Operasjon ta-på-seg-kilt (oppskrift i lyd og bilder)

I morgen er det St. Patrick’s Day – den irske nasjonaldagen. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av landet, men i Oslo er det hvert år en parade i denne anledning. Og i den paraden pleier et skotsk-norsk sekkepipeband være med og spille, forhåpentligvis til stor glede og fascinasjon for tilskuere og tog-gåere. Etterpå er det fest på irsk pub, med brun drikke i store glass. Jeg var med ifjor. Det var moro! Jeg håper det blir like moro i år. Dessverre får jeg ikke med meg paraden, men jeg tror jeg får med meg det viktigste likevel (dvs. festen etterpå).

Er man med i sekkepipeband må man ha uniformen i orden. Og den bør tas på i fornuftig rekkefølge. Her kommer en liten gjennomgang, som sikkert ikke er til særlig nytte for andre enn meg selv. Men det er min blogg, bla bla bla. 😉

Punkt 1. Start med skjorte (nystrøken så klart)

Punkt 2: Deretter sokker (og flashes)

Siden så innmari mange lurer på hva i alle dager som kan skjule seg under en kilt, montro, så kan jeg jo bare si at hva du har mellom skjorta og sokkene velger du selv… (Etter temperaturen å dømme burde man muligens velge ull-mamelukker, men det har jeg ikke.)

Punkt 3: Knyt gjerne på skoene i samme slengen som sokkene, mens det ennå er mulig å bøye seg…


Punkt 4: Deretter… kilten. (Når du har fått på kilten kan det lønne seg å dra ned skjorta innenfra så den sitter pent.)


Punkt 5: Sporran. Den skal henge pent på midten. For gutta er den visstnok kjekk i forhold til å skjule enkelte kroppslige reaksjoner, men selv ser jeg mest på den som erstatning for veske.

Punkt 6: Belte. Også det skal sitte pent. Og så en ny skjortesjekk…


Punkt 7: Så tar man på seg svart jakke (som jeg dessverre ikke har original) og så på hodet: En lekker glengarry.

Jah, da burde jeg være klar til den store dagen.

P.S. Lyd får du hvis du ser på video under.

P.S. 2: Husk å ta på deg noe grønt hvis du skal ned i Oslo by i morgen.

10 tanker om “Operasjon ta-på-seg-kilt (oppskrift i lyd og bilder)”

  1. Lærerrikt. Vet du at sekkepipa musikalsk er beslektet med Hardigfela? Og slektskapet er den doble klangbunnen. Sekkepipa har denne grunntonen hele tide, hardingfela har dobbelt sett strenger, der understrengene lager i prinsipp samme grunntone.
    Selve musikken skapes et annet sted.
    Men det visste du vel

  2. Takk genese! Det var faktisk nytt for meg. Jeg er nok ikke så inne i sekkepipe-teorien. Det må jeg gjøre noe med. 🙂

  3. Dere får si i fra om dere ønsker en CD utelukkende med Suldalsslåttar:)

    Jeg har ikke større kjennskap til sekkepipe enn at jeg synes Amazing grace er ganske fin på det instrumentet..

  4. Suldalsslåttar er muligens ikke innenfor den skalaen vi spiller. Den er noget begrenset. Men skal likevel ikke se bort ifra at det kunne ha gått. Dette vet jeg altfor lite om.

    Amazing Graze er strengt tatt den eneste melodien jeg spiller nogenlunde greit. Resten er mest for spesielt interesserte (dvs. ingen). Jeg har et klipp liggende på web’en der jeg kjemper meg gjennom den melodien. En gang kan det hende jeg lærer meg hvordan den kan puttes inn i bloggen.

  5. Fascinerende instrument, og enda bedre med «tilbehør». Var på en fest for noen få år siden, der det var et par om spilte sekkepipe, mens 3-4 danset skotsk folkedans (skotter, men også et par nordmenn)

    Men Irland oppe i dette?

  6. Ja, det er ikke så rart du lurer. Jeg har ikke noen veldig god forklaring – annet enn at det kun finnes et sekkepipeband i Østlandsområdet, og det er skotsk. Når jeg sjekket Youtube ser jeg jo at det er helt vanlig med sekkepiper i st. pat’s-paradene. Det er sikkert noen som vet hvorfor. Jeg gjetter at det handler om to folk som er svært nært beslektet og har mye felles kulturarv.

  7. Bra oppskrift, jeg kan bekrefte den stemmer. Mannen min er halvt skotsk, og trenger litt assistanse innimellom:)
    I tillegg fikk eldste sønnen min kilt til konfirmasjonen i fjor, og jeg må nok si at det er det flotteste jeg vet å se gutta mine i finstasen!

  8. Trine: Takk for bekreftelse – godt å vite jeg ikke driver med feilinformasjon. Jeg testet oppskriften på lørdag og det fungerte fint. 🙂

    Halvt skotsk mann? Snakker han med sånn sexy skotsk dialekt??? 😉

    Jeg har ønska meg skotte en stund, men det har visst gått litt over. Er ikke det største utvalget her heller. 🙂

    Kilt er forresten et innmari behagelig antrekk å ha på seg.

  9. Jauda, han veksler mellom skotte og yorkshire-dialekt, svigermor snakker kav trønder med litt utradisjonelle endinger, og skriver enda rarere på norsk:)

    Det bor en del skotter i Trondheim, men jeg har ikke full oversikt…i Skottland, derimot skulle du vel ha mulighet for å finne deg en «Braveheart»

    Jeg har forresten ikke møtt en gjerrig skotte ennå, bare utrolig hyggelige, rause folk med herlig sans for humor.

    Kilten min er forresten fotsid, og jeg har skjorte med blonder i halsen i stedet for slips – og med knapping i ryggen, det er litt kronglete å få til…

  10. Trine: Høres ut som en artig blanding… skotsk, yorkshire og trøndersk. 🙂

    Jeg har også lyst på damekilt. Det finnes jo kortere utgaver også, vil jeg tro. Regner med turen går til Skottland om noen få måneder, så da kan det kanskje bli orden på sånt. 🙂

    Høres veldig fint ut det antrekket ditt, men så komplisert med knapper i ryggen!

Det er stengt for kommentarer.