Rrrrrrrød

Det er ingenting som tyder på at noen vil skrive biografier om meg noen gang. Og det er visst ikke før man blir gammel og grå at man skriver sine memoarer. Hvorfor det egentlig? Når den tiden kommer er det ikke sikkert jeg husker stort, derfor mimrer jeg litt heller litt nå.

Selv om jeg har vært Oslojente i mange år nå, begynte livet mitt på andre kanten av landet, nemlig i Bergen. Mine røde studentforeldre var mest opptatt av væpna revvolusjon og demonstrasjonstog på den tiden, men de hadde heldigvis tid til å få meg likevel. Så, i mine første leveår var jeg bergenser og det har satt spor. Dialekten ble kjapt lagt vekk da jeg senere flyttet til Østlandet, men skarringen blir aldri borte.

Da jeg var rundt 3 år, ble jeg tatt med på hotell. Og når man skal spise på hotell er det ofte buffét med alskens godsaker av varme og kalde retter – og desserter så klart. Du vet, alt sånt som amerikanske turister liker å blande, ifølge mytene.

For meg må dette ha vært veldig eksotisk, jeg var jo stort sett vant til å bli servert hvalkjøtt, lever, blodpudding og ulike typer fisk. Studenter har det ikke alltid så romslig økonomisk, så hos oss spiste vi det som var billigst. (Nå er hvalkjøtt blitt en dyr delikatesse, men den gang var det noe av det billigste man kunne spise.)

Vel, der sto jeg da – og beundret bordene med mat – og det var da jeg så det. Noe så rart hadde jeg aldri sett før, så jeg pekte og ropte høyt på klingende bergensk:

«Se, mamma! De har rrrrrød fiskepudding!»

Jeg hadde akkurat oppdaget geleen på dessertbordet.

Advertisements

9 tanker på “Rrrrrrrød”

  1. Ja, amerikanerne blander all maten fra buffeten. Og gele er ikke dessert her, men salat. Samme med marshmallows blandet inn i pisket krem. Forstå det den som kan!

    Jeg har en mistanke om at de egentlig har så dårlig utviklet smakssans at de ikke legger merke til hva ting smaker som, og buffetmat her er jo også vanligvis meget smakløst så det spiller vel ikke noen stor rolle hva man spiser.

  2. Amerikanere er noen rare dyr. 🙂 Høres ut som de kommer til å dø ut av seg selv med alt det sukkeret og de karbohydratene de får i seg. :-O

  3. Da har det ikke vært bare foreldre med begrenset økonomi, men også forldre som var bevisste på hva barn burde få, og ikke få. Gele, den skjelvende deilighet,er kanskje ikke noe for barnemunn. Eller?

  4. Helt riktig, Genese 🙂 Mine besteforeldre var begge tannleger og moder’n var rimelig forsiktig med hva jeg fikk i meg. Hun gikk visst rundt med tannbørsten min i veska, i tilfelle jeg skulle få i meg noe søtt.

    (Jeg har tatt igjen til gangs senere.)

  5. Alice: Det er mulig jeg tar helt feil, men det foresvever meg at dette skjedde på et hotell i Bergen. Hotell Norge? Finnes det? 🙂

Det er stengt for kommentarer.