Varme våte sirkler

Pirrende tittel, eller hva?!

Ettersom jeg skal på konsert med min musikalske helt Fish om et par uker, hører jeg naturlig nok en del på musikk jeg forventer å høre på konserten. Må jo inn i mooooden! Det jeg gleder meg mest til er at han skal spille hele den fantastiske plata «Clutching at straws» som Marillion og Fish ga ut i 1987. Den er så genial den plata at jeg mangler ord for å beskrive.

Jeg kommer mer tilbake til den etterpå, men først må jeg få lov å skrive noen ord om Fish’ nyeste cd: 13th Star. Den dumpet nylig ned i postkassa mi, men ettersom det har vært en del styr og ståk her i det siste har jeg ikke rukket å høre så mye på den ennå. I dag har jeg endelig fått sjansen til å sette meg ned og lytte på den og jeg må si jeg er storfornøyd! Dette er bedre enn forventet, nemlig. Det må innrømmes at selv om jeg er fan av den storvokste skotten så er det ikke alt han har utgitt som jeg er like glad i. Jeg elsker musikken han ga ut den gangen han var i Marillion. Og den første cd’en han ga ut solo er helt på høyde med det gamle materialet. Virkelig! Men så… siden synes jeg det gikk nedover med min gamle helt. Det traff ikke like godt, selv om det var noen perler av noen sanger innimellom. Men som blodfan forlater man da ikke skuta selv om skipper’n ikke seiler like bra som før! (Hmm, teit metafor, sorry.) I gode og onde dager… og alt det der. Fish er sjef uansett, og på konsertene får man alltid en stor dose gamle Marillion-låter – og da er jeg fornøyd.

Men altså, den nye cd’en… den er jo bare DRITBRA!!! (Løp og kjøp!) Dessverre ligger ikke noe av det nye materiale på YouTube (ennå), men da kan jeg benytte anledningen til å dele en annen fantastisk låt med dere. Warm wet circles fra det 20 år gamle Clutching-albumet. Er det en sang jeg virkelig elsker er det denne. Kan man egentlig elske en sang? Ja, det kan man! Jeg vil gifte meg med denne sangen! Jeg vil skli inn i den og bare være der… Det føles nesten som jeg dør når jeg hører den, men på en positiv måte. Her kommer klisjeene på rekke og rad, beklager så meget. Jeg blir litt revet med.

Det er spesielt ett parti i sangen som treffer meg så sinnsykt. Hvis jeg skal velge fra alt Marillion har gitt ut (og alt er jo bra) så er det dette partiet jeg liker aller best. Det er det som går sånn:

She nervously undressed in the dancing beams of the Fidra lighthouse
Giving it all away before it’s too late
She’ll let a lovers tongue move in a warm wet circle
Giving it all away and showing no shame
She’ll take a mother’s kiss on her first broken heart a warm wet circle
She’ll realise that she played her part in a warm wet circle

Vel, jeg vet av erfaring at man sjelden gidder se på youtube-videoene andre legger ut, men hvis du føler for det så ta en kikk på dette klippet. Om ikke for sangens del, så for å få med deg Fish’ fantastiske flammedress. Den er bare så råh! (Jeg ønsker meg en feminin utgave av denne dressen: svart innsvinget jakke og bukse som følger linjene – og selvsagt med flammedekor. Harry harry meg. Thihi. Noen som kan skreddersy en sånn dress for meg?)

Videoen er trolig fra 87-88 – den gangen helten min ennå hadde (en del) hår på hodet.

10 tanker om “Varme våte sirkler”

  1. Jeg hørte veldig mye på Marillion for et par år siden. Nå her jeg glemt det litt bort. Men sannelig fikk jeg ikke lyst til å plukke ut cd’ene fra hyllen og sette dem på med en gang…

  2. Fish ruler jah! Og Clutching at Straws er veldig bra. Men det er Script for a Jesters Tear, Fugazi og Misplaced Childhood også… og Fish’ versjon av Pink Floyds Fearless er helt outstanding som det heter på godt norsk. Og jeg greier faktisk ikke velge meg ut ett album som er min favoritt, jeg synes alle sangene og alle albumene har sin personlighet. Men jeg er helt enig med deg i at Fish etter Marillion har mistet litt glansen, selv om Mannen selv ikke har gjort det 😉
    Jeg gleder meg til å gå på konsert med deg! 😀

  3. Alice: Du må være et godt menneske som har Marillion i platehylla di! 🙂 Veldig god idé å blåse støv av cd’ene nå. Du vet vel at Fish spiller i Bergen snart? Fredag 12. oktober så vidt jeg husker. 🙂

    Verene: Nei, det er kjempevanskelig å velge ut en favoritt. Helt klart. Men akkurat nå er det Clutching som er mest framme. 😉 Men tenk… tenk hvordan det blir når han skal dra hele Script… på konsert! HERREGUD! da kan det jo hende jeg dør på meg. 😉 Dessverre må vi vel da vente til 30-årsjubileet i 2013.

    Gleder meg til konserten – det her skal bli så bra! 🙂

  4. Utrolig glad for at du liker 13th Star. Zoe 25, Arc Of The Curve og Manchmal er tre låter etterhverandre som nesten kunne glidd inn på Clutching At Straws-platen. De er så bra! For ikke å snakke om partiet mot slutten av Dark Star. Helt herlig. Enig med deg i at det partiet av Warm Wet Circles du siterer er noe av det heftigste som noensinne er gitt ut på plate. Hører man den i bilen bør man helst kjøre inn til siden og parkere før det partiet, ellers kan det fort gå galt 😉

  5. Også så kjekk som han er!
    Husk å bruke sjansen din på konserten, lag en schwær plakat der det står: «I’m single!» Og så selvfølgelig telefonnummeret ditt. 😀

  6. Thomas: Enig med du, så langt er Arc of the curve min favoritt, men det er flere veldig bra sanger på plata. He he, jeg tror ikke jeg hadde tålt å kjøre bil hvis jeg hørte WWC samtidig, nei… 🙂

    Verene: Han er kjekk! Men jeg tø’kke gjøre noe sånt. Litt sjenert, vettu. 😉 Har jo ønska meg en skotte lenge, og Fish er vel ikke akkurat den minst tiltrekkende fra det landet… 🙂

    Sexy: Tusen takk for link! Min favoritt der er den som er brukt på sida. Den var koselig! 🙂

    Jeg har ikke ork og tid nå til å jobbe mer med template. Må først få unna fotoutstilling og litt høstferie, men SÅ skal jeg sette meg mer inn i dette. Så fint du husker på meg og kommer med tips! 😀

  7. Så enig, så enig. 13th star er en stor opptur. De første 8 sangene (d.v.s. nesten hele skiva) veksler mellom kraftfulle, rocka snadderlåter og de beste fish-balladene på mange år. De to siste blir litt blasse, imho. Zoe 25 var den første som festa seg. Chelsea monday anno 2007? You know you’ll never find her, when you’re still looking for yourself…. Slainthe!

  8. Hei Anonym!
    Godt å høre du liker skiva du også. Jeg synes de siste låtene er innmari fine, men smaken er jo forskjellig. Uansett – dette er noe av det beste mannen har laget noensinne. 🙂

    Slainthe!

Det er stengt for kommentarer.