Stephen Fry imponerer

stephenfry.jpgJeg har nettopp sett ferdig del 2 av dokumentaren av og med Stephen Fry om bipolar lidelse. Det var virkelig to gode programmer som greide å holde på oppmerksomheten min hele veien. Det var lærerikt, interessant og gripende å følge Fry mens han fortalte om sitt eget liv med bipolar lidelse, samt mens han snakket med ulike behandlere og andre mennesker med samme sykdom som han selv.

Stephen Fry har virkelig et talent når det gjelder dokumentarprogram. Ikke bare gjør han det interessant og morsomt, men også så inderlig nært uten at det blir klissete sosialpornografi. Ikke rart denne dokumentaren vant en pris i 2007! Jeg håper serien blir sendt flere ganger så enda flere kan få det med seg. Til tross for at jeg har en i familien med denne sykdommen, må det innrømmes at jeg ikke egentlig visste særlig mye om bipolaritet/manisk-depressiv lidelse.

Det interessante i programmet er å se hvor mange ulike måter folk takler sykdommen på. Noen tar hauger av medisiner for å holde det hele i sjakk, andre sverger til spesialdiett og tilskudd av omega-3. Stephen Fry selv var skeptisk til å ta medisin, og snakket med flere behandlere og bipolare om de ulike behandlingsmetodene som finnes. Samtidig snakket han åpent om frykten for å få nye depressive episoder med selvmordstanker.

Fry stilte følgende spørsmål til alle sine med-bipolare; Hvis du fikk tilbud om å trykke på en knapp som umiddelbart fjernet din bipolare sykdom og alt det fører med seg, ville du trykket da?

Av alle han spurte var det kun én som sa ja. Alle de andre, inkludert Fry selv, ønsket ikke å fjerne sykdommen til tross for lidelsene som fulgte med den. De snakket om hvordan de maniske periodene fremmet kreativiteten deres og fikk dem til å føle de fikk mer ut av livet enn de ville hatt om de var «normale». Det synes jeg er interessant og på mange måter forståelig. Uten at jeg har personlig erfaring med denne sykdommen, så kjenner jeg følelsen av at sorg, smerte og lidelse også kan bringe med seg positive aspekter og føler at mine erfaringer på det området har formet meg til det mennesket jeg er.

Fra før av synes jeg Stephen Fry er en utrolig morsom og dyktig komiker. Nå ser jeg at han er et menneske med mye dybde, mye menneskelighet og et ønske om å hjelpe andre ved å stå fram med sine personlige erfaringer. Jeg ble rett og slett litt glad i ham etter å ha fulgt ham i de circa to timene dokumentaren varte.

Stephen Fry har webside og blogg, som er verdt et besøk.

Del 2 kommer i reprise på nrk3 på torsdag. Om du ikke har fått med deg første del er det fullt mulig å få utbytte av denne siste delen. Mye ble repetert fra første del. Anbefales!

Reklamer

6 kommentarer om “Stephen Fry imponerer”

  1. Å, takk for info! Jeg så første del i reprise sist uke, og glemte det selvsagt i kveld. Jeg er enig i at dette var skikkelig bra arbeid, og setter av torsdag kveld.
    De bipolare jeg har snakket med har det omtrent som det Stephen Fry beskriver ifht å evt. kunne trykke på knapp. De setter i grunnen pris på svingningene også – de gjør jo at det blir mer dynamikk, futt&fart over livet. Mange plages ved flatheten de opplever ved å bruke Lithium, men for noen er det vel nødvendig for å kunne fungere sånn i dagliglivet.

  2. Hei hoandis og velkommen hit. 🙂
    Fint du fikk påminning, sett på alarm på mobilen eller noter i kalenderen… dette var virkelig noe som var verdt å bruke tid på. 🙂

    Ja, dette med svingningene og dynamikken fikk jeg ikke godt nok fram i posten min her – men det stemmer at dette ble trukket fram av nesten alle sammen. Så lenge det ikke blir for ekstremt, vil jeg heller ha svingninger i livet mitt enn følelsesmessig flathet… men det må jo være på en måte som ikke skader en selv eller andre, da.

Det er stengt for kommentarer.