På avstand

Det hender jeg tenker jeg skulle hatt et lite hus på landet. Som oftest går det fort over igjen. Hva skulle nå jeg gjøre der? Jeg liker meg godt her jeg bor i akkurat passe avstand til sentrum. I en akkurat passe lettstelt leilighet. Ikke noe beising, ingen gressklipping, ingen frukttrær å beskjære. Ikke at det er noe spesielt med selve leiligheten min, den er vel omtrent som andre små leiligheter. Innredet og pusset opp etter evner og muligheter (det vil si, ikke spesielt fasjonabelt). Men så er det utsikten da. Den er gull verdt! Da jeg kom hit på visning, en vinterkveld da fullmånen lyste, visste jeg at her ville jeg bo. Heldig for meg var det ikke så mange andre interesserte akkurat da.

Noe av det fineste jeg vet er å sitte på balkongen min med kaffe og røyk, og kanskje en bok. Er det sol og varmt kan jeg sole meg. Er det kaldere har jeg på meg pledd og fleecejakke. Sitte der gjør jeg nesten uansett vær. Noen ganger går jeg bare fortere inn. Besøkende blir gjerne dratt med ut de også, utstyrt med pledd og tøfler ved behov. Så sitter vi der og skravler, noe som sikkert er til stor glede for naboene.

Det er fint med selskap, men noen ganger er det det deilig å bare sitte der alene og betrakte livet på avstand. Følge med på danskebåten som ankommer byen, folk som går forbi på gata, unger som leker i barnehagene i nærheten, eller rett og slett bare se på været. Til tider må jeg si meg enig med Herodes Falsk:

I Norge har vi mer vær enn vi har bruk for.

Jeg får med meg skiftet i årstidene på nært hold og denne tiden vi er inne i nå er min absolutte favoritt. Ingenting er som å se naturen spire igjen etter en lang og trist vinter.

O forår, forår redd meg
Ingen har elsket deg ømmere enn jeg
Ditt første gress er meg mer verd enn en smaragd
Jeg kaller dine anemoner årets pryd
Skjønt jeg nok vet at rosene vil komme

-Henrik Wergeland – Til foråret

Og så soloppgangene da, de er nesten til å dø for noen ganger. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har stått ute på balkongen med kamera og stativ før 7 om morran, men det må være en del. Jeg har i hvert fall harddisken full av utsiktsbilder der himmelen er mer fargerik og vakker enn jeg trodde var mulig. Og ingen av bildene kan måle seg med hvordan det egentlig så ut. Noen ganger ser det ut som Oslofjorden og øyene er dekket av gull. Andre ganger er de skjult i rosa morgentåke.

Ja, se den gamle gullsmed, morgensolen,
har atter hamret havet til et fat,
der skaperen med ødsel hånd har drysset
en håndfull holmer som nå bader i karat.

-Erik Bye, 2. vers av Hildringstimen

Når det blir mørkt skinner Oslo mot meg med tusener på tusener av lys. Jeg lærte en gang at norske stuer gjennomsnittlig er opplyst av 11 lyspærer. Vel, svært mange av dem kan jeg se hver kveld. Er det klarvær skinner stjernene for meg også. Det er ikke for ingenting jeg har kalt bloggen min for «Under stjernene».

En stjernestrødd himmel er den sanneste og beste venn i verden.

-Fritjof Nansen

Og når det er fullmåne, som da jeg kom hit første gang, vet jeg at jeg ikke kan flytte herfra. Det måtte i så fall være til en større leilighet med minst like god utsikt som jeg har i dag.

Jeg er klar over at jeg sikkert gjentar meg selv til det kjedsommelige, men jeg klarer ikke la være. For å følge med på livet på avstand er både beroligende og godt. Det hender til og med jeg greier finne fram til det helt rolige punktet inni meg; som et orkanens øye. Men det er en sjeldenhet da. Rockette skrev tidligere om å sitte på en trapp. Alle skulle hatt en trapp – eller en balkong med utsikt. Da er jeg sikker på at vi hadde hatt en bedre verden.

Advertisements

19 tanker på “På avstand”

  1. Høres ikke så verst ut det der, nei. Si meg, dette med sekkepipe, er det noe du bare sier for å virke litt sær, eller spiller du? Går du i tog med den på 17. mai?

