverom. Ikke mer sofasoving på meg.) Jeg har bladd meg gjennom fire dager med Aftenpostens morgennummer (gjesp…) og fått lest masse i Den gylne materien. Nærmer meg slutten på bok 1 og gleder meg til å ta fatt på neste.

Innimellom sjekker jeg nettet og kikker litt på de rare tingene folk søker på for å finne bloggen min. Muligens søker de ikke for å finne min blogg, men det er nå her de ender opp. Her er et utvalg:

   
narkotika  
Alexia Bohwim  
sexy vagina  
omega 3+manisk  
underholdning for barna bursdager  
samlede fin dikt  
Ine Marit Torsvik Bertelsen  
sexy pusse
   

Ikke så mye å si til dette, lurer bare på hva den siste er for noe. Jeg så plutselig for meg noen som satt og pusset sølvtøy (eller båt?) og var fryktelig sexy samtidig.

Men punktet «underholdning for barna bursdager» satte igang tanker her. Denne uken er nemlig poden invitert i to bursdagsselskaper. Det ene er uaktuelt, det er på lørdag ettermiddag og da tenkte jeg faktisk feire min egen bursdag (som er på torsdag, bare så dere er varslet og kan begynne å øve på sanger, bestille blomster, kaker eller hva dere nå ønsker). Men altså, barnebursdager. Hvor lenge holder «man» egentlig på? Hva er vanlig? De fyller 12 nå, er det stadig sånn at man inviterer hele bunten for å ha selskap, altså? Jeg bestemte meg nemlig ifjor for at det var siste gangen. I år er det uansett ikke stort igjen av meg, og jeg tviler på at kommunen stiller opp med barnebursdagsarrangører, selv om de er aldri så flinke til å gi meg en hånd med gulvvasken.

Så – i år blir det ikke noe barneselskap her. Noen må jo stoppe galskapen.

Vi avsluttet i hvert fall på en god måte. Fjorårets arrangement var særdeles hyggelig og det virka som ungene var veldig fornøyde også, selv om vi ikke så noen spøkelser. Så, om noen er innom og lurer på hva de skal finne på med en gjeng urolige unger er det bare å kontakte informasjonssenteret ved Akershus festning.

14 tanker om “Barneselskap, nei takk”

  1. Tja, sannelig om jeg vet. I klassen til M har de fremdeles selskaper, men ikke sånn at de inviterer alle. Nå er det mer sånn gå på kino og spise pizza, feire på badeland eller liknende ting sammen med noen nære venninner. Badeland kan forøvrig anbefales, vi foreldre satt helt på sidelinjen mens de ansatte tok hele aktiviseringsjobben.
    Ikke var det dyrt heller, og de fire jentene vi hadde med storkoste seg.
    Jeg er helt enig med deg, ett sted må genser’n gå for de store barneselskapene. Men jeg kan trøste deg med at om ikke lenge er han tenåring, og tenåringer driver ikke med barneselskaper, assa….. 😉

  2. Godt å høre el Vera! Sønnen min fyller 13 nå til sommeren, så da blir det vel slutt på slike selskaper? Det har ikke vært så mye dette året… Heldigvis! Mest til gode venner… Og de har heller ikke hatt så store fester 🙂

    Så grensen er vel ved 11 år?

    Godbedringsklem!

  3. Torsdag… Da er jeg i byen igjen, og nå følte jeg plutselig for å overrekke gave personlig. Om det skulle bli omlag aktuelt for din del får du bare sende e-post eller lignende.

  4. el Vera: Jeg har tenkt tanken på å ta med poden og et par kamerater ut, men da føler han det vanskelig å velge… Ikke enkelt. Uansett, sånn det er nå orker jeg ikke noe. Vi får heller kose oss med diverse familie- og vennetreff som kommer. 🙂

    Imzadi: Virker ikke som grensen er 11 år her i hvert fall. 🙂

    Saugegjeteren: Neimen..! Så koselig tenkt av deg. Det hadde vært hyggelig å treffes når du først kommer til byen. En liten bloggekaffe på Røa, kanskje? 🙂

  5. Jeg er ikke det spor kjent i storbyen, jeg vet bare at jeg bør holde meg rundt sentrum så jeg kommer meg på Det Norske Teater en gang. Så jeg må nok leies om jeg skal noe sted.

