Det er merkelig hvor lite netting (å nette, netter, har nettet; og akkurat nå bedriver jeg selvfølgelig netting) det blir tid til når det skjer ting utenfor nettet. Så langt går det bra, formen er merkelig bra for tida. Kjenner jo at jeg gjør ting, men ingenting i nærheten av de strafferundene jeg pleier å få. Håper det holder noen dager til, for Lillesos og Broderen er i byen.

Pippen og jeg har skrevet julekort – det vil si, jeg skriver, Pippen forsøker å spise tuppen av pennen. Kjempefint. Ellers liker hun å sitte på hodet mitt mens jeg vasker opp og lager mat. Det føles litt utrygt, med tanke på tidligere badetur i oppvaskkummen. Ikke har jeg lyst på stekt undulat heller, så jeg forsøker jage henne tilbake til stua. Det er godt å se henne være så aktiv og sosial igjen, det er tydelig at spinatkuren gjør susen. Det er det jeg sier; grønnsaker er tingen!

I går kveld fikk jeg handlehjelp og trodde jeg fikk unna alt jeg trengte. Men nei, måtte ut igjen i dag. Det gjorde ingenting, på kveldstid og på formiddagen var det faktisk nesten ikke folk i butikkene rundt her. Og nå har jeg fullt kjøleskap og fryser. Det burde holde 4 dager…

Jeg pusler stadig med å få pakket inn gavene. Utrolig mye papir og bånd som går med. Lurer på hvor mange trær som må bøte med livet for dette her. Sukk. Ja ja, det er for sent nå. Tenker litt på den merkelige skikken folk har med å ha juletre. Først dreper man treet, så drar man det i hus og lar det stå til man ikke orker mer dryssing. Når Trips forteller meg at hun har hørt på radioen at det er ca 1500 insekter og andre kryp i juletrærne, er jeg bare enda mer glad for at jeg har sluttet med sånt. Jeg minnes ennå den jula jeg satte opp treet i stua og merket at det stinka kattepiss av det. Sånt kjennes ikke før man har fått varmet det opp litt. Trivelig.

Da er det vel nok fra meg i dag, det ligger tross alt enda en del julegaver og venter på å bli pakket inn. Dessuten må jeg lage julekonfekt og kokosboller. Akkurat passe travelt her, altså.

Håper dere har en fin lille julaften, alle sammen!

Stjernedryss og juleklemmer herfra.

God jul!

• …snøen er tilbake i WordPress. *sukk*
• …det føles ut som får magesår fordi lista over alt som skal ordnes før jul blir lenger og lenger og tida går så altfor fort.
• …strafferunden setter inn etter den årlige julelunsjen (som stort sett strekker seg over hele dagen).
• …kredittkortet begynner å gråte når du henter det fram fra lommeboka.

Ja… dere har sikkert mer å føye til? Julestresset har offisielt satt inn her, dermed blir det våkenetter og listeskriving, stort inntak av Titralac og undring over hvordan det kan skje at jeg havner i denne situasjonen år etter år.

Ha’kke tid til blogging, jeg må sette i gang med lista mi…

(Dessuten savner jeg en oversikt over alt jeg har gitt bort i gaver til venner og familie før. Det har nå skjedd meg et par ganger at jeg har kjøpt en gave jeg synes er kjempepassende, bare for å finne ut at jeg har kjøpt samme gave før. Til samme person. OMG.)

Siden romjulen er i gang og jeg setter pris på stillhet akkurat nå, skal jeg bare hviske fram noen ord om at dagen i går var veldig god, at svoren var perfekt, gavene mange og fine og at selskapet var koselig.

Dessuten har jeg, takket være Aftenpostens julaftenutgave, funnet ut at jeg har en språklig alder på 60 år. Tenk det. Også jeg som bare er 37. Jeg forsøkte finne testen på aftenposten.no, men fant den ikke der. Hvis noen har en link så blir jeg glad for den. Hvis ikke håper jeg andre interesserte finner fram til avisen og kan studere testen og kommentarene nærmere.

Det er interessant å se at “ungdommen” tror en bjørnetjeneste er en veldig stor tjeneste og at å gråte krokodilletårer betyr å gråte veldig mye. Dessuten har de begynt å si ting som “Carl kjøper Maja en bil”. Tsk. (<– ovenifra og ned-holdning)

Jeg håper alle er godt fornøyde med gårsdagen. I dag frister det lite med ribbefett, jeg tror jeg skal ta fram noe fullkorn og gulrøtter.

