Kvinnefritt utemiljø?

Jeg så voldtektsdebatten på NRK1s Standpunkt i går kveld. Dessverre, hadde jeg nær sagt. Her var intet nytt under solen. Diskusjonen dreide seg mest om politi og media skal komme med råd til kvinner, eller ei. Som om det er der problemet ligger.

Jenter flest vokser opp med seksuelle hint, kommentarer og sex-press fra de er bittesmå. Det er kanskje derfor vi ikke ler hjertelig av «festlige» kommentarer fra menn som klager over at de opplever for lite sexpress på jobben og lignende. Menn kan gjerne se kommentarene som uskyldige og ufarlige, men når man har fått dem nok ganger kan de føles som små overgrep i seg selv.

Jeg savner virkelig et større engasjement fra menn når det gjelder voldtekt og overgrep. Samtidig forstår jeg jo at de fleste menn føler det ubehagelig å forholde seg til problemstillingen. De voldtar jo ikke, og vil trolig aldri gjøre det heller. Men dere kan snakke og vise at dere reagerer. Jeg vil tro at menn i mye større grad lytter til andre menn. Det er her dere kan gjøre en innsats. Slå kraftig ned på det når kamerater og bekjente kommer med grumsete og ugne holdninger. Vis nulltoleranse. Det må snakkes om temaet i mannsmiljøer, både blant etnisk norske menn og de som kommer fra andre kulturer. Selvsagt bør det gjøres mer enn å snakke, men en holdningsendring må til – hvis vi ønsker et trygt samfunn for alle.

Jeg vil tro at alle menn er omgitt av kvinner de er glade i. De har mødre, søstre, døtre, kjærester og venner. Hva gjør det med dere at disse kvinnene lever hver eneste dag av sitt liv med en viten om at de må være på vakt? Påvirker det dere på noen som helst måte? Det lurer jeg ofte på.

Det er vel ikke spesielt sannsynlig at det skjer – men tenk deg et utemiljø der det knapt finnes kvinner etter mørkets frembrudd. (I så fall rekker vi jo knapt utenfor døra vinterstid.) Tenk deg å være mann ute på byen en fredags- eller lørdagskveld – og det eneste du treffer er andre menn. Kvinnene er hjemme, bak låste dører og med gitter for vinduene. Er det dit vi må komme før menn virkelig reagerer?

Det er ikke så ofte jeg er å finne ute på byen selv, av flere grunner. Når jeg først er ute har det ikke skjedd en eneste gang uten at jeg har hatt en ørliten engstelse i bakhodet for at noe skal skje. Kanskje bortsett fra de gangene jeg har vært så heldig å ha en (kjent) mann til å følge meg hjem. Kanskje vi kan ønske oss livvakt til jul? Eller det kan arrangeres hjemkjøring av kvinner på visse klokkeslett – sponset av regjeringen?

Vi blir rådet til å ta taxi hjem. For noen en umulighet av økonomiske grunner. Og vi som har penger til det kan jo uansett risikere å bli overfalt. Flere voldtekter er begått av taxisjåfører som vil ha betalingen på annen måte enn i penger. Andre kvinner har opplevd å bli overfalt etter at de har forlatt taxien på veien fram til inngangsdøra si. Atter andre har blitt overfalt inne i sin egen bolig, til og med i sin egen seng mens de sover. Det er ingen mulighet til å beskytte seg fullt og helt, dermed virker det totalt meningsløst med de «gode rådene» media ynder å gi oss. Som om vi ikke allerede er klar over risikofaktorene. Hva er det de mener egentlig? Skal vi sove med pepperspray på nattbordet?

Jeg håper debatten snart blir løftet opp og vekk fra hvilken type pepperspray som er mest effektiv, hvor mange sikkerhetslåser vi bør ha på døra og hvor mange centimeter det skal være mellom gitrene på vinduene. – Men vi lover å være kloke og påpasselige mens vi venter på innsatsen politi og regjering har lovet oss.

8 tanker om “Kvinnefritt utemiljø?”

  1. Jeg blir så lei at det er de samme vinklingene hver gang.

    Som advokat Raja påpekte, så rakk man jo ikke å diskutere det faktum at det er overrepresentasjon av innvandrere som er overgripere. Som vanlig gikk man skoene av seg i hva kvinner skal gjøre.

    Det er selvforsvarskurs, pepperspray og innesitting som gjelder.

    Og advokat Ihlebæk bør snarest sendes med enveisbilett til Sydpolen.

  2. Så fint – du fikk jo med deg navnene på debattantene. Adv. Raja virket svært oppegående og var vel en av de få som virkelig forsøkte å holde debatten der den burde være. At de andre fikk lov til å bruke så mye tid på å snakke om råd skal gis eller ei, synes jeg er helt på trynet. Det var flott at Aftenpostendamen fikk litt på pukkelen, men de trengte vel ikke snakke om det en halv evighet?

    Og Ihlebæk var skremmende. Sydpolen høres ut som stedet, ja.

