En bloggpost du kanskje ikke vil lese…

Livet kan virke som en evig jakt på lykke, noe som egentlig betyr at man stadig higer mot det som man ikke har. Har man ingenting er det relativt enkle, men prekære ønsker man har: Mat, et sted å bo, trygghet…

Selv har jeg kommet meg et stykke oppover Maslows behovspyramide, til tross for enkelte huller her og der. Jeg har et godt sted å bo, jeg har en fast inntekt som gir meg mat på bordet og klær på kroppen. De sosiale behovene blir stort sett dekket, og selv om min status sikkert ikke regnes som høy, utenfor arbeidslivet som jeg er, så tar jeg i hvert fall ansvar for barnet mitt, meg selv og hjemmet vårt. Min kreative utfoldelse dreier seg til tider mest om hvordan tøye pengene lengst mulig, men det hender jeg fotograferer og skriver litt. Dessuten har jeg et prosjekt; en drøm, som jeg sikter mot. (Drømmene er noe justert ned, slik at de skal være oppnåelige.)

Likevel; det er tider da jeg virkelig befinner meg på nederste nivå og alt mas om materielle ting, reiser og dingser, virker totalt meningsløst. Det er da jeg forstår hvor enkel oppskriften på Lykken er, om enn noe tabubelagt: Lykken er at det ikke gjør vondt å gå på do.

Om du ikke har problemer med fordøyelsen og aldri har opplevd hemoroider, så er du sikkert totalt uenig, og det skal du få lov til å være. Men sliter du med magen, så vet du sikkert hva jeg snakker om. Ifølge damen jeg snakket med på helsekostbutikken forrige dagen, så er det enormt mange som sliter. Der snakker de om avføring hele dagen, så om du føler behov for slikt prat… tipser jeg herved om hvor du bør ta veien. :)

Jeg skal ikke gå i altfor utmalende detaljer om meg selv, det skal dere få slippe. Men jeg tenkte dele noen erfaringer, i håp om at det kan hjelpe noen andre.

Hemoroider er et ufyselig ord, spesielt når man tenker på hva det innebærer. (Jeg anbefaler å ikke tenke så mye på det, hvis mulig.) Har man først fått det, så vil man helst bli kvitt det. Jeg lover! Og blir man kvitt dem, så gjør man (i hvert fall jeg) svært mye for å unngå at de kommer tilbake.

På apoteket selges enkelte ting reseptfritt, for eksempel Alcos-anal. (Nok et ufyselig navn.) Det finnes salve og det finnes stikkpiller. Jeg synes dette produktet suger lut. Ikke hjelper det stort, og dessuten trigger det et eller annet så jeg flyr på do hele dagen. Ikke kult! Og… au!

På resept får man flere produkter; xyloproct, sheriproct (stikkpiller + salve). Snakk med legen din om dette. Jeg vet ikke om det er noen stor forskjell på disse merkene, har i hvert fall aldri tenkt over det. Derimot fikk jeg nylig tips om et annet produkt, brukt av kjentfolk med stor suksess: Proctosedyl (stikkpiller + salve). Jeg nevnte dette for fastlegen, som øyeblikkelig slo det opp på skjermen sin. Hun hadde ikke kjennskap til det fra før, men var svært interessert i at jeg testet det og ga tilbakemelding. Av alt jeg har testet så er dette det produktet jeg har vært mest fornøyd med. Det lindret nokså umiddelbart, samt at det virket som det roet ned hele «systemet». De dagene jeg gikk på dette har jeg vel aldri vært så full av … indre ro, som da. Nærmest Nirvana, faktisk.

Når det mest akutte er fiksa, så er det greit å sørge for at det ikke blir like akutt igjen. Da finnes det noen vanlige råd, som å drikke mye vann, spise mye fiber. Akkurat den fibergreia, har jeg aldri blitt helt venn med. I hvert fall ikke hvis fibrene kommer fra kornprodukter. Derimot er grønnsaker og frukt fint, men ikke alltid nok. Svisker… vel, det smaker helt greit, men tørkede aprikoser.. åh nam! Men husk vann… alltid masse vann. Og hold igjen litt på aprikosene, selv om de smaker himmelsk.

Jeg lurer også på om kaffe påvirker, men har ikke helt klart å finne ut av det. Det er bare visse ting som tyder på at de dagene jeg drikker litt ekstra med kaffe, helst brygget i presskanne… vel, jeg skal altså ikke trekke noen forhastede slutninger. Kaffe er uansett godt. :)

Det finnes også andre hjelpemidler, for eksempel fant jeg på apoteket en boks med probiotikakapsler mot treg mage. Jeg pleier å ta 1-2 av disse per dag. Aner ikke om de gjør veldig stor nytte, men jeg tør ikke helt å slutte heller. I tillegg fikk jeg anbefalt et produkt fra helsekosten: Oxytarm. Det tas daglig og skal visstnok gjøre all verdens underverker, leser jeg på diverse nettsider. Jeg bruker jo flere ting på en gang, og er litt usikker på hva som virker når, men jeg tror i hvert fall disse tablettene i kombinasjon med probiotikaen, har gjort at fordøyelsen fungerer relativt greit nå.

