Finn fram kniven, doktor!

Når jeg blar gjennom bloggen ser jeg at jeg stort sett enten blogger om ME-saken, eller om noe lavkarbogreier. Begge deler opptar meg naturlig nok i stor grad, men det får da være måte på da!

Derfor: Værsågod, et stykk klamt og personlig innlegg… om pupper! (NB: det vil handle om både lavkarbo og ME også, bare at du i tillegg får vite nære og personlige detaljer fra mitt liv. Oboy!)

Jeg vil ned i vekt, det har dere sikkert fått med dere. Jeg har tidligere fått påvist at jeg har insulinresisten, som er en ganske teit ting å ha. Det finnes ikke medisiner mot dette, i hvert fall vil ikke legen min gi meg noe. Eneste løsning er å gå ned i vekt, og sørge for at det man spiser ikke fører til forhøyning av blodsukkeret. Ergo lever jeg svært strengt lavkarbo, med et sted mellom 10 og 20 gram karbohydrater om dagen. Det vil si at jeg kan glemme å spise det som inneholder alle typer mel, samt det som inneholder stivelse. Jeg holder meg til grønnsaker som har vokst oppå jorda, samt egg, kjøtt og fisk. Og fett da. For å holde blodsukkeret jevnt lavt er det lurt å bytte ut karbohydratene med fett. Det høres sikkert rart ut, men er ganske logisk hvis man først setter seg inn i det. Det ideelle er å få i seg max 5 % kh, 15-25 % proteiner og resten fett.

Nå er det omtrent et år siden jeg begynte med lavkarbo, og det har fungert ganske fint. Jeg trives med maten og koser meg med det jeg kan spise. Det er ikke så forferdelig vanskelig å holde seg unna karbohydrater. Jeg har jo smakt dem i store mengder før – jeg vet hva de smaker (stort sett godt!), men også hva faenskap de gjør i kroppen. Det frister meg lite. For å være ærlig har jeg nok blitt litt fanatisk. Nå synes jeg det er ganske ekkelt når folk spiser søtsaker og kake. Det synes jeg at jeg må få lov til å synes, når de synes det er ekkelt at jeg spiser fett.

For her går det i seterrømme, kokosolje, vanlig smør og alt annet som smaker godt. Men altså ikke sukker.

Blodsukkeret har jeg stort sett greid å stabilisere. Hos legen er testene fine og han er fornøyd. Det er derimot ikke jeg. Vekta rører nemlig nesten ikke på seg. Det var en stund jeg hadde gått ned nærmere 10 kg, men der har det langsomt sklidd på seg noen kg igjen. Alt i alt er jeg på minus 5-6 kg i løpet av 2 år. Det er pokker’n ikke mye, i hvert fall ikke sett i forhold til hvor mye jobb det har vært å legge om kostholdet. Andre raser ned i vekt og påstår de aldri blir sultne lenger. Jeg har sett flere som sier de bare spiser én gang om dagen. Jøss da. Her er kroppen som en klokke. Når det har gått 3-4 timer så vil den ha mat, samme hvor lavkarbo jeg lever. Får den ikke mat blir den først grinete, så trår den til med å bli slapp og dårlig. Det er ingen spesielt god følelse, så da må blodsukkeret opp ved å gi kroppen noe å tygge på.

For noen dager siden var jeg hos en spesialist og forhørte meg om muligheten for å få innvilget operasjon for brystreduksjon. Ettersom bh-størrelsen min for lengst har overskredet det som er kult å ha og sikkert kunne huset en middels stor landsby…

…har jeg jobbet med meg selv og kommet fram til at jeg skal tørre å legge meg under kniven.

Men neida. For å få en slik operasjon må jeg ned i vekt. Er man ikke innenfor grensene satt av Rikshospitalet, så får man heller ikke lov til å bli operert på Statens regning. Mange tror at dette er fordi man ved å gå ned i vekt også vil minske bryststørrelsen. Det var ikke forklaringen jeg fikk; det handlet visst mest om sikkerhet i forhold til en operasjon. Greit nok, jeg skjønner at de må ha regler – det er bare kjipt når jeg sliter så innmari med å gå ned i vekt. Med den sykdommen jeg har så er det ikke bare-bare å øke aktivitetsnivået heller. Livet med ME består av å balansere på en knivsegg hver dag i forhold til å ikke være for aktiv. Gjør man mer enn kroppen tåler, kan man ende opp med en mye sterkere grad av ME enn man i utgangspunktet hadde. Det er garantert ingen ønskesituasjon!

Men jeg VIL ha denne operasjonen, så jeg gir meg ikke med en gang. Nakke, skuldre og rygg klager, og jeg klarer ikke å gå med bh en hel dag uten at det gjør så vondt at jeg nesten griner.