    Om du i tillegg vet at jeg er tilgjengelig fra fem og et par timer utover, da vet du vel om det er nok til å gå videre med?

    Og det er omlag nå jeg råder deg til å finne mer private arenaer å snakke på. E-posten min kan brukes som msn også, om det er aktuelt.

  6. Dette har jeg selvfoelgelig enorm personlig erfaring paa, saa det skulle bare mangle at jeg kommer med gode raad 😉

    …men det jeg har oppfattet fra mine VMB er at det gaar en grense paa 11-12 aar. Ofte er 13 grensen for aa komme inn paa ungdomsklubber o.l. og da er det DET som er foerste skritt over grensen; dvs tilogmed 12 er ok men fra 13 er det ikke lenger kult med ‘barnebursdag’.

    *groess* Det gikk akkurat opp for meg at jeg har venner paa min alder som har tenaaringsbarn!! Jeg ble plutselig veldig gammel og helgas bartender er fullstendig glemt. Akk, sorg og smerte…

  7. AlterEgo: Gode råd er alltid velkomne. 😉

    Og hvis det du sier er riktig så føler jeg meg enda mer sikker på at jeg har stoppet i tide.

    Ikke glem bartenderen, du er ennå uuuung! 🙂

  8. Enig i at denne bursdagsgalskapen blir bare verre og verre. Jeg boikotter så hardt jeg kan – særlig alt som er sånne kjempearrangementer a la hele klassen på Peppes og kino eller f.eks. hele klassen på overnattingsdisco-bursdag hjemme! Hos oss blir det roligere, et par kompiser eller venninner på besøk, noe godt å spise og så racer de rundt høye på sukker et par timer og deretter ligger jeg strøken resten av uka.

    Å, jeg VIL orke en kaffe-tur snart! Kanskje neste uke?

  9. Trips: Ja! Kaffe! 🙂 Vi får det nok til, er bare hundreogørten ting nå…

    Jeg har aldri invitert hele klassen eller alle guttene. De gangene vi har hatt flest unger, har poden invitert noen av jentene og noen av guttene (til stor forskrekkelse for de gutta som fortsatt er livredd jentelus). Ellers har han hatt 4-5 kompiser her. Det tar på uansett og nå kjenner jeg bare at det orker jeg ikke i år. Men når jeg kvikner til kan vi heller ta med et par kamerater og dra på kino eller noe sånt. 🙂

  10. Det er en trilogi skrevet av Phillip Pullman. Trilogien heter «den mørke materien» og består av bøkene «det gyldne kompasset», «den skarpeste kniven» og «en kikkert av rav». Anbefales på det sterkeste.

    Jeg leste bøkene for en del år siden, og det er typisk, når det først kommer en film, da blir de lest av de jeg kjenner. Slik var det med «ringenes herre» også. Jeg leste bøkene i 1996 🙂

  11. Hehe…Bartenderen er glemt. Han bare spurte meg om legitimasjon paa at jeg var over 21. Og roedma da han saa foedselsaaret mitt. Jeg tror han var ny i jobben;)

    Jeg er rett nok ung, men SAA ung er jeg bare ikke. Og vil jeg heller ikke vaere, egentlig. Jeg er ganske fornoeyd med her og naa, egentlig.

  12. AlterEgo: Hehe, sånt er moro. Jeg ble spurt om legitimasjon på polet for å kjøpe ei flaske vin… og da hadde jeg fylt 30. Egentlig morsomt, for da jeg var rundt 18 var det ingen som spurte…

    Helt enig, fornøyd med her og nå. Vil ikke være noe yngre enn jeg er, egentlig. 🙂

Det er stengt for kommentarer.