Ulest

Jeg sitter her og ønsker at jeg ikke trenger skrive flere bloggposter. Da blir jo bildet av Stephen Fry borte og jeg liker ham så godt. Det er fint fjortisdelen av meg selv får utløp innimellom, nå skal jeg altså leve med en ‘crush’ på en kjendis igjen. Det er mange år siden sist.

Men – det er jo ikke det jeg vil prate om i dag! Temaet er bøker; nemlig de uleste.

books.jpgI 1984 bestemte jeg meg for å skrive ned navn og forfatter på alle bøker jeg leste. Det har jeg fortsatt med: For tiden noterer jeg i en gul notisbok. På den måten holder jeg en viss oversikt over hvor mange bøker jeg leser og hvilke jeg leste når. Jeg kan for eksempel nevne at jeg i 1984 leste Unni Thiis Rossings bok ‘- og de hadde hjelmer!’. I tillegg leste jeg en drøss med Bobseybarna-bøker, ispedd en og annen tragisk bok om livet på vrangsiden; Sverre Asmerviks ‘Men tankene mine får du aldri’ og Ida Halvorsens ‘Hard asfalt’. Joda, det var en lett blanding. Året etter begynte jeg å lese John Irving, som lenge var en favoritt.

Men de bøkene som ikke er notert i boka mi er de som henger aller mest over meg. To bøker har forfulgt meg gjennom tenårene og voksenlivet; Det er de bøkene jeg begynte på, men ikke avsluttet.

På videregående var det noen bøker vi var pålagt å lese, for så å skrive en bokrapport eller lignende etterpå. Det er mulig det var flere, men de to jeg husker er ‘Sult‘ av Knut Hamsun og ‘Fuglane‘ av Tarjei Vesaas.

Jeg begynte på begge bøkene med stor tro på at jeg skulle lese dem ferdig. Ja, jeg tok det sikkert for gitt. Men slik skulle det altså ikke gå. Det var noe med stemningen i begge bøkene som ga meg så sterk motvilje, de bød meg rett og slett imot. Det var fysisk vondt å lese dem! Jeg ga opp, altså. Og for å gjøre det verre; jeg jukset. Bokrapportene skulle jo skrives, men jeg hadde ikke lest mer enn halvveis i noen av bøkene og ante ikke hvordan det gikk. Hadde det vært i dag, ville det vært enkelt å tatt en kikk på nettet, men jeg spurte noen i klassen og fikk lov å lese deres referat. På den måten fikk jeg i hvert fall levert inn det jeg skulle.

Dette er min skam, som jeg stadig bærer på. Jeg – som leste hundrevis av bøker – greide altså ikke å fullføre disse to. Og jeg har aldri helt forstått hvorfor det føltes så umulig. Det er jo ikke snakk om mursteinsbøker, akkurat.

I ettertid har jeg hatt så antipatier mot forfatterne at jeg ikke har klart å lese noe annet av dem heller. (Jo forresten, jeg leste ‘På gjengrodde stier’ av Hamsun, for noen år siden.) Og jeg har tenkt mye på hva dette gjorde med meg. Kanskje det ville vært bedre om skolen la opp til å lese nyere bøker? Ikke nødvendigvis bøker som følger femårsregelen til Torsvik Bertelsen, men noe som er mer i tiden? Jeg vet ikke. Jeg har jo lest bøker av Bjørneboe og syntes det var flott. Det handlet sikkert bare om at akkurat disse to bøkene ikke passet meg. Andre synes sikkert det er fantastiske bøker, hva vet jeg?

Dette ligger snart 20 år tilbake i tid, men kan plage meg fortsatt. Kanskje på tide å bryte ‘forbannelsen’ og få lest dem ferdig?

Inspirert av samtale i kommentarfeltet hos AlterEgo.

