Prosjekt «ny start»

Her har det skjedd en liten revolusjon i løpet av kort tid. Inni hodet mitt, altså, ikke ellers. Fra å tenke at jeg aldri, aldri, aldri kan forlate leiligheten, balkongen og utsikten min, er jeg nå der at jeg ikke orker å bli her lenger enn jeg må. Det er rart hvordan ting kan skje så fort, fra én mening til en annen i løpet av sekunder.

Grunnlaget for meningsendringen har blitt lagt gjennom flere år. I området jeg bor, har det pågått noen større bygge- og renoveringsprosjekter i flere år nå. Det siste pågikk i to år. To år med støyende arbeid fra 6-7 om morgenen, ofte til sju på kvelden. Det slet på meg til de grader. I tillegg bor jeg i en høyblokk, og da må man bare regne med at en (eller flere) naboer ønsker å pusse opp og fornye. Ikke noe galt med det, annet enn at det til tider er uutholdelig med boring, pigging og banking.

Filteret mitt virker ikke lenger, det er nå så tynnslitt at jeg begynner å mislike mennesker fordi de støyer.

Da jeg nylig fant ut at det er flere byggeprosjekter planlagt i området her, skjønte jeg plutselig at jeg ikke kan bo her mer. Da blir det ikke noe helse og trivsel igjen, og det vil jeg gjerne ha.

Tenåringen, som har en far som bor et par fylker herfra, var straks med på ideen; vi flytter!

Etter det gikk timene fort på finn.no, den ene boligannonsen etter den andre ble studert, lagret, eller forkastet. Det er utrolig hvor mye lavere prisnivået er om man godtar å bo et stykke unna Oslo. Prisene her vi bor har steget noe enormt siden vi flyttet hit for 11 år siden. Det er ikke så mye gjeld igjen heller, så vi kan sitte igjen med en ganske fin egenandel.

Etter dette har ting gått ganske kjapt. Jeg har allerede snakket med en megler, og nå er det bare opp til meg å gi klarsignal. Men først må det fikses og ryddes. Det er ikke det som passer en ME-kropp best, men det er enkelte ting som er lurt å gjøre likevel. Det får bare gå litt over tid, men det er lettere sagt enn gjort. Hjernen min jobber nemlig superfort, selv om kroppen ikke helt henger med. Det blir lett litt «overload», men så langt får jeg i hvert fall sove om natta.

Så langt har jeg gått i en rus av energisk «wohoo, spennende!», men i dag kjenner jeg panikken krype innover meg. Dette er stort..! Kjempestort, og veldig skummelt! Uæææh!

Det er nå jeg henter fram en liten samtale min yngste lillesøster siterte for meg på telefonen forrige dagen:

«Hva må til for å få en endring i livet?»
«Flytt deg!»

29 thoughts on “Prosjekt «ny start»”

  1. Det kan lønne seg å flytte til et roligere sted ja :-) håper du får stille og snille naboer :-)
    Lykke til med alt som følger med flyttingen :-D

  2. Flytting ja… Selv får jeg nesten en følelse av både angst og pustebesvær bare ved tanken. Det er mye jobb. Iallefall om jeg skulle flyttet. Man samler på så mangt..
    Men jeg forstår deg godt. Byggestøy er en fryktelig påkjenning for et ME-hode. Vi hadde en periode i vårt område for noen år siden, og det var nok en medvirkende årsak til at jeg var veldig dårlig i den tia.
    Lykke til med din nye start :)

    Trollmor

    1. Hei og takk, Trollmor!
      Tidligere ville jeg nok fått angst og pustebesvær av tanken, i hvert fall har jeg sagt at jeg aldri i verden skal flytte, fordi det er noe skikkelig herk! Jeg har litt angst og pustebesvær nå og, men det føles mer overkommelig – spesielt fordi tanken på å bli boende i bråket gir meg enda mer angst og pustebesvær. :)
      Ja, byggestøy er grusomt – forhåpentligvis går jeg ikke fra asken til ilden… jeg må passe på å ikke bosette meg i et område der de setter i gang med tilsvarende bråk. ;)

    1. Takk, Rudolfine! Jeg håper det er smart, hvis ikke har jeg sikkert god tid til å angre meg i ettertid. ;) Neida.. må jo bare tro at det blir bra med noe nytt! :D

  3. Lykke til! Høres spennende ut synes jeg! Ikke slit deg heeelt ut, ta ting posjonsvis. Håper du har gode venner til å hjelpe deg. Hadde jeg bodd nærmere, skulle jeg gjerne hjulpet deg med det du måtte ønske. Klem. <3

    1. Åh, du er vel snill, tusen takk for gode ord, Justina!
      Jeg har både en snill far, som bidrar det han kan – og noen friske venner som sikkert vil hjelpe. Er alt i gang med noe forbedringsarbeid i leiligheten (ikke store ting), og der har jeg fått bidrag allerede. :) Klem!