    Vedder i alle fall at du ikke tar den fram på sånne rolige kvelder og spiller deg en trudelutt?

    Bare nysgjerrig.

  2. Jeg ikke bare virker sær, men er det trolig også. Det er i hvert fall særheten som er en av tingene som gjør at jeg liker sekkepipe så godt. 🙂 Men ja, jeg spiller. I perioder orker jeg ikke pga sykdom, men når jeg kan så spiller jeg…

    Og på rolige kvelder kan jeg fint spille da også, for da tar jeg bare fram min elektroniske chanter (fløyte) og spiller på den. Med ørepropper plager jeg ingen på den måten.

    Det ligger en link et eller annet sted her, til videosnutt der jeg spiller. 🙂

  3. Glemte jo det med 17. mai. Nei, vi er ikke med i 17. mai-toget. 17. mars-toget derimot, da er vi med. (Det er irenes nasjonaldag: St. Patrick’s Day)

    Men jeg lurer litt på om jeg skal vekke naboene 17. mai med Amazing Graze. God idé?

  4. Nyt utsikten din du, Lothiane. 🙂
    Og leiligheten din. Hva pokker skal vi med snømåking og plenklipping da? *fnyser litt*
    Greit å nyte at det blir gjort og det med god samvittighet. *ler*

    Vekk naboene! Åh, det er så moro å være litt rampete! *ler*

    Takk for koselig samtale i dag, forresten. ;o)

    Klem.

  5. Nå ble jeg litt misunnelig…
    Ble fullstendig hekta på den utsikten da jeg tok en utepils på Ekeberg Restauranten i slutten av mars. 🙂

  6. Så flott at du har funnet en perle av et sted å bo! Det har jeg også, kanskje jeg skal skrive litt om det en dag.
    Kos deg på balkongen – vi skal bygge veranda i sommer, og jeg gleeeder meg villt!

  7. Oj, glemte å spørre deg om hvor du har fått tak i elektronisk chanter? Dyrt?
    Meg også vil ha!

  8. Tjukksokk: He he, kanskje jeg skal vekke naboene… hvis jeg i det hele tatt greier blåse i gang pipene om morran. Haha, da pleier jeg jo virkelig være i god form. Not.. 😉

    Nei, snømåking og gressklipping savner jeg akkurat like lite som jeg savner å jogge. Og det er lite. 😛 (gå turer, derimot…)

    Kjempekoselig å prate med deg i dag på «årntli»! Jeg gjør det gjerne igjen. 🙂 *klemmer*

    Britt M: Jeg har aldri vært på Ekebergrestauranten, men utsikten derfra er jo fantastisk, ja! Jeg bor på motsatt side, så jeg ser over til restauranten. 🙂

    Rockette: Takk skal du ha! Fine ting må også deles, det synes jeg du gjør på en veldig fin måte.

    Malin: He he, jo – det skal la seg gjøre! 🙂

  9. Trine! 🙂 Veranda høres veldig bra ut – det er deilig å ha en fredelig plett der man kan hente seg inn igjen etter mas og kjas. 🙂

    Elektronisk chanter kan kjøpes fra Fagerstrøm (tror jeg) i Sverige… blant annet. Det koster en del, med frakt blir det sikkert nærmere 3000,-. Jeg kjøpte min brukt, ellers hadde det nok ikke vært så aktuelt. Følg med på Ebay (Ebuy?) så kan det dukke opp en til salgs.

  10. Jøsses…..strutter du ikke av energi om morran du heller…..? *sjokktryne*

    …Og illusjonene mine brister stadig…. *ler*

    Ha en fortsatt fin onsdag. 🙂
    Klem.

  11. Tjukksokk: Sorry altså, ikke meningen å ødelegge det gode inntrykket. Haha! Det er noen morgener jeg faktisk er skikkelig i farta, men da detter jeg fort sammen utover dagen. 😉 Men pipene skal nok presses i gang 17. mai… nå har jeg mer eller mindre lovt en nabo at jeg skal spille fra balkongen min.

    Somalieren: Tusen takk! Ja, Oslo er byen sin. 🙂

Det er stengt for kommentarer.