  3. Nei, Haugsgjerd fikk jo nok rampelys i januar, synes jeg. Det var ikke nødvendig å ta den en gang til, ettersom hun fortsatt ikke ser forskjell på seg som privatperson og seg som redaktør i et holdningsskapende organ.

    Ihlebæk har jeg sett før… og jeg sponser den enveisbilletten.

  4. Før jeg i det hele tatt starter å kommentere denne posten skikkelig ønsker jeg å påpeke at jeg selvfølgelig IKKE tolererer eller aksepterer voldtekt eller andre overgrep mot noe menneske. Kvinne eller mann.

    Likevel reagerer jeg litt på noe av innholdet i posten din. Det er kanskje ikke så rart jeg reagerer, for jeg er jo kun en ung mann. Blond og muligens naiv. Jeg reagerte på ting i den andre bloggen din og, men det skal jeg ta for meg en annen kveld. Totalen gjorde at jeg reagerte. Hadde jeg vært fornuftig og politisk korrekt burde jeg kanskje la være å kommentere det jeg skal kommentere, men jeg ække særlig korrekt av meg (JA: ÆKKE er dialekt!)

    Du skriver følgende

    «Jenter flest vokser opp med seksuelle hint, kommentarer og sex-press fra de er bittesmå.»

    Min tanke: Dette har KANSKJE noe med at vi er to forskjellige kjønn, også fra vi er bittesmå. Det som kan menes som en uskyldig flørt, nyskjerrighet på det motsatte kjønn o.l når man er liten kan tydeligvis oppfattes seksuelt hintene.
    Og ved tilnærming til positivt ment flørt – Jeg gir gjerne fra meg ansvaret for å ta initiativ til en flørt.
    Jeg valgte å trekke frem flørting fordi grensene mellom flørt og seksuell tilnærming/hinting kan være tynn, liten (skrive når man er trøtt er en uting.)

    Du fortsetter:
    «Jeg savner virkelig et større engasjement fra menn når det gjelder voldtekt og overgrep. + +»

    Min tanke:
    De færreste av oss menn begår overgrep. Og de aller fleste av oss tolererer på ingen måte vold, overgrep o.l mot kvinner. Det er f.eks en grunn til at menn som sitter fengslet for slike tilfeller blir sett på som det laveste av det lave i et fengselsmiljø.
    Dersom menn f.eks ute på byen/et utested ser at en kvinne blir fysisk og/eller psykisk trakkassert, pleier man å gripe inn. Det er ikke akseptert. Ergo bryr menn seg.
    Jeg kan ikke snakke på vegne av alle menn, men i min omgangskrets er det du etterspør et tema. Det er dog ikke et tema vi snakker om hver gang vi møtes.. Blant oss får man raskt høre det hvis man opprer «ufint».
    Menn lytter til menn og trenger forbilder. Her er det viktig å se sammenhengen med at selve mannsbildet også er under press.
    Et spørsmål til deg blir til dette punktet: Hvaslags holdningsendring må til? Jeg er blond og kanskje naiv, men jeg får et inntrykk av at du her skjærer samtlige menns holdninger over en kam. Jeg håper jeg tolker deg feil.

    Videre skriver du;
    «Jeg vil tro at alle menn er omgitt av kvinner de er glade i. De har mødre, søstre, døtre, kjærester og venner.++»

    Min tanke:
    Sannsynligheten for at vi menn er omgitt av kvinner vi er glade i, er nok større enn sannsynligheten for at vi er omgitt av menn vi er glade i. Fler og fler vokser opp med et godt mannsideal i livet sitt, og dette KAN også være en grunn til at noen menn behandler kvinner dårlig. Man har ikke fra barnsben av lært sin egen mannsrolle å kjenne, og dermed KANSKJE usikker på dette.
    Jeg har selv en mor og en søster jeg er svært glad i. I tillegg har jeg en X som jeg fortsatt har et strålende venneforhold til. I tillegg til dette har jeg gode venninner. Jeg hadde vært villig til å gå i døden for disse, hvertfall de tre førstnevnte. Jeg bryr meg om deres sikkerhet. Personlig så har jeg vel aldri følt meg så hjelpeløs og lite mann som når min søster ble slått ned og ranet i utlandet. Jeg var ikke der for henne, og kunne ikke forsvare henne. Noen kaller dette gammeldags tankegang, jeg kaller det søskenkjærlighet.
    Jeg tror de aller fleste menn virkelig hater tanken på at f.eks den jævelen som er ettersøkt i Oslo fortsatt går fri. Tror mange mer enn gjerne hadde valgt norsk maksimumsstraff for å ta dette udyret av dage, for så å vite at gatene var litt tryggere.

    Du skriver:
    «Det er vel ikke spesielt sannsynlig at det skjer – men tenk deg et utemiljø der det knapt finnes kvinner etter mørkets frembrudd.++ Er det dit vi må komme før menn virkelig reagerer?»

