Bøker jeg har hørt

Jeg gikk fra å lese bøker til å høre bøker, for en tid tilbake. Det gjør meg ikke så sliten, og da kan jeg dessuten ha en bok på øret når jeg vasker opp/lager mat, eller gjør annet husarbeid. Det som også er fint med lydbøker er at jeg kan ha det helt mørkt, og likevel få lest. Jeg har ligget en del i sengen, med øyemasken på og lyttet meg gjennom spennende bøker.

Jeg tenkte ta en oppsummering av hvilke bøker jeg har hørt så langt i år. Mest for min egen del, men kanskje det kan være noe andre er interessert i også?

Shantaram – Gregory David Roberts
Dette er en mursteinsbok på nesten 1000 sider. (Jeg har nevnt den tidligere også.) Jeg brukte flere uker på den, mye fordi det er en bok jeg kjente at jeg måtte ha en pause fra innimellom. Det er ikke bare en historie, men inneholder også en del tanker og filosoferinger.

«Lin» flykter fra Australia til Bombay, etter å ha rømt fra et fengsel der han satt inne for bankran. Han blir kjent med flere mennesker der, blant annet en indisk mann som tar han med til foreldrenes landsby. Der bor de i et halvt år, Lin lærer å snakke Marathi, han får tilnavnet «Shantaram» (Man of God’s Peace) av moren til sin indiske venn. Senere reiser de tilbake til Bombay, Lin mister pengene sine og flytter inn i slummen. Der blir han tatt godt imot, og han åpner en klinikk for å hjelpe alle disse menneskene som ikke får noen hjelp andre steder. Etterhvert blir han en del av den kriminelle underverden, lærer å forfalske pass, jobber med pengevasking på svartebørsen og blir til og med del av en våpensmuglerbande som reiser til Afghanistan. I det hele tatt opplever Lin enormt mye på de cirka 10 årene han bor i India.

Historien bygger på forfatterens egne opplevelser, men akkurat hva som er sant og hva som er påhitt, er ikke godt å vite. Men boka er bra! Jeg ser fram til oppfølgeren. Jeg hørte boken lest inn av australske Humphrey Bower. Fantastisk innleser!

The Help – Kathryn Stockett
For en stund siden så jeg filmen, og skrøt av den her i bloggen. Jeg bestemte meg for å lese boka også, og angrer ikke på det. Filmen følger boka ganske bra, men det blir alltid mer utfyllende i en bok.

22-årige Skeeter har returnert til Jackson, Mississippi, etter 4 år på universitetet. Året er 1962. Skeeters jevnaldrende venninner er stort sett gift og har barn. Og alle har svart hushjelp. Hushjelpen gjør alt av husarbeid, matlaging og tar seg av barna. Mennene er selvfølgelig på jobb, mens husfruene møtes og spiller bridge og arrangerer veldedighetsball til inntekt for «de fattige barna i Afrika». På denne tiden omgås ikke svarte og hvite, bortsett fra når de møtes i jobbsammenheng. Hushjelpene er underbetalte og blir av mange svært dårlig behandlet. Skeeter blir nysgjerrig på hva disse svarte kvinnene tenker omkring arbeidet sitt, og begynner et farlig arbeid med å intervjue en av dem. Hun bestemmer seg for å skrive en bok, men må jobbe i hemmelighet. Blir de tatt er det farlig for dem begge

Fin bok, godt innlest (jeg hørte den på engelsk). Mye herlig humor og hovedpersoner til å bli glad i!

Eldvittnet – Lars Kepler (norsk tittel: Ildvitnet)
Lars Kepler er pseudonym for et forfatter-ektepar som skriver sammen. Jeg har tidligere lest Hypnotisøren og Paganinikontrakten. Eldvittnet hørte jeg innlest på svensk. Det var veldig ok, spesielt siden det er originalspråket. Jeg liker svensk! (Dessuten selges svenske bøker mye billigere enn når de er oversatt til norsk.)

En ung jente blir drept på en institusjon for jenter med «sosiale problemer». Senere finner man også kvinnen som jobbet der, drept på samme måte. En annen jente forsvinner, og alt peker på at hun er morderen. Politimannen Joona Linna blir interessert i saken, spesielt når alt ikke virker så opplagt som det først så ut.

