Jeg ønsker deg nok

Da jeg gikk gjennom harddisken min på leting etter noe helt annet fant jeg noe jeg sikkert har mottatt på mail en gang i tiden. Jeg fikk lyst til å dele:

I WISH YOU ENOUGH

Recently I overheard a mother and daughter in their last moments together at the airport. They had announced the departure.

Standing near the security gate, they hugged and the mother said «I love you. I wish you enough.«

The daughter replied, «Mom, our life together has been more than enough. Your love is all I ever needed. I wish you enough, too, Mom.«

They kissed and the daughter left.

The mother walked over to the window where I was seated. Standing there I could see she wanted and needed to cry. I tried not to intrude on her privacy but she welcomed me in by asking, «Did you ever say good-bye to someone knowing it would be forever?«

«Yes, I have,» I replied. «Forgive me for asking but why is this a forever good-bye?«

«I am old and she lives so far away. I have challenges ahead and the reality is that the next trip back will be for my funeral«, she said.

«When you were saying good-bye, I heard you say ‘I wish you enough.’ May I ask what that means?«

She began to smile. «That’s a wish that has been handed down from other generations. My parents used to say it to everyone.» She paused a moment and looked up as if trying to remember it in detail and she smiled even more.

«When we said ‘I wish you enough’ we were wanting the other person to have a life filled with just enough good things to sustain them.«

Then turning toward me she shared the following as if she were reciting it from memory…

I wish you enough sun to keep your attitude bright.
I wish you enough rain to appreciate the sun more.
I wish you enough happiness to keep your spirit alive.
I wish you enough pain so that the smallest joys in life appear much bigger.
I wish you enough gain to satisfy your wanting.
I wish you enough loss to appreciate all that you possess.
I wish you enough hellos to get you through the final good-bye.

Kloke ord, synes jeg. For å virkelig sette pris på noe som er positivt må man nok ha opplevd noe negativt. Ellers går man vel rundt og tar det for gitt, tror du ikke? Jeg tror at litt motgang i livet kan være sunt, men det bør jo være en viss balanse.

Så kjære leser… jeg ønsker deg nok. 🙂

Advertisements

10 tanker på “Jeg ønsker deg nok”

  1. Jeg er litt dum, for jeg pleier å latterliggjøre sånne ting når jeg er sammen med andre, flirer og gjør narr av romantiske komedier, men egentlig er det bare fordi jeg blir så utrolig rørt og kanskje vil jeg ikke at noen skal se det. Det kan vel ikke være noe annet enn en god egenskap at man blir lettrørt? Hjemme hos meg er dette en stående vits. Alle vet om det. Det verste er at det har kommet på mine gamle dager. Huff huff.

  2. Hei Rabbagast!
    Du har i hvert fall selvinnsikt nok til å se hvorfor du reagerer sånn. Det er jo en bra ting. Jeg er lettrørt selv jeg, skal ikke mye til for å få tårer i øynene. 🙂 Jeg har vært sånn siden tenårene, så jeg kan ikke skylde på alderen heller.

  3. Hei Bastet! Fint du kommer innom, jeg har lurt veldig på hvor det ble av deg. Kjempetrist å høre du har slettet bloggen din, jeg savner den alt. Men – ikke forsvinn herfra da? Plis?

  4. Stikker helt sikkert innom nå og da. Du har en fin blogg og mye på hjertet. Ta godt vare på deg selv!
    B

Det er stengt for kommentarer.