    Jeg MENER: Jeg tar denne debatten på alvor, men dette blir for min del for banalt.

    Du skriver:
    «Når jeg først er ute har det ikke skjedd en eneste gang uten at jeg har hatt en ørliten engstelse i bakhodet for at noe skal skje.»

    Jeg MENER:
    Dette er trist – virkelig trist. Og det er feil. Likevel føler jeg ikke det er riktig å si unnskyld på vegne av mannsstanden.
    Det ville bli det samme som å si at alle menn er skyldige. Det vet du like godt som meg at ikke er tilfelle. Selv om Valla ser ut til å være en mobber, så betyr det ikke at alle tillitsvalgte i LO er det..

    Du skriver:
    «Eller det kan arrangeres hjemkjøring av kvinner på visse klokkeslett – sponset av regjeringen?»

    Jeg MENER:
    Tja, hvorfor ikke? I visse kommuner i Norge gjennomføres det en «Hjem for en 50-lapp» for at unge skal unngå å kjøre i fylla hjem og for å føle seg trygge.
    Samtidig ville det å innføre en slik ordning være en falitterklæring.

    Egoisten
    – Åtgaumsforvaltar
    (Som nå sikkert blir beskyldt for å være både det ene og det andre, men det tåler jeg)

  5. Hei egoisten og velkommen hit! 🙂

    Synes det er flott du svarer jeg, det var jo med et ørlite håp om å få svar fra menn at jeg skrev som jeg skrev. For jeg savner engasjement.

    Når jeg skriver om seksuelle hint/sex-press mener jeg ikke kun fra jevnaldrende. Det kommer like gjerne fra mye eldre gutter/menn, og da blir det for skjevt til å kunne kalles flørt, spør du meg.

    (At jevnaldrende gutter synes det er morsomt å dunke jentene i puppene i ungdomsskolealderen er nå så. Den gang jeg gikk på skolen ble sånt oversett. Muligens tar skolene mer tak i det nå. Jeg håper i hvert fall det, for det er ganske ubehagelig.)

    Ja, de færreste menn begår overgrep – og det skriver jeg i bloggposten. Likevel mener jeg at dette angår oss alle. Det er jo flott at dere i din omgangskrets sier fra hvis noen kommer med uhumskheter. Kanskje skjer det mer der ute enn jeg har oppfattet og intet er bedre enn det.

    Jeg prøvde å ikke skjære alle over en kam, og derfor skrev jeg også dette med at det er de færreste som begår overgrep. Heldigvis har jeg i voksen alder blitt kjent med så mange menn som har flotte holdninger, at jeg vet at ikke alle er «sånn». Hva som foregår i mannsmiljøer ellers vet jeg lite om. Det er også grunnen til at jeg kaster ut spørsmålene mine.

    Tror du er inne på et viktig tema – gutter trenger gode rollemodeller blant menn. Det er nok kanskje det jeg tror vil være det viktigste i forhold til å påvirke gutter/menn. Dette er vel det området dere menn virkelig kan gjøre noe med.

    Jeg vil ikke kalle det en gammeldags holdning at du ønsket du kunne være der for din søster da hun ble slått ned. Jeg ser på det som en helt normal reaksjon, akkurat som jeg ville følt det om det skjedde noe med barnet mitt eller noen andre jeg er glad i.

    Jeg ber ikke om en unnskyldning fra menn generelt, og jeg ser ikke på dere som overgripere hele bunten. Problemet er at man aldri kan vite hvem som er farlig når man går ute en mørk kveld. Dermed må vi være på vakt mot _alle_ og da angår det også alle menn, hvis du forstår hva jeg mener?

    Hvorfor ville slik hjemkjøring være en falitterklæring? Synes du «hjem for en 50-lapp» er en falitterklæring? Jeg er åpen for at det ikke er et godt forslag – det var noe jeg kastet ut av meg da jeg skrev, men jeg vil gjerne høre hvorfor det skulle være å erklære falitt.

    Til sist: Jeg kaller deg ingen ting, jeg. Tvert imot synes jeg at det var gode og interessante poenger du hadde i kommentaren din. Takk.

  6. Når kvinner rådes til å ikke gå alene sent på kvelden eller ikke kle seg på den og den måten, så sies det gjerne at det er en fallittærklæring, at det er å begynne i feil ende.

    «Taxi for en femtilapp» er jo egentlig akkurat det samme, en slags «forbryterne eier gata, så vi overgir oss».

  7. … eller det er å si at «samfunnet kan ikke beskytte sine medborgere, derfor har vi dette tilbudet for å gi kvinner et trygt alternativ.»

    Jeg vet ikke, jeg… Kan ikke akkurat se at det er noen falitterklæring i dette. Det er i hvert fall bedre enn å sitte i nærmere 20 år og diskutere hvem sitt ansvar det er om noen blir voldtatt. Skal jeg spå… så sitter de der fortsatt om 20 år. Det er i hvert fall en falitterklæring.

Det er stengt for kommentarer.