Sånn, da trekker jeg meg tilbake fra nett og ser Buffy med mitt snart reisende barn.

Midt i juleforberedelsene tok jeg meg tid til litt dans på låven sammen med noen andre bloggere. Mayra var selvsagt også med, bare se!

Lille julaften alt. Hui hvor tiden flyver, og det så altfor fort. Men altså, i dag har jeg fått unna det viktigste. Gaver er innpakket, oppvasken er tatt (men den har allerede formert seg så jeg får ta den en gang til senere i kveld). Senger er skiftet på og hjemmehjelpmannen har vasket badet og gulvene mine. Da er det vel ganske bra.

Podens vannkopper er på retur og siden han var så veldig i form i går, fikk jeg avlevert ham hos besteforeldrene slik at jeg kunne få litt privatliv. Det var igrunn veldig ålreit. Snart kommer han hjem igjen og da tenkte jeg bruke opp et par til av TT-turene mine så ikke bydelen skal synes jeg har brukt for få og bestemmer seg for å ta fra meg godene. Jeg kan kjøre mye taxi i romjulen om jeg skulle få lyst til det…

Turen skal gå til kirkegården så jeg får tent lys hos Podens storebror. Det må liksom gjøres, ellers føles ting feil.

Jeg er særdeles lite julete av meg og i år er jeg verre enn noensinne. Esken med julepynt har blitt hentet opp fra sin mørke plass i kjellerboden, men det eneste jeg ville henge opp var julestjerna mi. Det ble gjort, men så viste det seg at den ikke virker lenger og da er det liten vits i ha den hengende i vinduet. Det er mørkt nok som det er, liksom. Dermed havnet den i søpla og resten av julepynten ligger stadig i esken. Jeg får la Poden ta en kikk på innholdet og bestemme om noe av det faktisk skal få lov å pynte opp i stua. For min del kan vi gjerne la være, men jeg vil jo ikke traumatisere barnet mer enn nødvendig. Lurer på om han føler noe av denne magien mange forbinder med barndommens juler? Det har jeg litt hardt for å forestille meg, siden han allerede som ganske liten fikk klar beskjed fra besteforeldrene på farssiden om at julenissen ikke finnes. Ikke tannfeen heller. Likevel forlanger han julegaver og tannpenger. Ungdommen nå til dags.

Jeg har spist kylling tikka med en av mine gode portvinsvenner og det smakte veldig godt. Nå er jeg stappmett og sitter her og vil ikke røre meg før jeg må. Det er igrunn en julefølelse jeg gjenkjenner.

I morgen blir det familiehygge og så er det romjul og det gleder jeg meg mest til. Ro… ikke stress. Aahhhh.

Jeg vet ikke hva jeg rekker i morgen, så jeg ønsker dere alle en god jul nå. Tusen takk for følget i år, det har vært riktig hyggelig med kommentarer og besøk av dere! Jeg er veldig glad i bloggevennene mine og trives stadig bedre i Bloggeland. Kanskje ikke et godt tegn, hvem vet?

Uansett – håper dere får den julaften dere ønsker dere, alle sammen! Dette siste desemberbildet (tror jeg da) er spesielt til dere som sitter alene julaften. For noen er det kanskje det som skal til for å få en god kveld…

Peace & love ♥

God jul!

Posted in Desemberbilde, jul ]]> http://lothiane.wordpress.com/2008/12/23/kvelden-f%c3%b8r-kvelden-2/feed/ 9 Lothiane vinterutsikt-018 http://lothiane.wordpress.com/2008/11/03/pa-jakt/ http://lothiane.wordpress.com/2008/11/03/pa-jakt/#comments Mon, 03 Nov 2008 08:00:36 +0000 Lothiane http://lothiane.wordpress.com/?p=1432 ]]>

Jaktsesongen er i gang. Ikke den etter elg og hjort, den er godt i gang og kanskje over for alt hva jeg vet. Nei, jeg snakker om julegavejakten. Med ikke altfor god økonomi, men likevel med ønske om å kunne gi bort noe jeg føler er ålreit, er det alltid en utfordring å finne julegaver. Hos Fullt Hus fant jeg en lenkeoversikt til nettsteder man kan bestille fra, noe som passer meg bra.