Forrige dagen fant jeg fram til et nettsted kalt diett.no. Der opprettet jeg en gratis konto, og har siden vært opptatt med å registrere matinntak og aktivitet. Og der fant jeg ut noe snodig. Kroppen min er altså så viselig anlagt at den sier fra at den er sulten inntil den har fått i seg det antall kalorier jeg, ifølge denne siden, bruker hver dag. Ganske nøyaktig. Så da er det kanskje ikke så merkelig at jeg ikke har gått ned – for selv på lavkarbo må man vel holde seg under et visst antall kcal per dag, sett i forhold til forbrenning. Det høres også logisk ut, synes jeg.

Så – nå er jeg i gang med å forsøke å innta et par-tre hundre kcal mindre per dag enn det jeg bruker. Det er faktisk ikke så enkelt når jeg samtidig skal unngå karbohydrater.

Men målet står så klart og tydelig for meg, at dette må jeg bare få til! Tenk å kunne gå på H&M og kjøpe noe sånt:

Wish me luck. :)

20 tanker på “Finn fram kniven, doktor!”

  1. Heia,heia Lothiane:) !
    Du skal se at plutselig en dag så løsner det og du raser ned i vekt som du jammen meg fortjener (*eg sier ikke at du trenger det..*) -alt ordner seg for snille jenter,vet du ;)
    Beste hilsen
    Lilljekonvall <3

  2. Du, det med insulinresistens……det har jeg også. Og legen min skriver ut Metformin til meg, som gjør at insulinet virker bedre. Jeg tar 1 tabl før hvert hovedmåltid. I praksis betyr det kanskje bare 2 tabl pr dag, men det har sin virkning. Jeg må spise litt mer enn 1/2 brødskive når jeg tar dem, for i startfasen får jeg alltid «metformin-bæsj», som er skikkelige magekramper ledsaget av diare. Men etter en tilvenning på noen døgn, går det problemfritt med de symptomene, de forsvinner. Jeg er litt av og på disse tablettene, da jeg i perioder ikike klarer å spise fast føde i det hele tatt.

    Hvis det ikke har vært noe tema, tror jeg at jeg ville spurt legen om å få resept på slike tabletter. Det er jo vanskelig nok for en som ikke kan beine i veg og jogge for å miste vekt så alt som ka hjelpe kroppen, slik som disse pillene som gjør at kroppen lettere gjør seg nytte av det insulinet som produseres, og som gjør at karbsene kommer inn i cellene og blir forbrent, alt som kan hjelpe er jo positivt. :)

    Klemm :)

  3. En annen ting jeg kommer på, selvsagt etter jeg har sendt forrige post på bloggen din, he he, det er at jeg føler meg mer vel når jeg tar Metformin. Kroppen er roligere, og jeg slipper diverse symptomer som lavt blodsukker (har målt det til 1,7) og skjelvinger, som jeg opplever når jeg ikke tar Metformin. Jeg opplever at kroppen slår seg mer til ro etter måltidene, isteden for å jage veldig opp og ned med dette blodsukkeret. Det er det godt å slippe. Det er for meg energi spart, og det er bra.

  4. Jeg ønsker deg virkelig lykke til med dette!
    Jeg slet med mye av de samme problemene; dårlig rygg, vond nakke, vonde skuldre (skuldrene mine har fremdeles små «hakk» etter der bh-stroppene var), så for noen år siden gikk jeg gjennom en brystreduksjon. De fjernet over to og en halv kg pupp. Og fy søren så godt det var etterpå… (dvs, ikke rett etter da, det sier seg jo selv). Jeg har iallfall ikke angret et sekund. Selv om jeg fremdeles har noen kg ekstra er jeg så utrolig mye mer fornøyd med kroppen min nå. Og det er kroppen min også.

    Og så gøy det var når jeg sommeren etter kunne gå inn på H&M, og etter kun 5 min hadde funnet to forskjellige bikineier som passet!!

  5. Takk Liljekonvall! :D Håper du har rett, jeg ser veldig fram til at det eventuelt løsner, altså. :)

    Justina: Takk for fin kommentar! Legen min vil ikke skrive ut Metformin til meg. Han sier at så lenge jeg ikke har prøver som viser for mye av et eller annet i blodet, så skal jeg ikke ha disse pillene. Men nå skal jeg forhåpentligvis til en enkrinolog (eller hva det heter), og da skal jeg høre med ham. For jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke kan få prøve dem i hvert fall! Høres ut som det er til hjelp for deg, det er bra du har en lege som lar deg få dem! *klem*

    Trine: Hei og velkommen hit! Så godt å høre du fikk så god hjelp av operasjonen – jeg kan sikkert fjerne omtrent det samme… legen sa i hvert fall at hvis jeg først går ned disse kiloene, så kan de fjerne godt over halvparten av det jeg bærer på. Det høres ut som en fantastisk lettelse, bokstavelig talt. :D Skjønner godt du ikke angrer, det er virkelig tungt å bære på. Og for en herlig opplevelse å kunne handle på H&M! :D