Advertisements

22 tanker på “Ulest”

  1. Selv syns jeg sult er rimelig fet bok!! Og ikke minst filmatiseringen, med han svenske i hovedrollen, WOW– fantastisk!!! Var konstant sulten når jeg leste den boka;= )

    Men fuglane… vel jeg begynte på den en gang for mange år siden, men tror aldri jeg avsluttet.. så gikk jeg til det drastiske skritt at jeg faktisk kjøpte boken i høst.. og er kommet ca halveis, og den er fremdeles ikke ferdig… Sært og spesielt… men en viktig del av norsk kulturarv??? Nuvel «Hard asfalt» er liksågodt en flott del av den norske kulturarven… Det er desverre med bøker som med filmer, noen liker man, andre misliker man.. noen gir en utrolig mye, andre ikke en damn shit! Hvilken bok er din absolutte favoritt?? av de norske?

  2. Jøss, mye flinkere enn meg til å skrive det ned. Hadde vært morsomt å vite hva slags bøker jeg har lest opp igjennom tidene ja! hihi

    Ja, er enkelte ganger at det er noen bøker man rett og slett ikke vil bli ferdig med, pga det er forferdelig kjedelig eller temaet er helt uaktuelt. Har noe slike bøker jeg og… Men hva husker jeg ikke… Men vil ikke bli overrasket over om det er en av de gamle norske forfatterne??

  3. Sult ble ikke jeg heller ferdig med noen gang… Men jeg hadde heldigvis aldri som oppgave å skrive om den heller da… 🙂

    En mor som hadde studert norsk, og dermed skrevet om det meste, var forøvrig kjekt å ha ved enkelte anledninger…. 😉

  4. Det er trist om du skal dømme hele Hamsun ut i fra én bok du en gang ble pålagt å lese, synes jeg. På den annen side er jeg tilhenger av at man har lov til å velge vekk bøker helt uavhengig av hva alle andre skulle mene, så man kan jo lure på hvorfor jeg i det hele tatt uttaler meg.

    :går i meg selv:

  5. Det er vel helt ok å legge fra seg en bok man ikke utvikler noe forhold til? Jeg følger 100-siders-regelen (hvis den fortsatt ikke fenger etter 100 sider legges boken vekk), men det kan være en ide å plukke opp igjen boken senere 🙂 Noen år, nye opplevelser og endret synsspunkt kan jo gjøre at den er bedre da…

  6. Ann Kristin: Hehe, kult å høre ‘Sult’ omtalt som ‘fet bok’! 😉 Det kan hende jeg skal prøve meg igjen, gitt. Får sørge for å fylle opp kjøleskapet først. 😀

    Imzadi: Det er ganske kult å ha en oversikt over bøkene jeg har lest, ja. Skulle ønske jeg gjorde det samme med filmer jeg har sett. 🙂 Det er jo aldri for sent da…

    Stormel: Heldig du som har en mor med den bakgrunnen. Det kom sikkert godt med!

    Mimosa: Haha! Vel, jeg dømmer egentlig ikke Hamsuns bøker nord og ned altså. Jeg har bare en eller annen sperre i meg som jeg tror bunner i det som skjedde da jeg prøvde lese ‘Sult’. Som sagt har jeg lest ‘På gjengrodde stier’ (og likte den), men det er sikkert flere der som er verdt å lese. Kanskje?

    Stjernesøkeren: Er helt enig i at man skal legge fra seg bøker som ikke fenger. Greia var at jeg måtte lese disse bøkene og greide det ikke. Det var visst litt sjokkartet opplevelse for meg som til da hadde lest alt mulig rart uten problemer. Kanskje det var tvangen i dette som gjorde det så vanskelig?