Om jeg ikke har funnet ut hva jeg skal gi bort ennå, så har jeg i hvert fall funnet en ting jeg kunne tenke meg selv: Den ultimate vekkerklokken. Jeg som stadig opplever å bli vekket midt i en god drøm, synes dette er en fin oppfinnelse. Mon tro om den virker, men det finner jeg neppe ut med det aller første. Jeg synes nemlig at prisen på godt over 2000 kroner er vel stiv, og da ble den plutselig ikke så interessant lenger likevel.

Litt det samme opplever jeg når jeg finner robotstøvsugeren som tar seg av rengjøringen uten at du trenger bidra. Men herremin… nesten 4500 kroner er noget voldsomt, spesielt når det bare er 50 kvadrat her. Da drar jeg heller over med støvsugeren selv.

(Jeg tror jeg holder meg til planen og fortsetter oppsparingen til en iPod Touch i stedet.)

Men altså, julegaver. I år er det stillstand i hjernen og ingen gode planer har dukket opp så langt. Jeg får studere sidene til Haugen bok og Play.com, som er mine to favorittsteder å handle fra på nettet. Der må det vel dukke opp noen gode ideer til den ultimate vennegaven?

Hva ønsker du deg til jul?

Feiring tre dager på rad ble litt voldsomt, kanskje. 1. juledag måtte jeg tilbringe liggende på sofaen mye av tida, men det var uansett koselig julefeiring. Her er noen glimt:

Maten!
Lutefisken vi hadde lille julaften smakte absolutt godt, unntatt den delen som disset vel mye… Nuvel, med øl & akevitt & diverse tilbehør var det et særdeles bra måltid. (Dissefisken fikk ligge igjen på tallerkenen.)

Julaften var det ribbe, surkål & tilbehør. Øl og akevitt igjen. Hu hei!

På tide med litt fisk igjen, så 1. juledag sto ovnsbakt laks på menyen. På dette tidspunktet hadde sønnen min blitt med i det gode selskap. Det hadde også moren min og hennes glade hund. Hunden fikk smake lakseskinn og virket fornøyd. Vi andre syntes også maten var veldig god, men vi holdt oss unna skinnet.

Gavene!
Jeg endte opp med å få mange gaver, noe jeg må innrømme var veldig koselig. Jeg sa og skrev en del før jul om at jeg ønsket å kutte ned på gavene. Nytt forsøk neste jul. Det må dog nevnes at jeg elsker å pakke opp julepresanger og jeg satte veldig pris på det jeg fikk. De fleste gavene var fra vennene mine og de er noen herlige goinger alle sammen. Ikke på grunn av gavene, men fordi det var så tydelig omtanke i det jeg fikk at jeg ble rørt flere ganger.

Den største overraskelsen var en digital fotoramme. Denne kjører fotoshow samtidig som den (om ønskelig) kan spille mp3-filer som bakgrunnsmusikk. Fantastisk fin! Jeg puttet sporenstreks minnebrikken fra kameraet mitt inn på baksiden av rammen og vips hadde vi bildene på skjermen. Alle var imponert over denne og jeg gleder meg til å sette sammen fotoalbum som jeg kan ha på loop i rammen. Ingen gjester kommer til å slippe unna. En gave midt i blinken for en foto- og datanerd som meg!

Jeg fikk mye annet fint, for eksempel Sims 2 for Playstation2. Gå hjem og vogg, dette er en morsom og farlig gave! Poden og jeg har sittet klistra de siste par dagene og må virkelig slite oss løs for å gjort nødvendige ting som å spise og sove. Farlig, farlig – men herlig, herlig!

Det morsomste jeg selv ga bort var noen artige strekmenn på boks. Inspirert av Fylleangst, fikk jeg tak i 2×2 slike kuber (fra TVShop av alle steder) og ga en pakke hver til gutta boys; det vil si sønnen og nevøen min som er 11 og 12 år. Da jeg fikk dem i posten før jul var det så vidt jeg greide pakke dem inn, for jeg måtte jo teste dem først. De snodige strekmenneskene gjør stadig artige ting. Stor underholdningsfaktor. Gutta virket veldig fornøyde og det er jo det viktigste.

Gullkorn!
Julaftens morsomste kommentar sto nevøen min for.

Nå synes jeg du skal blåse opp mannen din, tante.

