Det har nettopp vært en ME-konferanse i Tromsø. En konferanse med et ganske omstridt program. Jeg var ikke der, selv om jeg på forhånd var litt fristet av tanken. Heldigvis var Maria fra bloggen Marias Metode der! Maria er, for den som ikke vet det, både lege og ME-pasient. Jeg føler det gir henne et ganske unikt ståsted når det gjelder å uttale seg om alt som har med ME å gjøre. Forhåpentligvis blir hun tatt mer på alvor av andre leger, og ellers andre som gjerne stiller seg skeptiske til “sinte ME-pasienter”. Det er nemlig slik vi blir sett av mange – fordi vi protesterer og sier fra når vi føler oss dårlig behandlet.
Maria var altså i Tromsø, og hun har blogget sine inntrykk fra konferansen. Det er svært interessant og vel verdt å lese. Dessverre er det nokså skuffende lesing også, men det er ikke Marias feil.
Referat fra dag 1: Hva vi ikke vet…
Referat fra dag 2: Hva vi vet…
Kort oppsummert virker det som det er lite kjennskap til utenlandsk forskning blant foredragsholderne på UNN-konferansen. De virker ei heller spesielt interesserte i det som skjer i utlandet, men desto mer overbevist om at dr. Wyllers egen teori er den rette – selv om denne ikke henger på greip i forhold til alle de fysiske funnene man har funnet i forskningsverdenen utenfor Norge.
Jeg er svært skuffet over det som kommer fram om konferansen. På forhånd ble de ansvarlige for det faglige innholdet anmeldt til Rådet for legeetikk på grunn av programmet. Der fikk nemlig Lightning Process svært stor plass, til tross for at det er en metode som ikke er vitenskapelig dokumentert.
Og hvis noen ennå ikke har forstått hvorfor mange er så skeptiske til LP-behandling, så kan kanskje denne artikkelen hos ME Nytt være oppklarende: LP og helbredelse av homofile.