Det finnes også et Oxytarm-produkt til; Oxytarm Plomme, som jeg ble anbefalt av en lege jeg snakket med. Dette har jeg nå kjøpt, men ikke prøvd. Jeg sparer det til det eventuelt blir krise igjen. Les om Oxytarm Plomme her. Bare det å ha et slikt produkt stående i kjøleskapet, gjør at jeg slapper litt mer av og nyter livet akkurat nå.

Det er et produkt til jeg liker å ha i skapet, men som jeg veldig sjelden bruker. Det kan bli litt voldsomt, men altså.. når det som skal ut er skarpt, hardt og gir slike smerter at du tror du skal svime av på do… ja, da kan det være greit med et miniklyster, for eksempel microlax. Det virker på få minutter, det smører – men det gjør også at det virkelig ikke er noen vei annet enn … ut. Så det bør brukes med forsiktighet.

Jeg er klar over at det finnes andre hjelpemidler som ikke er nevnt her, f.eks. laktulose. Det er fordi jeg har svært dårlig erfaring med produktet selv, det gir meg bare vondt i magen. Er det noe jeg ikke trenger mer av, så er det vondt i magen. Har du tips om andre produkter som kan være verdt å sjekke ut, må du gjerne kommentere under her.

Nå vet jeg ikke om noen orker å lese denne posten, men om du har kommet helt hit… og hvis du i tillegg kjenner meg privat og lurer på om du noensinne kan se meg i øynene igjen. La oss si at dette er et gjesteinnlegg forfattet av Synnøve Asp på Sotra. Hjalp det? Fint! :)

19 thoughts on “En bloggpost du kanskje ikke vil lese…”

  1. I verste fall kan man operere, men det er visst heller ikke noen dans på roser. Men sikkert verdt det om det blir FOR ille.
    God bedring og min sympati! :)

  2. Kremter og reiser meg opp: «hei jeg heter Justina og er innmari plaget med magen!»

    Beskrivende bloggpost jeg kjenner meg veldig igjen i! Jeg har også Oxytarm plomme liggende, men etter etter ymse diare er den foreløpig ubrukt. Men det senker seg rett og slett en ro over meg når jeg vet jeg har det!

    Det er et mareritt når et dobesøk nesten føles som en fødsel, og svetten renner og en vil ha det ut, men det gjør så grønnj**** vondt at jeg ikke vet om jeg skal trykke eller holde igjen! Men ut må det jo!

    En liten «overshare» på slutten, som de som ikke vil ha detaljer godt kan hoppe over å lese:
    når jeg skal «føde» en bæsj så hjelper det noe når man har hemorroider som jeg også har, å ta dopapir og holde igjen mot mellomkjøttet «der nede» når en forsiktig forsøker å få ut det som skal ut, samtidig som en ber en instendig bønn om ikke å revne. For det føles som om jeg skal revne av og til. Det gjør det heldigvis ikke, i verste fall blir det noe blod.

    Ellers så må jeg generelt om sommeren og det er varmt passe på å få i meg nok væske, og å ta probiotika. Jeg er solgt uten probiotika. Føler jeg er friskere når jeg tar probiotika også, sånn generelt.

    Til slutt vil jeg si til dem som mener dobesøk + hemorroider er luksusproblem:
    du vet ikke hva forstoppelse er hvis du ikke har opplevd å bli så nyfrelst etter å ha født med «bakdøra» at du nesten tar kontakt med presten med ønske om en ny dåpsvelsignelse nærmeste søndag, for å understreke din nyutsprungne tro! Har du opplevd religiøsitet av dette slaget, har du altså opplevd skikkelig forstoppelse! ;)

    Justina :-)

    1. Haha, takk Justina, dette var litt morsomt! Anonyme Fordøyelsesplagede er herved dannet. ;) Godt å se at det er gjenkjennbart det jeg skriver, selv om jeg så klart ikke unner deg å ha det på denne måten. Det er grusomt når det er på det verste, men helt fantastisk når det gir seg (for en stund). Skjønner veldig godt den siste delen ja, haha! Religiøs vekkelse… det nærmer seg i hvert fall. ;)

      Probiotika er vår venn, det er et fint hjelpemiddel (om enn noe kostbart). Håper en dag noen finner en løsning på fordøyelsesplager. Når magen er koko blir formen ellers så innmari mye verre også, har jeg merket. :-/