Tante, det vil si meg, fikk nemlig en annen artig gave; En oppblåsbar mann. Denne skal etter sigende være lett å ha med å gjøre. Vennene dine liker han, det er null stress, lite vedlikehold og han ser ikke fotball. Ikke fiser han heller, og han flyter om han faller i vannet. Den perfekte mann, altså?! Den må vel sies å slå prins Ivan, i hvert fall i størrelse og tilgjengelighet. (Ivan sitter jo fast inni en boks.)

Men innmari koselig når han lå klar i senga og ventet på meg sammen med boka mi. Det skal innrømmes at selskapet mitt ble boken og at mannen havnet på gulvet ganske kjapt. Han klaget ikke. Det skal han ha!

Ettersom det ser ut til å ta tid før kropp og hode fungerer igjen etter ekstreme mengder julegodter, og det dermed ikke kan forventes at jeg skal poste noe vettugt på enda noen timer/dager, kan du jo ta en kikk på fotobloggen min; Oslo Daily Photo.

OBS: Julete bilder kan forekomme.

Ønsker du mer å se på? Stikk i så fall innom de fine bloggene jeg har i feeden min.

Håper dere alle overlevde julaftens påkjenninger og at freden nå har senket seg i og utenfor Bloggarriket. Ikke noe stress – bare slumring, det vil gamle Norge ha.

Kjære medbloggere og lesere,

Nå er det like før jeg ‘rømmer landet’, noe som egentlig betyr at jeg forflytter meg 20 minutter med bil bort til faren min, der jeg skal feire jul. Det blir etegilde, det blir gaver og det blir ganske sikkert tindrende barneøyne. Poden min er hos faren sin, men kommer tilbake 1. dag og dermed benytter vi sjansen til en ekstra julaften da. For meg blir det feiring tre dager til ende, for pappa og jeg tjuvstarter med lutefiskaften i kveld!

Jeg ønsket å avslutte med en musikalsk hilsen, og da måtte det bli julesangen over alle julesanger (for meg). Dette er begynnelsen på det som skulle bli det største musikalske som skjedde i ungdomstida mi på 80-tallet. Budskapet er minst like viktig og passende i dag.

God jul, alle sammen!

Da jeg var småtass i barne- og ungdomsskolen, hadde jeg alternativ livssynsundervisning. Vi var ikke så mange som hadde det, i hvert fall ikke de første årene; fra klassen min var det bare ei jente til. Når de andre hadde kristendom hadde vi altså livssyn. Det foregikk på den måten at vi satt i biblioteket sammen med andre små hedningbarn – og så skulle skoleinspektøren undervise. Jeg husker vi lærte om “Etikkens gylne regel”. (Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre ikke skal gjøre mot deg. Eller Kardemommeloven, om du vil.) Det var ganske greit. Verre var det når vi skulle lære om atomkrig og sånt. Jeg husker vi var på gråten etter timen med detaljerte beskrivelser. En annen gang fikk min klassevenninne og jeg så mye kjeft (vi var i verste fnisealderen) at vi gråt en time etterpå. Jeg lurer på om det var hensikten med “livssyn”; at vi skulle skremmes tilbake til kristendommen? De andre i klassen syntes det var festlig at vi ikke var døpt, for da kunne de jo kalle oss hva de ville. Dessuten kunne vi ikke feire jul når vi ikke var kristne! Pøh, sa vi… jul feira de lenge før kristendommen*, så det så.

Nå tilbys ikke lenger “livssyn” i skolen, for de har jo det meget nøytrale faget KRL. Man kan be barna fritatt når de går i kirka før jul, og tilbys da et alternativt opplegg på skolen. I dag er siste skoledag og de starter det hele med å gå i kirka. Sønnen min får velge selv, men opplever det neppe som et reelt valg. Han pleier velge å gå i kirka selv om det visstnok er “dritkjedelig” og han helst vil smugle med seg mp3-spilleren. (Det får han ikke lov til, men han hevder han kan sove i stedet.) Ja ja… Jeg kan jo forstå han ikke har lyst å delta på det alternative opplegget, for det er jo ingen av hans venner som er der. Egentlig synes jeg de kunne lagt kirkegangen til etter skoletid, men det er visst et stykke fram dit. Nå har en foreldregruppe med hjelp av Human-Etisk Forbund, fått medhold både i FNs menneskerettighetskomite og i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen om at KRL-faget ikke er helt stuerent. Det blir spennende å se hva de gjør ut av faget, men forslaget er visst at de skal behandle religionene og livssynene likt. Jammen… var det ikke det de påsto de gjorde når de innførte KRL, da? Som igjen gjorde at fritaksmulighetene falt bort.