Spennende historie! Jeg liker Kepler-bøkene, men de to foregående ble nesten for mye av det gode, for meg. De tok liksom aldri slutt og var til tider ganske så grusomme. Denne her virker mer «holdt i tømme», men er ikke noe mindre spennende for det. Jeg ser fram til flere Kepler-bøker!

3096 dagar – Natascha Kampusch
Denne lyttet jeg også til på svensk. Den var innlest for blinde/svaksynte. Innleseren virket noe uengasjert, og det ødela litt.

Historien om Natascha som ble kidnappet som 10-åring og holdt fanget i en kjeller, kjenner vel alle til. Hun greide å rømme etter åtte og et halvt år, da var året 2006. I 2011 kom historien i bokform med hennes egne ord.

Hun forteller om livet fram til kidnappingen, og om hvordan kidnappingen foregikk og om livet hennes i fangenskap. Det blir fortalt om mishandlingen, men også om dagliglivet. Kidnapperen blir beskrevet som en mann med en mørk og en lysere side. Natascha er opptatt av å få fram at ingen er bare onde. Hun forteller også om hvordan det var å endelig komme seg fri og tilbake til familien sin.

Natascha Kampusch virker svært reflektert, og jeg synes hun forklarer på en forståelig og god måte hvordan det å bli holdt fanget, mishandlet og truet gjennom mange år, skaper usynlige murer inni et menneske. Hun tar også for seg disse som stemplet henne med «Stockholm-syndromet», siden hun ikke fremstiller gjerningsmannen som kun et monster. Det er tydelig at hun har slitt i etterkant, fordi hun ikke har vært «nok offer» for mange mennesker. Når man ikke passer helt inn i offer-rollen, er det mange som snur om og kritiserer og anklager. Skal hun ikke selv få lov til å beskrive sitt liv og sine opplevelser, uten å bli tildelt et syndrom? Jeg synes dette var svært interessante tanker.

Svart himmel – Arnaldur Indridason (norsk tittel: Anger)
Denne islandske forfatteren har jeg lest de fleste bøkene av. Jeg liker dem godt, og synes det er spesielt interessant med handling fra Island. Et land vi er svært beslektet med, men som jeg likevel ikke kjenner særlig til. I de fleste bøkene til Indridason er det Erlendur Sveinsson som er helten; en godt voksen politietterforsker. Senere har forfatteren latt oss følge historiene gjennom øynene på noen av kollegene hans.

I denne boken er det politimannen Sigurdur Óli som er hovedperson. Han blir kontaktet av en kamerat, med spørsmål om å hjelpe et vennepar som har havnet i trøbbel. Det finnes foto av dem i en pinlig situasjon, og det blir truet med publisering om ikke de betaler penger. Sigurdur Óli besøker utpresseren, og overrasker en ukjent mann som er i ferd med å slå kvinnen ihjel. Mannen greier å stikke av, og kvinnen dør senere på sykehuset. Samtidig som Sigurdur etterforsker denne saken, blir han også kontaktet av en sliten alkoholiker med en trist historie om pedofili. I boken får vi også et innblikk i hvordan en del islendere lever langt over evne, med høye banklån og overklasselivsstil.

Det er en spennende bok, på den sedvanlige lavmælte måten Indridason pleier å skrive på. Dessverre var den svenske innleseren ikke så engasjerende å lytte til, men jeg likte boka likevel.

8 tanker på “Bøker jeg har hørt”

  1. Lydbøker minner meg om hørespill og dermed om tidligere tider. Hørespill krever full oppmerksomhet og gir en egen stemning, intenst og godt. Jeg har aldri hørt bøker som ren opplesing, tror jeg.

    1. Hørespill ja..! Det minner meg om barndommen. :)

      Bøker opplest kan være utrolig flott, men det avhenger av oppleseren. En dårlig/uengasjert oppleser gir ikke den helt store gleden av en bok, men heldigvis finnes det mange gode. Om du vil sjekke det ut så har i hvert bibliotekene et greit utvalg, så slipper du å betale.

    1. Ja, det er bra bøker!

      Lydbøker er en stor hjelp for meg. Jeg har alltid vært veldig glad i å lese, men nå orker jeg ikke å lese så mye som før. Da er det deilig å bare kunne ligge stille og høre at noen leser for meg. :)

Det er stengt for kommentarer.