  3. Hehe…måtte le litt ;) Det høres kjent (kjennes) ut både det du skriver om og det Justina skriver over her. :)

    1. Hei Kristin og takk for kommentar! Det er litt godt å kunne le sammen med noen som kjenner seg igjen, men jeg føler med deg og alle som opplever denne problematikken. Nå vet vi i hvert fall hva som er lykken i livet… Det er det ikke alle som vet. ;)

  4. Drittpreik!!!!
    Og takk for at du deler! Her er det også harde tak til tider, så jeg tar med meg alle gode råd med takk :-)

    1. Takk for heiing! Etter at plagene eskalerte hos meg selv, så har jeg tatt opp temaet med folk rundt meg i langt større grad enn før… Det har ført til flere nyttige tips og en større forståelse for at det gjelder svært mange av oss. Så kanskje det ikke er så dumt om vi snakket mer om det? :) Nyttige råd er i hvert fall alltid fint å få med seg.

      Det var igrunn først da jeg kom til en ernæringsfysiolog som spurte om fordøyelsen, at jeg skjønte hvor koko denne kroppen er. Jeg har jo levd sånn i så mange år at jeg har «glemt» hva normalen er. Om dette var et tema som ble snakket mer åpent om, så ville man kanskje oppsøke hjelp langt tidligere i stedet for å holde ut i taushet?

  5. Dette var «quite interesting». Særlig eldstesønnen har mye tarmplager (om ikke hemorrioder) og er helt enig i at lykken er at det ikke gjør vondt å gå på do. Ellers er det jo ikke bare tarmplager som krever et arsenal av remedier; jeg synes nesten alle «naturlige funksjoner» blir unaturlige med denne sykdommen og krever ekstra innsats. (Har for øvrig hatt nytte av ditt råd om analmassasje mot hikking.)

    1. Haha, seriøst? :D Veldig morsomt om noen virkelig har testet analmassasje mot hikking. Selv har jeg holdt meg til dette med å konsentrere meg om skallede menn, uten at jeg skal si at det har virket hver gang. ;)

      Det er en skikkelig møkkasykdom på mange måter, og påvirker det meste.. energi, fordøyelse, hormoner, søvn, kroppstemperatur m.m. Det er i det hele tatt noe som griper inn på alle nivåer av livet, synes jeg. Til tross for dette må jeg si at humøret og livsinnstillingen til de jeg kjenner med sykdommen, er på et nivå langt høyere enn man skulle trodd.

      De beste hilsener til eldstesønnen! Og takk for fin kommentar! :)

  6. Jeg har mast siden slutten av 1990 tallet om å bli henvist til ernæringsfysiolog. Alle leger har nektet, fordi de forstår ikke hvorfor jeg skulle trenge det. (Jeg veier en del kilofor mye de senere 4-5 årene, og ser ikke ut som jeg sulter ihjel for å si det sånn..) Jeg har ikke vært direkte undervektig på noen år heller nå, og med det så ser legene ut til å konkludere med at jeg ikke trenger hjelp og veiledning i matveien. De hører jo ikke etter hva jeg sier!!!!!! Jeg sliter og trenger hjelp. Men klarer de å klore ned en henvisning på et papir? Neida, jeg får beskjed om å gå hjem og være «flink jente» og «gjøre det riktig.» Det at jeg har X antall diagnoser som påvirker fordøyelsessystemet, det har de rett og slett ikke kunnskap om. De benekter det rett og slett, de sier at det er ikke slik at pasienter med revmatisme eller me har fordøyelsesproblemer.

    Så jeg har selv tatt grep (måtte bare finne igjen «gutts» og livslyst igjen først), så nå skal jeg til ernæringsfysiolog. Privat. Som jeg betaler masse penger til. Men samme det, det er en med et godt rykte og jeg kan bestille der selv, trenger ikke henvisning. Så uten legers hjelp, igjen, så skal jeg til å gyve løs på et av mine meget plagsomme problemer, nemlig magen.

    Jeg gleder meg til at jeg kan fortelle at det går bedre med meg til legen, og legen sitter der i blårøyken og kan ikke ta æren for å ha hjulpet meg denne gangen heller. For det har jeg nemlig opplevd, at lege prøver å ta æren for andre helsearbeideres innsats. En skal jaggu være frisk for å være syk. Jeg gikk til psykolog en tid da jeg hadde vansker med å takle å miste familien min, og lege nektet å henvise meg til psykolog. Så ble jeg lei og gikk privat. Fikk time nesten litt for fort. Etter få timer gikk alt mye bedre, og dette kunne jeg fortelle legen. DA skulle legen ta æren for det som psykologen og jeg hadde gjort sammen(!!), fordi legen og jeg hadde jo også pratet litt! DA satte jeg hvitfrakken på den plasssen vedkommende fortjente å være på, og det var jumboplassen blant alle mennesker.

