Løgner, anger og avslutning

En av de største løgnene må være påstanden om at «det er alltid bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke gjorde». For noe tull! Hvem i all verden kan påstå at det alltid er sant?

Jeg for min del vet om flere hendelser i mitt liv jeg angrer på og som jeg gjerne skulle sett ugjort. Ikke det at jeg har begått noen store dødssynder. Ei heller alvorlige kriminelle handlinger. Men det er altså enkelte ting jeg gjerne skulle ha unngått. Jeg kan i dag ikke se at noe av dette har gjort meg til et bedre menneske. Kanskje med unntak av at jeg har mer forståelse for menneskers feilskjær enn jeg ellers ville hatt. Rent bortsett fra når disse feilskjærene går utover meg, da… Når det svir som verst er det vanskelig å vise forståelse.

Dette blir ikke en post der jeg presenterer en rekke tilståelser over umoralske handlinger jeg muligens har begått. Jeg synes bare det er på tide å si at enkelte «sannheter» er det rene bullshit.

Gjennom utdanningen min lærte jeg om viktigheten av en ordentlig avslutning. Det høres kanskje rart ut, men jo mer jeg tenker på det – detsto klarere står det for meg. Tenk på alle avslutninger man opplever gjennom livet. Dødsfall er kanskje det det mest nærliggende å tenke på, men avslutning kan være så mangt: Skolegang som er over, å slutte i jobben, prosjekter som er ferdige, vennskap og kjærlighetsforhold som går i stykker. Når det gjelder døden har vi ritualer som hjelper oss gjennom den vonde løsrivelsen. Det samme gjelder ikke alle andre avslutninger. Og noen river mer smertefullt enn andre.

I disse dager har jeg mistet en av mine beste venner. Og det gjør jævlig vondt. Ikke misforstå, han lever fortsatt. Muligens føler han seg like vingeklippet som meg. Vennskapet vårt har jeg avsluttet uten noen tvil om at det var det riktige å gjøre. Men jeg sitter igjen med en sorg over noe som fylte livet mitt i stor grad gjennom et drøyt års tid og som jeg trodde aldri skulle ta slutt. Hvordan avslutter jeg noe sånt på en måte som hjelper meg videre? Jeg kan ingen ritualer som passer til dette.

Jeg begynte med en klisje og får vel avslutte med en annen: «I enhver avslutning er det en begynnelse.» Denne skal jeg ikke bestride. Livet fortsetter, om enn ikke på samme måte som før.

«We all need someone to talk to…»

Her var egentlig videoen My oh my med Slade, helt til den ble fjernet fra You Tube pga copyright. Så, da fant jeg en annen i stedet… dessverre med klipp fra serien Buffy… men det får stå sin prøve. Sangen er like fin. 🙂

4 tanker om “Løgner, anger og avslutning”

  1. avslutning er viktig ja…men det dumme er ofte at den andre parten ikke er med på den der. De fleste bare kutter over, og lever videre, virker det som. Men det må da være veldig amputerende på et følelsesliv?

    Vi er forskjellig laga.

    Det du lurer på, om hvordan avslutte det vennskapet du skriver om…jeg vet ikke…kan hende det tar sin egen form etterhvert. Men å sørge, tror jeg er viktig. Man kommer aldri over noe, før man møter sorgen…dessverre.

  2. Hei og takk for kommentar!

    Det er viktig det du skriver… om å ta seg tida til å sørge. Det er bare litt slitsomt å sørge over en som faktisk bare er et tastetrykk unna. Vanskelig å bryte båndene og avslutte helt og holdent da.

    Tid er et viktig poeng… jepp. Kommer ikke utenom den, gitt.
    *klem*

Det er stengt for kommentarer.