  4. Snublet over bloggen din nå akkurat, og må bare si: lykke til! :)
    Jeg bok også i blokk og det er ALLTID noen som pusser opp. Akkurat når du setter deg ned i sofaen etter en lang dag på jobb, begynner de. Men sånn er det vel bare å bo i blokk. Bråk og stress er ikke gunstig – spesielt ikke om du har ME. Håper du finner deg en fin leilighet/hus med en liten hageflekk, hvor det er en fugl som vekker deg om morgenen og ikke gravemaskinene. :)

    1. Hei Anna og takk for besøk samt kommentar!
      Ja, det er så å si alltid noen som holder på med et eller annet arbeid når man bor i blokk. Av erfaring har jeg merket at det aldri passer bra, heller. ;)

      Jeg ønsker meg veldig det du beskriver der; hageflekk og rolige omgivelser! :D

    1. Takk Helene! Ja, jeg har alt fått tilbud om hjelp, og har så smått begynt på småting jeg kan ordne selv. Når jeg bare får tak i noen pappesker, kan jeg begynne å pakke ned alt jeg ikke vil beholde. Det her blir så bra!

    1. Hei Sissel!
      Ja, jeg tror også det blir veldig bra for oss – selv om det vil bli veldig uvant å plutselig bo et mer landlig sted. Spennende tider!

  5. Jeg synes du er tøff!! Å flytte er et stort valg å ta, men når bosituasjonen din oppleves som uutholdelig er det sikkert veldig lurt å gjøre noe med det. Håper at du finner et stille og pent sted å bosette deg, og at selve flyttingen går så knirkefritt som mulig. :-) STOR klem fra meg!!!

    1. Takk, SerendipityCat! Ja, det er et stort valg – og et skummelt ett. Men nå føles det som eneste mulighet for at ting skal bli bedre. Klem til deg og! :D

  6. Siden jeg kjenner flere som bor/kommer fra Hamar har jeg tillatt meg å gjøre en liten research på hvor det er bra å bo de. Resultatet var overraskende: Det er bra å bo OVERALT i Hamar, kanskje med unntak av rett ved ishallen. Det er aldri kø, det er lett å parkere, og man kommer myyyye lenger med boligbudsjettet enn i Oslo. Så det er sikkert et bra valg!
    Ang pappesker kan jeg anbefale IKEAs flytteesker, de er solide og billige!
    Klæm!

  7. Her skjer det ting :) Høres ut som en veldig klok avgjørelse dere har tatt om å bo i et roligere strøk. Bo i sånn støy gjør at man mister helt kontroll over balansen mellom ro og aktivitet/lyder. Og litt grønt gress mellom tærne og fugler i trærne er jo herlig da. Blir spennende og følge deg og tenåringen på nye eventyr. Kjempemasse lykke til med husjakt og alt som kommer. I mine øyne er dette blåbær ift Usa turen ;))

    1. Takk Aneth! Ja, jeg føler veldig for gress, bakkekontakt og rolige forhold. Nå skal vi faktisk avgårde på en visning ganske snart, og om det blir vårt nye hjem, så får vi det i hvert fall rolig. :)

      Haha, ja kanskje dette bare er blåbær sammenlignet med USA-turen, jeg er ikke sikker ennå. :D

  8. Nå begynte jeg å nynne på sangen «Flytta på dej» – men over til det som er tema, lykke til med selging og kjøp av ny bolig! Så spennende!!

    1. Hei Støvkorn og tusen takk for kommentar! :)
      Nå måtte jeg inn på YouTube og sjekke ut sangen, for den kjente jeg ikke til fra før av. Hehe. :)

      Takk for lykkeønskninger, ja det er virkelig en spennende tid!

  9. Spennende, jeg flytta jo for en del år siden, 60 mil, til et sted hvor jeg aldri hadde vært og ikke hadde noen forbindelse til. Har aldri angret. Prosessen er tøff, men du verden så deilig å få rydda opp og starte på ny. Nå vet jeg jo at Brummundal sansynligvis er målet og det er jo et bra sted, ikke for stort og sikkert et bra lokalmiljø.
    Lykke til på veien, vil nok følge med deg.

    1. Tusen takk for oppmuntrende kommentar, Inger! ♥ Veldig fint å lese at andre har gjort lignende ting før meg, og at det har gått bra. :)

Kommentarer er stengt.