  7. Saa morsomt at du tok opp traaden! Jeg maa innroemme at jeg ogsaa hadde en ambisjon en gang om aa skrive opp alle boekene jeg leste, men… jeg ga opp den tanken ganske raskt. (Og godt er det, ellers ville de naar jeg er doed finne dokumentasjon paa at jeg i svake stunder sogar har lest Barbara Cartland… 😉 )

    Men Hamsun altsaa. Jeg elsker Hamsun, men er ikke like begeistret over alle boekene hans. Jeg har proevd meg paa Sult flere ganger med 2-3-4 aars mellomrom, men har ennaa ikke kommet dithen at jeg liker den. Saa jeg gidder ikke. Verden er for kort til aa lide seg gjennom boeker man ikke liker og som man ikke er tvunget til aa lese. Jeg har lest det meste annet av han. Hvis du vil lese Hamsun ville jeg anbefale aa begynne med vandrer-trilogien (Landstrykere, August, Men livet lever) i nevnte rekkefoelge. Selv om Landstrykere i sin tid ble en film jeg forsaavidt likte, er boka uendelig mye rikere. Der SKJER det noe, og samtidig som boka er full av krumspring i alle retninger mister den ikke traaden.

    Fuglane syns jeg faktisk var ei fin bok; mye takket vaere en fantastisk norsklaerer som klarte aa formidle det vare (som jeg ellers i voksen alder ville fordoemt som suppete!) til et gjeng i overgangsalderen fra barn til ungdom. Jeg ser poenget til Ann Kristin her oppe om hvorvidt den oppleves som en del av kulturarven i dag, men det er lett aa glemme at den i sin tid ‘normaliserte’ det aa ha downs; viste at en person med utradisjonelt antall kromosomer ikke er saa forskjellig fra oss andre. Paa den tida boka kom var det naermest for skam aa regne og slike barn/folk ble ofte gjemt bort, baade i byen og paa bygda.

    Og hvis du finner et bibliotek der de har f.eks. ‘Triumfbuen’ av Erich Maria Remarque finner du ei anna bok som jeg ble bergtatt av. Det er derfor jeg ikke skal til Paris. Ikke enda, i alle fall.

    Og naa skal jeg tie igjen. Det ble jo nesten en bloggepost i stedet for en kommentar. Sorry. Det bare var saa mye jeg hadde aa si akkurat naa:)

  8. Åh, jeg liker lange kommentarer så det er ikke noe problem, AE! 🙂 Spesielt ikke når du har noe å si, og det har du jo. 🙂

    Takk for Hamsun-tips. Jeg lurer på om jeg skal ta meg en tur innom hans bøker igjen når jeg bare blir ferdig med Den mørke materien. Er foreløpig på bok 1, så det kan jo ta litt tid. 😉 Fint å få tips om bøker det skjer noe i, for det er jeg avhengig av for å holde interessen oppe.

    Jeg ser poenget ditt med Fuglane og synes det er fint at forfatteren gjorde dette, men å lese den var likevel ikke enkelt. Muuuligens skal jeg gi den en sjanse. En gang. Kanskje når jeg blir pensjonist? 🙂

    Flott – enda et boktips, det blir notert! Og nå skal jeg bare spise litt middag, før jeg tar turen innom og ser hvorfor du ikke vil til Paris.

  9. Fuglane ble vi også pålagt å lese..:)
    Og nå fikk jeg i grunn lyst til å lese Sult, har tenkt på det mange ganger, men aldri somlet meg til det.
    Så kanskje denne posten ender med at hele bloggerbyen leser Hamsun?

  10. Frk. Skavlan: Hehe, det tenkte jeg ikke på, men det ville jo vært litt artig. Kanskje blogginnlegget mitt gjør mer for Hamsun enn videregående skole? 😉

    Tror jeg må ut og få tak i ‘Sult’ selv… Søren heller, en dag skal jeg virkelig få lest den boka!

    Hva syntes du om Fuglane, da?