  6. SerendipityCat; du snek deg unna radaren… men tusen takk til deg og! Jeg har i hvert fall motivasjon så det holder nå… dette VIL jeg bare få til. :)

  7. Lykke til kjære kusine! Kjenner noen som har tatt en slik operasjon, og fikk mye mindre plager med rygg og nakke, så jeg håper for og med deg!!! Du kan forresten få sende litt pupper over til meg :D

  8. Hei søte fine løvekusine (som jeg skal svare på mailen til ganske snart!) :D
    Takk skal du ha, jeg håper å få til dette her… og jeg deler gjerne puppene mine med deg… hahahahaha! (det ble litt feil, muligens… *fnis*)

  9. Hahah, jeg tar også gjerne litt «rest-pupp» hvis du har å dele ut!! :-D

    Selv om ryggen min egentlig er gåen nok fra før. Men det blir jo sånn at man lurer på hvordan det ville ha være om man var på «den andre siden», enten man er stor eller liten fra før! :-D

  10. Hei Skatten min! :)
    Joda, du kan sikkert få litt du og, føler jeg har nok til å dele med flere.
    Det er nok riktig, vi er vel sånn laget at vi lurer på hvordan det er å være helt motsatt av hva vi er, kanskje? Jeg har for eksempel ikke peiling på hvordan det er å være liten og nett. Det virker veldig fint sett herfra. :)

  11. Vet du, jeg heier masse på deg! Er selv ute etter bryst reduksjon, får jeg som deg har enorme mengder på brystkassa som er tunge som fy. Jeg har og fått beskjed om å gå ned i vekt, og har ca 15kg igjen før målet er nått.. Jeg har allerede gått ned 14kg, brystene mine er kanskje pittelitt mindre men ikke på langt nær nok, og det er her problemet begynner.. Jo mer jeg går ned jo mer henger puppene. Huden blir liksom sykt løs, og når de slippes fri så henger de milevis ned.. Prøvde å høre med legen om det ikke gikk ann å ha litt slingringsmonn på vekta men neida, det må jeg leve med til jeg når det fastsatte vektkravet.. Skulle vært like billig å enkelt å få mindre pupper som det er å få silikon spør du meg!

  12. Sissel: Åh så leit å høre du sliter med det samme! Forhørte meg om pris på operasjon hvis man betaler selv. 32.000 fikk jeg høre. Jeg vet ikke hva man betaler for silikon, men det er vel ikke billig det heller? Men når man har mye pupp så er det et ganske stort inngrep det er snakk om, der de må skjære gjennom nerver og blodårer og diverse. Så det er ikke bare-bare, ifølge spesialisten jeg var hos.

    Jeg opplever som deg at jeg ikke går ned i bh-str hvis jeg går ned i vekt, og det har jeg også fått forklaring på… har man alltid hatt ganske store så har man så mye kjertler inni der – og de får man ikke slanka bort. Jeg blir også bare slappere og det er jo ikke akkurat stilig.

    Lykke til, Sissel! Du har jo vært fantastisk flink som har gått ned så mye! Håper virkelig du når målet ditt og får operasjonen. Det er deg vel unt!

  13. Lykke til, både med vekttapet og operasjonen!

    Selv er jeg visst omtrent motsatt av deg; trenger ikke ta av vekt, har knøttsmå pupper og må holde meg til mye karbo i dietten pga. migrener. Høres kanskje rart ut for andre, men for enkelte virker det utrolig bra. Men tro ikke at det betyr at jeg lever på kake og søtsaker! Neida, slikt stortrives faktisk migrenene på, så det må jeg holde meg unna. Sikkert ikke skadelig for vekten heller, men uansett diett virker det utrolig vanskelig å slanke seg, til tross for at det er utrolig enkelig i teorien.

    Og bare sånn apropos; finanskrisen har ført til at silikon er på billigsalg i Los Angeles. Siste prisen jeg så var rundtom $2500. Men det frister likevel ikke, tvert om høres det ganske creepy ut!

  14. Marina: Åh sorry altså, jeg har jo ikke svart på kommentaren din. :(
    Det du skriver viser jo bare hvor forskjellige vi er og at en type kostholdsråd ikke passer for alle. Kan tenke meg sukker gjør ting verre i forhold til migrene (også), men heldigvis finnes det mange sunne måter å få i seg karbohydrater på også. :)

    Slanking er mye vanskeligere i praksis, ja… og det tror jeg er fordi det er så mye som kan bli tulla til i en kropp. Hormonkrøll og ting som ikke virker som det skal. Det gjelder å finne fram til det som virker best, samtidig som det går an å leve sånn i lengden. Jeg leter stadig etter «min» diett.

    Hehe, billig silikon… nuvel, de som ønsker det kan jo gjøre et kupp nå. Ellers synes jeg det er fint at folk er forskjellige, jeg da. :)

Det er stengt for kommentarer.