    Ellers er jeg glad du listet opp mange forslag som kan hjelpe trasig mage Lothiane, det glemte jeg å nevne i mitt forrige innlegg.

    Da jeg på alvor måtte prøve å hjelpe meg selv når magen ble så innmari vrang, så var det ikke lett å få oversikt over hva som kunne prøves ut. Det var nå dette vannet og denne fiberen alle mann og hesten maste om, og det funker ikke på meg. Men de som uttalte seg om at det hjelper stod hardt på at jeg drakk for lite vann, og jeg stod hardt på at det gjorde jeg ikke. Når jeg sa jeg drakk 0.5-0.8 liter vann pr brødskive, var de frekke nok til å ikke tro på meg.

    Et lite tips ellers som jeg kom på her på tampen, det er at på sommer og høst så finnes det mat som virker løsende på systemet på meg i alle fall, kanskje på andre også??? Jeg forspiste meg litt på melon her en førsommerkveld, og ble sittende halve natta på do med motsatt problem av forstoppelse! Da lærte jeg at melon inneholder en god del fiber og faktisk virker noe lakserende på sitt vis. En kvart melon var for meg skikkelig jalla jalla på badet i alle fall. Ellers så har jordbær samme effekt. Den har jeg tatt det roligere med, men 5 bær pr dag holder magen min i gang. Kiwi får jeg tak i året rundt, og sammen med biola så skal visstnok dette også virke bra, men dette har jeg ikke prøvd selv.

    Ha en god sommer videre, med magen i balanse. ;)

    Justina :)

    1. Hei Justina, takk for kommentarer! Ingen fare, her er det god plass, så du trenger ikke bekymre deg for «spamming». :D

      Men altså, så merkelig at du ikke kan få en henvisning til ernæringsfysiolog. Det burde da virkelig ikke være noe problem om du fikk litt starthjelp når du ønsker å gjøre noe med dine problemer. (Om en ernæringsfysiolog kan hjelpe er en annen ting, jeg har vært hos flere og det er igrunn veldig ulikt hva slags råd jeg har fått.) Jeg støtter din beslutning om å oppsøke en i det private og håper du får hjelp og støtte derfra! Lykke til!

      Melon, druer og plommer.. ja, kanskje frukt og grønt generelt – er sikkert med på å påvirke hvordan «systemet» virker. Men sikkert lurt å begrense litt, ja.. hehe… det motsatte problemet er jo heller ikke så gøy. Det virker som kroppen min er veldig enten eller…

      God sommer videre, til deg og! :D

  7. Uæææh..mener ikke å spamme ned her, men jeg glemte å nevne at vi nærmer oss jo plommesesongen! Sviskene er jo som deprimerte plommer, men plomme plump og fast i skinnet er heller ikke å forakte, de holder farten på fordøyelsen de også. Jeg håper på en fin høst med masse plommer. :)

    Klem Justina :)

  8. Haha, skal nok helt klart se deg i øynene igjen uten noen form for flauhet! Mageplager er et så kjent fenomen og diskuteres «heftig» her hjemme på en måte jeg neppe skal utbrodere for utenforstående. :-D

    Heldigvis for alskens remedier som hjelper! Selv har jeg noen Chlorella-tabletter jeg er veldig glad i som gjør at fordøyelsen ikke «stopper opp» når jeg er dårlig. Fordøyelsen min har nemlig en tendens til å bli svært mye tregere i dårligere perioder, og da er man jo raskt inne på en del interessante problemstillinger, som denne posten viser…

    God bedring og lykke til med bæsjinga! :-D *klem*

    1. Takk SerendipityCat, godt å høre du tålte blogginnlegget! ;)

      Chlorella ja.. det var et godt tips. Jeg måtte straks inn på iHerb og bestille en boks. :)

      Ellers enig i at fordøyelsen blir verre i dårligere perioder, og det utarter seg gjerne til en ond sirkel da fordøyelsesplagene virker som forverrer sykdommen generelt. Akk. :)

      Haha, takk for det og i like måte! ;)

  9. Dette er da ett så normalt samtaleemne at du må ikke skamme deg!
    Har lest deg i mange år i perioder, og slutter ikke etter dette ;)

    Jeg har også prøvd probiotika nå, og innbiller meg at det virker bittelitt…

    1. Takk for det, Støvkorn – godt å høre du ikke vil slutte å lese selv om jeg tar opp sånne emner! ;) Probiotika virker litt, ja.. og så Oxytarm synes jeg gjør mye. Det er igrunn det jeg bruker nå, utenom at jeg forsøker å spise sånn at det ikke «stopper opp». Og sånn går no’ dagan. :D

Kommentarer er stengt.