  11. Husker den gjorde inntrykk på meg, men merker når jeg tenker etter at jeg ikke husker så mye mer enn det og litt om personene, begynner å bli noen år siden..
    Så kanskje jeg burde få lest begge. Tror de står et sted i bokhylla….Men akk, er jo så mange bøker jeg vil lese!
    (Så hva gjør jeg her på nettet??;))

  12. Akkurat det spør jeg meg selv om, nesten daglig. 😉 Tenk så mange bøker jeg hadde fått lest om jeg ikke satt så mye ved pc’en. 🙂

  13. :-S DET spoersmaalet kan mange av oss stille seg. Men saken er vel at man laerer begge steder; baade i boeker og paa nett. Og hvis Fuglane blir for kjedelig kan Isslottet vaere like interessant lesing av Vesaas. Jeg leste den som ca 13aaring og ble veldig fascinert; kanskje fordi jeg levde i en evig tre-venninne-intrige-verden paa den tida og dermed var obs paa alle spenningene som er mellom de to jentene. Og siden jeg kom nordfra kunne jeg levende forestille meg hvordan det var da.. nei forresten, kanskje jeg ikke skal si noe om slutten? La meg bare si at isbreer fikk en egen tiltreknings-skrekkblandet-kraft etter at jeg hadde lest den!

    Jeg er for tida oppslukt i en biografi om Stalin.

    Lothiane, har du lest ‘Miraklene i Santo Fico’? Det er ikke akkurat det man kaller ‘hoeyverdig’ litteratur, men du verden saa morsomt og underholdende mens man holder paa. Den er medrivende selv om slutten er forutsigbar, ei god bok som hvileskjaer mellom mer krevende saker:)

  14. Å, en post etter mitt hjerte! Har egentlig mye å mene om dette, men hjernen er på low-batt., så jeg får forsøke å fiske ut essensen… Som deg har jeg slukt mengder med bøker, men har også mine samvittighetssvin i bokhylla. Så jeg har utviklet et motto (ren etterrasjonalisering selvsagt):

    «livet er for kort til å kastes bort på dårlige bøker» (med dårlige mener jeg vel egentlig ikke DÅRLIGE, men slike som ikke treffer meg), og «jeg skammer meg ikke for halvleste bøker lenger». På samme måte som jeg skrur av en dårlig flim. Jeg nekter å fylle hjernen og min dyrebare tid med noe som føles feil.

    Mulig jeg har nevnt dette før, men jeg bruker visst å prakke Arto Paasilinna’s «kollektivt selvmord» på alle. Befriende morsom og rar, og deilig å skulle lese så korrekt litteratur hele tiden.

  15. AlterEgo: Det er et godt poeng, man kan lære på nett også. Jeg synes jeg får horisonten min utvidet på daglig basis… og mer av blogger enn av media generelt. Men bøker kommer nok vel så langt som blogger, bare på litt forskjellige måter. (Og hvis jeg skriver krøkkete så er det bare fordi hjernen min har begynt å kortslutte pga litt for mye aktivitet i dag.)

    Isslottet har jeg faktisk fått anbefaling om fra flere, men jeg må innrømme at ‘Fuglane’ ødela litt for lysten til å prøve meg. Jeg har forhåpentligvis mange lange gode leseår igjen foran meg, så en dag..! 🙂

    Den boka du nevner har jeg ikke hørt om før, men takk for tips! 🙂

    Sulten: Så hyggelig å høre! Jeg synes du presenterer essensen bra her altså, og jeg er helt enig. Dessverre tror jeg ikke det argumentet hadde nådd fram hos norsklæreren min på videregående skole, men det er det jeg lever etter nå. 🙂

    Takk for lesetips, jeg har hørt om boka (fra annet hold) og tenker at den høres så sprø ut at den er verdt å bruke tid på. Fint du minnet meg på den!

  16. Hm. Det er visst jeg som er Sulten ser jeg nå. Og da er det nok jeg som har nevnt den boken før. Kan ikke huske at jeg har en wordpresskonto, men den hadde logget meg inn automatisk? The computers works in mysterious ways. Dumme, rare datamaskiner.

  17. Fuglane må ha vært en klassiker over det ganske land – den måtte vi også gjennom. Jeg fikk ingenting ut av den.

    Datteren min gikk ut IB i fjor og i norsk la de opp bla nettopp Fuglane. Og hun synes den var kjempe bra!

