Stillhet


Det har vært stille fra det Lothianske hjørnet en stund. Energien har stort sett vært kanalisert inn mot å holde meg på beina i en særdeles aktiv periode av året. Februar er bursdagssesong hos oss. På forhånd tenkte jeg at det skulle foregå uten noe styr, så jeg kunne bruke kreftene mine på å holde formen oppe. Den har nemlig vært overraskende bra en god stund. Det motsatte skjedde. Formen var så god at optimismen og behovet for litt «hæla i taket» tok overhånd og vips hadde jeg invitert en del venner til bursdagsfest med Sing Star og sekkepipespilling. Tjoho!

Poden hadde også bursdag og den ønsket jeg å markere på en annen måte enn vi pleier. Dårlig plass i heimen samt en usedvanlig laber interesse for kake- og bollebaking, gjorde at jeg lette etter andre muligheter. Etter tips bestilte jeg guidet spøkelsesvandring på Akershus festning + bord på Peppe’s. Det førstnevnte kan anbefales på det varmeste (dvs, det var kaldt – så det kan være greit med varme klær). Pizzabesøket slo veldig godt an blant ungene, men det var ikke spesielt imponerende for oss voksne. Uansett, det er overstått og moro var det virkelig!

I tillegg er det vinterferie i disse dager og vi har hatt besøk av diverse utenbysboende familiemedlemmer. Det er kjempekoselig, men krever likefullt en del energi. Jeg mener ikke å klage på noen som helst måte, for jeg er så glad i sosialt liv! Det er bare litt vanskelig å «varva ner mig» igjen. Musklene er grinete og vil ikke gjøre noe som helst, mens adrenalinsjokket gjør at systemet går på overload. Jeg tror jeg har fått en slags «overdose» av adrenalin og nå sliter jeg med abstinensene. Ikke vet jeg, egentlig… det føles bare ubehagelig og jeg blir så nedfor av det her. Hvorfor kan ikke jeg ikke få ha det litt moro uten å bli «straffet» i ettertid?

Jeg minnes en afrikaner jeg hørte om en gang. Midt i en stressende situasjon, slang han seg plutselig ned på en benk og utbrøt «jeg må sitte og vente på sjelen min». Det synes jeg virkelig er treffende sagt.

For å roe ned fokuserer jeg innover i meg selv. Jeg takker for at jeg er så heldig å ha familien min og vennene mine. Jeg takker for at jeg er såpass oppegående at jeg har orket å stå på disse ukene. Jeg takker for alle de gode minnene vi har fått med oss videre, poden og jeg. Det er i det hele tatt uendelig mye å takke for.

Og på min egen måte gjør jeg hva jeg kan for at sjelen min kan få sjansen til å ta igjen resten av meg.

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild –

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

~André Bjerke

I ditt hjertes stillhet kjenner du dagens og nattens hemmeligheter.
~Kahlil Gibran: Profeten

Kunsten er hentet fra Kahlil Gibran Online. André Bjerkes dikt er hentet fra Samlede dikt 1940-1953.