Avis? – Nei takk

Jeg kjøper ikke aviser. Dersom jeg skulle kjøpe en er det kun et engangstilfelle, omtrent som en one-night-stand, om du vil. Og det skal man visst ikke ha for ofte.

Men altså… det er flere grunner til at jeg ikke lenger kjøper aviser. Du bryr deg sikkert katten om det, men jeg skriver om det likevel siden det er min blogg. NB: Rekkefølgen er helt tilfeldig.

Det blir altfor mye papir å kvitte seg med. Det tar så mye plass før jeg får rota meg til å stikke ut i papir-containeren… og de tømmes så altfor sjelden. Når jeg endelig får somlet meg dit for å tømme posene, er det stort sett ikke plass til mitt papir. Etter at jeg kutta ut aviser, har papirberget minsket betraktelig. Hurra!

Det er noe himla stress å lese aviser hver dag. Når jeg først betaler for en avis, synes jeg liksom at jeg må lese den også. Og da mener jeg ikke bare å bla likegyldig igjennom den. Nei, jeg må studere hver side og helst lese minst en kronikk og de fleste artiklene. Det tar så mye tid, noe som nødvendigvis må gå på bekostning av andre morsommere ting som for eksempel å blogge, spille sekkepipe eller besøke venner.

Aviser inneholder altfor mye reklame. Punktum.

Aviser er dødsirriterende. Enkelte aviser, også kjent som Dagbladet og VG, greier å irritere meg voldsomt. VG fordi det virker som den blir laget for hjernedøde sportsidioter (med unntak av da Ingvar Ambjørnsen skrev for dem hver lørdag, men det kjøpte jeg heller i bokform i ettertid), og Dagbladet fordi de påstår de er en kvinnevennlig avis, men klistrer opp nakne damekropper ved første mulighet. Ellers synes jeg Dagbladet har en del hålreite skribenter, men enkelte prinsipper må jo gå foran. (Innerst inne er jeg klar over at jeg har et sånt hat-kjærlighetsforhold til Dagbladet. Snufs.)

Aftenposten fikk jeg gratis på døra i 3 uker (takket være min ene lillesøster – tusen takk!). Etterpå fikk jeg et tilbud jeg kunne si nei til, så da var det slutt. Aftenposten inneholder dessuten vanvittige mengder papir, det var nesten skremmende å se hvor mye søppel det ble. Armmusklene gråt ved tanken og jeg har jo ikke lenger ildere som kunne ha brukt avisene som do-underlag. Dessverre. Med tanke på Aftenpostens ulne holdninger som har kommet fram den siste tida, savnes de ikke her i heimen.

Alt av nyheter finnes på nett. Eller man kan se nyheter på TV. Hvorfor skal jeg betale ekstra for å lese om de samme sakene?

Jeg leser blogger og dermed får jeg indirekte med meg de viktigste (?) nyhetene der, samtidig som jeg får med meg artige og innsiktsfulle kommentarer fra bloggNorge.

Faktum er at jeg nesten har sluttet å lese aviser på nett også. Og se på nyhetssendinger på TV. Det kan egentlig se ut som jeg har gått ut i min egen, lille streik. Jeg vil ikke lenger ta inn all verdens elendighet hver eneste dag. Lurer på om det gjør meg til en dårlig medborger? – Det er forresten flere år siden jeg sluttet å gå med klokke. Eneboertilværelse neste?

3 tanker om “Avis? – Nei takk”

  1. Klokke? Hva er det?

    Hvis du kaster mobilen i dass og trekker ned, da blir jeg imponert da. 🙂

  2. He-he, da hadde jeg nok ikke fått sove mer. Mobilen er jeg avhengig av, men det er vel det eneste. Nyheter derimot, klarer jeg meg fint uten i lange perioder.

Det er stengt for kommentarer.