    Det inspirerte litt så jeg har planer om å ta den frem og lese den omigjen… men merker jo motviljen for har enda ikke gjort det. Du traff meg med setningen «Kanskje på tide å bryte ‘forbannelsen’ » ja….

    Jeg tror ellers at noen av bøkene vi skulle lese var vi for unge til å forstå – eller lærerne maktet ikke å gi innsikten – flere bøker har gitt mere i ettertid.
    Mine håpefulle må lese Shakespeare på orginalspråket fra 8 klasse av – (altså ikke bare engelsk men den tids engelsk) det synes jeg er ufattelig tung, men de liker det faktisk. Antagelig takket være dyktige lærere som oversetter og viser vei…

  18. Randi, bare litt info: Du kan faa ‘original shakespeare’ i et format der det staar teksten til play’et paa hoeyre side, og oversettelser av vanskelige ord etc paa venstre side… Jeg maatte gjennom det i 2. gym og det ble ganske levelig etterhvert!! (Lykke til:) )

  19. AlterEgo; I know og de har den – men fortsatt… Derimot er det jo et stort pluss når 15 åringen din kan sitere shakespeare-engelske-sitat 😉 som min slo til med da vi diskuterte kjærlighet en dag. JEG ble i alle fall mektig imponert….

  20. Hehe, er det du som er Sulten! Jeg lurte litt på om det var noen jeg kjente, det var liksom noe i tonen… godt å få det oppklart. 🙂 Jeg begynte å svare på et innlegg inne på Sulten-bloggen, men så så jeg at det var fra sommer 2006 og tenkte at dette ikke var en blogg som ble brukt. 😉

    Randi: Jeg tror nok ofte at skolen pusher bøker som vi er for unge til å skjønne… hvis ikke man har supre lærere som greier forklare så godt at det når inn likevel. Men noen er sikkert klare for disse bøkene… og jeg trodde den gangen at det skulle jeg være, men neiggu.

    Tror det beste er å få lese i sitt eget tempo og velge bøker selv, men på skolen er det jo bare sånn at vi MÅ.

    Shakespeare prøvde jeg meg på for noen år siden… og jeg datt fort av (men det var ingen forklaring der). Imponerende av en 8. klassing!

    AlterEgo: Akkurat det der kunne jeg tenkt meg, en Shakespeare for dummies.. hehe. 🙂

  21. Randi, jeg er ogsaa imponert over 15aaringen din! Selv har jeg kommet over Shakespeare ogsaa i moderne spraakdrakt; det har faktisk vaert et hyggelig gjensyn. Men det er ei stund siden naa. Og da jeg en gang var i England og besoekte RSC i Stratford-upon-Avon saa vi heller et Arthur Miller-stykke. Nok om det!

    Naa mangler jeg i grunnen bare noen timer ekstra pr doegn, saa kan jeg utvide biblioteket mitt:D

  22. Enig!
    Stratford-upon-Avon er en nydelig liten by!! Anbefaler alle et besøk dit, enten de leser byens store sønn eller ei 😉 En fin, gammel pub ned mot kanalen kan vel friste – du kan sitte ute med boka di og om været er bra!
    Mine går på international skole her, mye klassisk litteratur som legges opp – men også noen nye, bla leser han nå Kite Runner, kobles mot samfunnsfag og taliban etc.
    Jeg har på den ene siden sansen for at de må lese noen klassikere – samtidig som jeg husker hva det gjorde med meg (Fuglane ja….)
    Også imponeres jeg av datteren min, lesehesten, som synes en «må» ha lest de største fra hvert land, uansett liksom. Fordi det bør man jo…..

    Jeg leser nok mere de bøker som jeg har lyst til og nekter å føle at jeg «bør»…. men de ekstra timene ja -send noen over om du får for mange 😉

Det er stengt for kommentarer.