Geiteofring og fruktbarhetsklask

Ja, så er dagen her igjen. Et år flyr jammen fort når du har det gøy. 14. februar er ikke lenger en hvilken som helst februardag. Amerikansk påvirkning har gjort at flere og flere ser på dette som den store dagen for kjærlighet og parforhold. «Snøft», sier jeg som ikke har en partner – og som dessuten er sterk motstander av alle slike dager som handelsstanden har trykket til sitt bryst. Hadde jeg hatt en kjæreste hadde jeg i hvert fall nektet plent å være romantisk på kommando.

Men det viser seg at jeg har tatt feil. Dagen har ifølge forskning.no tradisjoner langt tilbake i oldtiden. Den gang feiret Romerne Juno, gudedronning for kvinner og ekteskap. Følger du linken finner du en informativ og artig artikkel om historikken bak dagen i dag. Og det er ikke småtterier, det kan jeg love deg. De ofret geiter og hunder, rev skinnet i strimler og dyppet det i blodet, før de klasket kvinner med det. Senere loddet kvinnene seg ut til byens ungkarer. Hu hei, det var tider det! Lurer på om jeg hadde likt dagen bedre hvis vi fortsatt holdt disse tradisjonene ved hevd?

Men det meste som var moro i riktig gamle dager, tok en brå slutt da kristendommen vokste fram. Så også Valentinesdagen. Etter langt og lenge har dagen altså endt opp som en sukkersøt dag da man skal gi dama kjærlige kort, hjertebamser og sjokolade. Juno rister nok på hodet over våre stakkarslige forsøk på å feire dagen hennes. Det som en gang var en kul dag for single har altså endt opp som (nok) en kjip påminnelse om at man er alene.

Så i stedet for å blomster og sjokolade, hva med å foreslå en god, gammeldags feiring for partner’n din? Sånt blir det barn av.

Alle bildene er hentet fra Tangledwebs fotogalleri.

Reklamer

6 tanker om “Geiteofring og fruktbarhetsklask”

  1. Jeg ville antakeligvis likt høytiden mye bedre om det innebar geiteofring og kjøttstrimler. Sexy, sier nå jeg.

    Altså, denne dagen er altfor sukkersøt. Blir nesten kvalm.

  2. nomad: He he, kjempesexy! Det hadde i hvert fall vært en artig greie å oppleve en gang. Sukkersøte greier er ikke helt min ting – men det er kanskje mest den yngre garde som markerer dagen uansett?

    Beate: Jeg visste ikke det… Hvor feirer de fastelaven på denne måten? Dit må jeg dra! 😉

  3. «Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.» (Wikipedia)

    Da jeg var barn pleide vi i flere år på rad tumle opp til mor og far fastelavenssøndags morgen – alle fem barna- og bruke riset på deres respektive bakender. Lett, lett, lett – og under almenn humring og hygge…

Det er stengt for kommentarer.