Melancholics United

November er her… med mørkt, kaldt vær – men også noen nydelige dager da sola fortsatt varmer bittelitt inn gjennom vinduet her. Jeg er så glad for utsikten her, det er alltid noe å hvile øynene på.

Formen har blitt litt bedre igjen, men jeg reagerer på kulde. Ønsker meg til varmere strøk. Skulle gjerne hatt et rehabiliteringssted å reise til, helst på en kanariøy.

For noen dager siden var jeg hos en spesialist i infeksjonssykdommer på Ullevål. Regner ikke med å få noen rapport derfra før på nyåret, men han mente det er sannsynlig at jeg har M.E. Først må han imidlertid ha svar på alle blodprøvene de tok av meg.

Mørketida får fram melankolikeren i meg. Dermed falt jeg pladask da jeg så denne videoen på siden til Rockette. Nydelige fotografier av Man Ray og sangen ‘At last’ av Etta James.

5 tanker om “Melancholics United”

  1. Se der – du fikk det til:-)

    Ja, nå skulle vi reist til varmere strøk Lothiane.
    Det ironiske er at moren min bor i syd-Spania (Mijas). De har en helt egen leilighet der til oss «barna» som står tom store deler av året…

    Hvordan klarer du egentlig flytur og alt det? Jeg slår gnister etter fem minutter biltur, så noen flyreise våger jeg meg ikke på…

    Håper du melder fra om hvordan det har gått med utredningen. Var det Brubakk du var hos?

    Klem

  2. Hei du! Tusen takk for hjelpa. Nå skal det hæren fløtte meg bli videofremvisning. 😉

    Høres herlig ut med leiligheten til moren din. Så synd du ikke orker reise dit! Reiser tar ikke helt knekken på meg, bare nesten. Jeg ber alltid om rullestol og assistanse når jeg skal utenlands. Jeg dauer av å gå langt på flyplasser og spesielt når jeg må stå lenge i kø. Dermed ber jeg også om å få gå ombord i flyet før køen, når det er aktuelt. De er greie som oftest og tar hensyn. Men man må jo tåle noen blikk, da.

    Rullestol/assistanse har fungert bra for det meste, bortsett fra en gang i Spania der jeg endte opp med å støtte en halvveis lammet mann gjennom ankomsthallen, fordi ingen av oss ble møtt som vi var lovet. Nuvel.

    Brubakk er legen jeg var hos ja. Han var ganske tilbakeholden, så jeg fikk ingen avklaring. Han testet meg for all verden… Lupus, kreft og aids blant annet. Når det (forhåpentligvis) er utelukket regner jeg med at han konkluderer med M.E.

    Klem tilbake 🙂

  3. hehe da gleder jeg meg til morsome videosnutter framover:-D

    Det er hodet mitt som blir det største problemet. Jeg er som en parapol for alle inntrykk, lys, lyder, lukter…

  4. Hei Lothiane 🙂

    Så flott hjemmeside\blogg Du har fått laget Deg! Du er flink Du!!!
    *Tommelen opp*

    Den melankolske videoen var artig å se! Den må vel den gangen disse bilder ble tatt være ganske så «omtalte» i pressen? Det ble vel mye nakne mennesker som poserte for «erotisk» den gangen?

    Hehe;-)

    Vel nå har jo Madonna overgått alt dette på starten av 90 årene;)

    Det med sydentur høres utrolig fristenede ut ja! Det må vel være det lureste å ha sånn rullestol assistanse. Har tenkt mye på å søke om rullestol, for turer med mye gåing – men ikke kommet igang med det enda. Bruker Du elektrisk?

    Ønsker deg lykke til med videre framgang med diagnosen. Er nesten 100% sikker på det er M.E. Du sliter med Du også…..Blir godt å endelig få en diagnose stilt, selv om det kanskje ikke er den man helst skulle hatt…

    Stor Klem!

  5. Rockette: Jeg har nok litt av de samme problemene som deg med lyder/lys/lukter, men trolig i mye mindre grad ettersom jeg tåler mer reiser. Men det varierer jo veldig. Noen ganger er jeg ikke utafor døra mi på dagevis, orker ikke gå i postkassa en gang. Andre ganger er jeg ganske oppegående og kan til og med tåle en tur på puben.
    *klem*

    Pusurine: Hei du! Så koselig med hilsen fra deg. 🙂 Ja, du har nok rett… jeg vil tro at bildene til Man Ray ikke falt helt i smak hos alle den gangen han tok dem. Jeg vil tro det er en del mennesker i dag også som kunne fått kaffen i halsen av dette. 😉 Jeg synes de er vakre, jeg… Det er noe med lyset, uttrykkene i bildene hans, de sterke personlighetene. Jeg har funnet flere etterligninger på nett, men ingen av dem har klart gjengi dette.

    Jeg har ikke rullestol. Har en elektrisk scooter, men den er altfor stor til å kunne ta med seg i bilen eller på reiser. Jeg bruker den i nærmiljøet som en erstatning for beina mine eller en sykkel. Rullestol ble vurdert, men jeg har så liten bil at det blir altfor mye styr med montering/demontering. Tror ikke armene mine orker det. De elektriske er ganske tunge pga batteri og motor.

    Et rehab-sted for ME-pasienter hadde virkelig vært topp! La oss håpe det blir noe av en dag. 🙂

    *klem*

Det er stengt for kommentarer.