Tag Archives: Anette Gilje

Reaksjoner etter visning av «Få meg frisk!» på NRK

Selv har jeg mange tanker, men ikke ork til å skrive dem ned akkurat nå. Men andre sier det jo så fint, så jeg vil gjerne bruke denne posten til å poste reaksjoner etter programmet. (Her vil jeg legge til nye ettersom de dukker opp.)

Jojja: Få meg frisk

Carpe50: En hilsen til alle ME-pasienter og ME-bloggere

Kesia Luise: Kesia tar et oppgjør med det norske helsevesenet og ME

SerendipityCat: Puls 13.12.10 på nett-tv

Få meg frisk!

I dag var den internasjonale ME-dagen og jeg var på plass i Filmens hus for å se den nye dokumentaren «Få meg frisk» av regissør Pål Winsents. Filmen følger nydelige Anette Gilje på deler av hennes kamp for å bli frisk og letingen etter en behandling som virker.

Anette Gilje fra "Få meg frisk"

Filmen var sterk. Svært sterk til tider. På en enkel måte får seeren ta del i hvordan det er å ha ME, med timesvis i mørket, ensomhet, smerter og letingen etter ord som ikke blir funnet. Vi følger Anette når hun forsøker et kurs i Lightning Process, ser hvor sterkt hun driver seg selv fordi hun har fått beskjed om at hun ikke må leve som en syk, ser hvordan hun gradvis bare blir verre og til slutt må gi opp denne retningen fordi kroppen ikke klarer mer. Filmen viser hvordan det er nok av dem som er ute etter syke menneskers penger ved å tilby kostbare, alternative behandlingsmetoder (noen av dem så svært behagelige ut) og kommer med vage påstander om at nå er hun frisk for «pulsen hennes kjennes ren ut». Til slutt kommer hun til en belgisk lege som tar de blodprøvene hun har etterlyst, men blitt nektet av norske leger i over 10 år. Disse prøvene viser at kroppen hennes er full av infeksjoner som har forgiftet hele systemet. Hun tar opp banklån og må til slutt selge boligen for å finansiere behandlingen, men er i dag 80 % frisk, ifølge henne selv.

Det er fantastisk å se utviklingen hennes i filmen, og å se henne stå der i salen etter visningen er ferdig. Jeg kjenner det verker i meg etter å kunne forsøke det samme, for dette gir et enormt håp. Samtidig kjenner jeg hvor forbannet jeg blir over at det ikke er noen vilje til å være med å dekke denne behandlingen, fordi den er «eksperimentell». Javisst, men den har i hvert fall gitt enorm bedring for mange, i motsetning til de såkalte tilbudene som finnes i det norske helsesystemet.

Etter filmen var det paneldebatt med Hans Aarseth, Barbara Baumgarten, Kirsti Malterud, Mette Johnsgaard og Laila Dåvøy. De svarte på spørsmål fra ordstyrer, samt på spørsmål og kommentarer fra salen. Det var dessverre ikke nok tid til at mange fikk stilt spørsmål, men det som kom fram var interessant og bra. Jeg filmet noe av det (til batteriene tok slutt) og har lagt dette ut på YouTube i to deler. Du kan se dem her:

Jeg vet SerendipityCat filmet en del også (forhåpentligvis fikk hun med seg det jeg ikke har), og jeg vil legge inn lenke når det er klart. Les også Marias flotte poster med reaksjoner på paneldebatt og film; Det finnes dokumentert behandling – den er bare ikke så god og Bilder – mer enn tusen ord. SerendipityCat har også skrevet om opplevelsen; Fryktelig sterk dokumentarfilm om ME i dag!

ME-Rutt har transkripsjon fra hele paneldebatten.
Det samme har SerendipityCat, som nå også har lagt ut videoklipp av debatten.

Fra panelet ved Aarseth fikk vi vite at legestanden i Norge møter ME-syke med respekt, men jeg tror ikke det var noen der som kjente seg igjen i dette. Fra egen kontakt med andre syke, vet jeg at når vi først opplever gode møter i helsevesenet så forteller vi hverandre om det, nettopp fordi dette er så utrolig sjeldent. Aarseth mente også at en leges jobb kunne være å gi trøst, når h*n ikke kunne behandle eller lindre. Trøste, faktisk. Få meg frisk! ;)

Aarseth rotet seg dessverre litt ut på jordet når det var snakk om helsedirektoratets fokus på Lightning Process og kognitiv behandling/gradert opptrening kontra manglende fokus på biomedisinsk behandling. (Dette har Maria skrevet godt om, så les om dette der.)

Fra salen kom det en kommentar om det at man ikke får økonomisk hjelp til eksperimentell behandling, ei heller får man skattefradrag for utleggene selv om man har utgifter på 150.000 kr i året. Så vidt jeg kan huske sa Laila Dåvøy at dette var noe hun ville jobbe for å endre på.

I det hele tatt var det en flott opplevelse å få være tilstede i dag. Det var så mange interesserte at de måtte vise filmen i to saler, noe som er svært sjeldent når det gjelder visning av dokumentarfilmer. Forhåpentligvis vil filmen bli kjøpt opp av NRK eller annen tv-kanal, slik at den kan bli vist for flere. Kanskje vi skal få i gang en epostaksjon mot innkjøpsavdelingen i NRK, og be dem pent om å kjøpe den?

Avisintervju med Anette Gilje

NRK Morgennytt: Intervju med Anette Gilje og regissør Pål Winsents. Kommer ca 23 minutter inn i sendingen.