Kategoriarkiv: nattanker

I kveld var jeg på stasjonen og tok imot Tenåringen, som har vært på tur noen dager med klassen sin. Da togdørene åpnet seg, tumlet det ut en stor gjeng med trøtte og lykkelige tenåringer. Sønnen min – som vanligvis ikke er den mest meddelsomme når jeg spør om hvordan han har hatt det – skravlet i vei med hes stemme og fortalte villig om hvor lite han har sovet, hvor mye godis han har spist og en masse annet som poppet opp i hodet hans akkurat der og da. Jeg smilte for meg selv og gledet meg over at han har hatt det så fint.

Vel hjemme var det kjapp kveldsmat, en tur på badet og så rett i seng. Helt frivillig.

Selv har jeg blitt sittende oppe en stund. Det er deilig å sitte her å lese litt hist og pist på nettet, mens hjernen får jobbet seg ned. Roen senker seg, det føles godt og trygt å ha fått tenåringen min hjem igjen. Sliten, trøtt og hes – men like hel og fin som da han dro. Akkurat som det skal være.

Tankene går til alle de foreldrene som gledet seg til å få sine egne overtrøtte og lykkelige ungdommer hjem fra ungdomsleir i sommer. I stedet fikk de enten hjem skrekkslagne, traumatiserte unger, eller de fikk beskjed om at de aldri får se sine kjære igjen.

“Aldri” er et nådeløst, grusomt ord. Det rommer et liv med tomhet som ikke kan fylles. Smerte som ikke forsvinner.

*

Og her sitter jeg, med min egen elskede unge trygt sovende i sengen sin. Jeg er så ufattelig heldig! Må jeg aldri glemme det.

Skrevet av Lothiane i nattanker

Jeg forsøker sove, men i natt lar det seg ikke gjøre. I skrivende stund nærmer klokken seg halv seks om morgenen og jeg er stadig våken. Det er ikke det at jeg ikke er trøtt, for det er jeg jo, men hjernen sier “nei” og så ligger jeg der i mørket, anspent i kropp og sinn.

Som oftest når jeg har det sånn, klarer jeg å hente fram en tanke å hvile i, noe som gjør at jeg slapper av og greier synke ned i søvnen. Men i natt slipper jeg visst ikke unna.

O, søvn, som lukker sorgens blikk ved kveld; la meg en stund befries for meg selv. (William Shakespeare)

Skrevet av Lothiane i nattanker

He that breaks a thing to find out what it is has left the path of wisdom. (Gandalf, Ringenes Herre)

All that is gold does not glitter,

Not all those who wander are lost;

The old that is strong does not wither,

Deep roots are not reached by the frost.

From the ashes a fire shall be woken,

A light from the shadows shall spring;

Renewed shall be blade that was broken,

The crownless again shall be king.

(J.R.R. Tolkien)

Skrevet av Lothiane i nattanker