Det er bare et ørlite irritasjonsmoment, kjenner jeg. Men nok til at jeg blir trassig og ikke gidder si til sønnen min at han skal oppføre seg pent (les: ikke sove i kirka).

*Jul har vi altså feiret i lange tider, lenge før de første modige munkene våget seg nordover for å omvende hedningpakket. Her er et lite utdrag om bakgrunn for gavene. Mer om juletradisjoner kan du finne hos HEF.

Gavene

- det er jul! Hva er det for en tradisjon? Bispegaver til fattige småpiker? Nei, gavene eksisterte lenge før St. Nicolaus. Gaver har vært vennskaps symbol så langt tilbake som historiske kilder går. Gaver ved solvervstid kan i vår tradisjon føres tilbake til romertiden for et par tusen år siden. Romerske stormenn ga sine tjenere påskjønnelse for godt arbeid i året som var gått. Det var rett og slett gratiale ved solvervstid. Gratia betyr gunstbevisning. Her i Norge vet vi fra sagaene at Eirik Jarl i 1008 gav sine folk jolagjof “som skikken var ved utenlandske hoff”.

Når den katolske kirke dyrker skikken med at St. Nicolaus skulle være gavegiveren, så er det et av de mange bevis på at kirken raskt gikk inn i eldre skikker og adopterte dem. Men når vi ser på gavenes egentlige hensikt, å være vennskapssymbol, så trenger vi ikke noen biskop til å overbringe dem. Vi sløyfer nissen med julegavene. De er fra meg til deg.

Fra Human-Etisk Forbunds websider.

dersom jeg får denne i julegave (eller gave generelt):

I dag har jeg hatt besøk av Malacai som insisterte på at vi skulle bake julekaker. Dermed ble det tur i butikken der vi handlet inn ferdig pepperkakedeig. Så tuslet vi hjem, lagde te og satte på stekovnen. Mens vi skravlet om det meste, presset vi ymse former ned i nykjevlet deig og fylte et par brett med kaker klar for kremering.

Koselig! Nå begynner jeg å få ørlittegranne julestemning. Det skulle man ikke trodd…

Så er oppussingen av podens rom unnagjort. En snill venn har brukt mesteparten av helgen på å sparkle, pusse og male. Du husker kanskje hvordan det så ut før?

Vel, her er resultatet og jeg er godt fornøyd med hva vi har fått ut av det lille rommet. Hva poden sier vet jeg ikke før han kommer hjem fra besteforeldre, men han blir sikkert aller mest fornøyd med at vi har fått plass til pc-bordet hans. Hva vi skal gjøre med det som ikke fikk plass er mer usikkert. Jeg ser i hvert fall ingen annen mulighet enn å appellere til at han nå er “stor gutt” og dermed må kvitte seg med diverse gamle leker og skrot. (Hvis ikke blir det jo ikke plass til noe nytt og nå er det snart både jul og bursdag.)

For tiden leser jeg “Simple living – slik gjør du det” av Gitte Jørgensen. Det er i grunnen ganske givende. Hun forteller om hvordan mange mennesker rydder opp i (og kvitter seg med) gamle ting de har samlet på i årevis, og hvordan de føler seg mye bedre etterpå – og dermed har overskudd til å ta fatt på livsprosjekter som forhåpentligvis gjør verden litt bedre. Jeg har veldig sansen for tankegangen. Til tider kan jeg føle meg kvalt av alle tingene jeg omgir meg med. Og hvor mye av dette trenger jeg egentlig? Hva gir det meg? Rettesnoren er at hvis en ting gir dårlige vibber så bør den kjappest mulig ut av huset.

Og med tanke på gavestyret som er så aktuelt i disse tider, blir jeg nesten kvalm når jeg tenker på hvor mye penger som brukes. 5 milliarder? 10? I år har jeg valgt å gi en sum penger til Ahead Moldova, som jeg første gang hørte om hos HvaHunSa. (Les innlegget hennes – det er sterkt!) Jeg har sett filmen som ligger på websiden til Ahead og lest om prosjektet. Det imponerer meg stort hva de har fått til så langt og jeg visste med meg selv at dette prosjektet ville jeg være med og støtte. Så – i år er det en del som får et kort i julepresang – der det står at julegaven i år har gått til Moldova. Det føles litt skummelt å gjøre dette, men samtidig synes jeg det er så mye unødvendig som handles inn til folk som har “alt”, derfor valgte jeg dette i år. Forhåpentligvis blir det godt mottatt.

