Ikke røyk?

Det er ikke så mange år siden jeg begynte å røyke. Late bloomer, vettu. Den gangen tok jeg bare en røyk i ny og ne, for eksempel på tur med han som var kjæresten min den gangen. Han likte godt å dra ut i skog og mark, for å fiske eller plukke bær. Og jeg var med. Mens han holdt på med sitt satt jeg med en notisbok og noterte ned utkast til dikt, eller jeg tok bilder. Kjæresten min røykte pipe og den prøvde gjerne jeg og. Det var både litt kult og koselig. Ellers røykte vi hjemmelagde Petterøes (i sånn rullemaskin) av den milde typen.

Sånn gikk tiden; jeg røykte litt innimellom og hadde lengre opphold. Etter hvert ble det stort sett et par-tre røyk om dagen, og aldri mer enn fem. Det er først de siste par årene det har tatt av. Ikke at jeg er noen storrøyker nå heller, men det må kunne kalles å røyke fast nå.

Jeg har tenkt mer og mer på å slutte, men er ikke helt «der» ennå. Det er vanskelig å gi opp denne «vennen». Jeg satt i dag og tenkte på hvor mye jeg har mistet etter jeg ble syk. Jeg kan ikke jobbe. Jeg kan ikke trimme. Jeg kan ikke drive med den hobbyen jeg ønsker. Jeg kan ikke være så sosial og aktiv som jeg ønsker. Jeg kan ikke spise det jeg ønsker.

Det har altså blitt veldig mye jeg ikke kan, og jeg ser at røyken har blitt min trøst når så mye annet er «tatt fra meg».

Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at røyken ikke gjør meg godt – fysisk sett. Det er bare så innmari kjipt å tenke på at jeg skal miste enda en ting jeg er glad i.

Så – jeg får bruke litt mer tid på dette; bli klar over hva jeg vil og komme dit jeg må komme for å eventuelt klare å stumpe min trøstende (men dog så svikefulle) venn.

7 tanker om “Ikke røyk?”

  1. Røyken gjør mye med oss psykisk også. Men det er lettere å skjønne etterpå. Jeg leste boken Endelig ikke-røyker av Allen Carr, og blogget om røykeslutt. Etter 16 år med røyk. Tør du lese boka?

  2. Hei Petter!

    Interessant, jeg må nok inn og lese det du har blogget om. Jeg har blitt anbefalt den boka, og det er planen min… at jeg skal bruke den når jeg kommer så langt. For det gjør jeg nok, selv om jeg ikke er der riktig ennå. 🙂 Så ja, jeg tør.

    Virker den altså? Jeg har hørt så mye ulikt om hvordan folk reagerer på boka.

  3. Den boka funket ikke på meg. Men så er jeg ikke så glad i hjernevasking, heller. 🙂
    Så jeg fortsetter å røyke, fortsett å røyke…..*ler*

  4. Jeg vet om flere (også utenfor bloggebyen) som har lest boka, og har inntrykk av at de aller fleste får det til med den. Men husk å få tak i den rosa versjonen for kvinner. Det skal visst være litt forskjell på hvordan menn og kvinner tenker om røyking.

    Med fare for å bli oppfattet som masete: Hvis du ikke er innom en bokhandel med det første så kan du putte den i handlekurven feks her.

  5. Jøss, jeg ante ikke at det var egen versjon for damer. Trolig liker jeg den ikke hvis den er veldig «damete». Kanskje jeg må prøve manneboka… hmm.

    Men ikke ennå. 😉 Takk likevel, for link og gode svar!

  6. Jeg «turte» ikke lese hele, det holdt med noen sider før jeg fant ut at jeg bare blei provosert av hvordan forfatterne undervurderte meg som leser. Den delen jeg leste var rett og slett fylt av retoriske vendinger med seriøse logiske brister, a la «tør du lese den?».

    Sånn jeg forsto det, har boka ett sentralt poeng som likevel er verdt å få med seg: Det er du som bestemmer om du vil røyke eller ei. Det trenger jeg ærlig talt ikke plage meg gjennom ei dårlig bok for å skjønne.

    Grrr. Nå skal jeg veive med armene og løpe rundt i sirkler før jeg skal rive meg i håret og rope til himmelen.

    Etterpå får vi se om jeg tør å sette på en klesvask. (Virkelig, funker den der på folk som er eldre enn 10)?

  7. Thomas: Det blir som Sonja skrev et eller annet sted, viljestyrke handler om å gjøre det man innerst inne vil. (Eller noe sånt)

    Så den dagen jeg ikke vil røyke mer så gir meg.

    Hehe, håper du «turte» sette på klesvaska.. 😉

Det er stengt for kommentarer.