Jeg tror det som gjorde at Moldovaprosjektet traff meg så innmari er fordi det minnet meg om da jeg var rundt 17 og idealist på min hals. Da kommunismen ble kastet på båten i Øst-Europa og Romanias Nicolae Ceauşescu ble henrettet, viste nyhetssendingene ufattelige bilder fra barnehjem der handikappede barn lå stuet vekk mens de ventet på å dø. Disse bildene var så sterke og jeg ville så gjerne reise ned dit og hjelpe til. Jeg ringte Røde Kors, men de ville ikke ha meg fordi jeg var for ung. Jeg skjøv det hele fra meg og gjemte minnene bort i hukommelsen et sted. Og nå ble de hentet fram igjen. Ennå blir mennesker behandlet på denne måten, og det i Europa. (Ikke at det er bedre om det skjer noe annet sted, selvsagt.) Så – om du har noen kroner til overs og vil støtte en god sak, så håper jeg du vil vurdere Ahead.

Er det noen som vet om det finnes steder som kan tenke seg å ta over diverse ting som ikke er klare for søppelhaugen, men som likevel må ut av huset? Jeg har klær, leker, spill, kjøkkenting og trolig en Billy-hylle eller to. Det blir stadig mer her og jeg skulle gjerne sett at noen hentet det.

I disse tider er det mye stress og jag, i hvert fall påstås det fra flere hold at det er sånn. Jeg har ikke beveget meg inn i en eneste butikk ennå – det er gudskjelovogtakk mulig å gjøre de fleste gavekjøp på nettet nå.

Men altså, Fr. Martinsen har lagt ut en liten oppfordring som jeg gjerne vil være med på å spre videre. God Pul!

Post-post 1: Men finn deg nå for guds skyld en å gjøre det med så du kan leve lenge i landet.
Post-post 2: Det sprer seg!

Jeg har funnet den perfekte gaven til Mirakel… og meg selv. Nemlig denne:

BUG BUSTER

De siste månedene synes jeg ikke det har vært noe morsomt økonomisk. Jeg ser jeg betaler omtrent 500 kr mer i måneden på lånet mitt enn jeg gjorde på samme tid i fjor, men synes ikke det forklarer alt. Nå har jeg jo blitt “en kvise på samfunnets rumpe”, eller hva man nå liker å kalle trygdede – og det gir meg en viss skattemessig fordel. Håper jeg merker noe til det snart – men først er det jul.

Det er hyggelig med julegaver og jeg liker å gi noe til de som betyr mest for meg. Derfor tenkte jeg spørre dere medbloggere om råd til gode venne- og venninnegaver som ikke trenger være så dyre. Som tidligere nevnt har jeg blitt en tilhenger av å gi (og få) noe som ikke er totalt unyttig, ettersom ingen av oss trenger mer nips. I den posten jeg linker til skrev jeg at jeg ønsker meg mindre ting og heller hyggelige opplevelser, eller kanskje litt ryddehjelp i heimen ettersom sykdommen setter en stopper for hvor mye jeg klarer selv. Men jeg blir også glad for å få noe som lyser opp i vintermørket. Så langt har jeg kommet på følgende ting som jeg ville likt å motta selv, og som dermed kan være aktuelt å gi bort:

• Fine kubbelys/telys
• Sånn duftdings som man setter telys under og som man har vann i der man drypper en slags olje som gir godlukt i rommet uten å bli kvalmende som røkelse ofte blir. (Hva heter dette?)
• Gode bøker i paperback
• Musikk eller lydbøker (det kan man jo brenne selv og trenger ikke koste stort)
• God te
• Håndkrem for tørre vinterhender.
• Humoristiske gaver (Disse regnes ikke nødvendigvis som “nyttige”, men det å få noen til å le er jo ganske fint, synes jeg.)
• Vin
• Fotogaver.

Men det er sikkert mye annet fint man kan finne på. Jeg har bare problemer med å tenke ut noe mer. Så jeg tenkte at denne posten kunne bli en samling kreative julegavetips. Kom gjerne med linker til artige/fine/kule/morsomme/koselige vennegaver.

Hva ville du selv likt å motta fra dine venner?